Édouard Lartet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Édouard Lartet
Pierced rod from - Magdalenian - Former collection of Laret – Muséum de Toulouse

Édouard Armand Lartet (født 15. april 1801 i Castelnau-Barbarens, død 28. januar 1871 i Seissan) var en fransk dommer, geolog og arkeolog. Han var far til Louis Lartet.

Lartet stammet fra en sørfransk godseierslekt. Etter å ha studert juss og en kortere tid ha praktisert som advokat vendte han tilbake til godset sitt og ble privat forsker på omtrent samme vilkår som den samtidige Charles Darwin. Lartet er den ledende skikkelsen innen den tidlige paleolitiske forskningen, en dommer som hadde begynt å vie seg til paleontologi og understreket offentlig viktigheten av Boucher de Perthes oppdagelser. I 1836 gjorde han et sensasjonelt funn av en fossil menneskeape, Pliopithecus i departementet Gers i Sør-Frankrike. Med støtte fra den engelske bankmannen Henry Christy begynte han i 1863 å utforske grotter og boplasser i Dordogne, noe som viste ham at de eldste menneskene hadde levd samtidig med mammuter, hulebjørner og ullen nesehorn. I 1864 fant han i grotten La Madeleine den berømte tegningen av en mammut på et elfenbeinsstykke. Undersøkelsene ble offentliggjort i 1875 i Reliquiæ aquitanicæ etter at både Lartet og Christys hadde død. I 1869 ble han professor i paleontologi ved Muséum d'histoire naturelle.[1]

Han forstod raskt at paleolitikum ikke var bare en fase i menneskelighetens historie, men en hel rekke utviklingsfaser som kunne skilles fra hverandre ved de artefakter og forhistoriske dyr som forekom under dem. Han ville ha en klassifikasjon etter paleontologiske kriterier og skilte på fire tidsaldrer.

Etter hvert innså han at de siste to periodene ikke kunne skilles ad i tid. Funnplassen i Le Moustier förklarades være typisk for en nykonstruert hulebjørns- og mammutperiode. Til Lartets tre perioder føyet Félix Garrigou en enda eldre flodhestperiode, da menneskene i hovedsak hadde bodd ute i det frie.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Carlquist, Gunnar red.,  (1933). Svensk uppslagsbok. Bd 16, s. 982. Svensk Uppslagsbok AB, Malmö.
  2. ^ Trigger 1993, s. 120

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]