Muséum national d’histoire naturelle

Muséum national d’histoire naturelle
Plassering		Jardin des Plantes
Etablert		10. jun. 1793
Åpnet		10. juni 1793
Årlig besøkstall		1 900 000
Årsverk		1 692 (2017)
17 nummererte markører 1 = Institute of Mineralogy, Materials Physics and Cosmochemistry 2 = Station d'Ecologie Expérimentale de Moulis 3 = Archéozoologie et Archéobotanique 4 = Biologie des Organismes et Écosystèmes Aquatiques 5 = Centre Alexandre Koyré 6 = Centre for Ecology and Conservation Sciences 7 = Evolution des Régulations Endocriniennes 8 = Laboratoire de Minéralogie & Cosmochimie du Muséum 9 = Institut de Systématique, Évolution, Biodiversité 10 = Communication Molecules and Adapation of Micro-organisms 11 = Physiologie de la Reproduction et des Comportements 12 = Adaptative Mechanisms & Evolution 13 = Station expérimentale du Museum nationale d'histoire naturelle en République centrafricaine 14 = Bibliothèque centrale du Muséum national d'Histoire naturelle de Paris 15 = Jardin des Plantes 16 = Galerie de Paléontologie et d'Anatomie comparée 17 = Gallery of Mineralogy and Geology Muséum national d'histoire naturelle 48°50′32″N 2°21′22″Ø
Nettsted		https://www.mnhn.fr/
Muséum national d’histoire naturelle på Commons

Fossil av Arsinoitherium zitteli

Muséum national d'histoire naturelle (MNHN) er Frankrikes naturhistoriske riksmuseum. Museet ligger i Jardin des Plantes i Paris.

Museet er også en forsknings- og utdannelsesinstitusjon for biologi og geovitenskaper, med fagområdene zoologi, botanikk, geologi og paleontologi, og avledede disipliner som for eksempel økologi.

Museet ble grunnlagt 10. juni 1793, under Den franske revolusjonen, samtidig med Louvre. men de eldste deler går tillbake til anlegningen av Jardin des Plantes i 1635. Museet består i dag av 12 deler fordelt ut over Frankrike, derav tre i Paris.

Museets naturhistoriske samlinger er nå (2009) verdens tredje største, etter samlingene til National Museum of Natural History ved Smithsonian Institution i Washington, DC og Londons Natural History Museum. Samlingene omfatter blant annet 40 millioner insekter, åtte millioner blomsterplanter og syv millioner andre planter, alger og sopper (kryptogamer).

Fra det ble grunnlagt og i lang tid fremover var museet verdens viktigste naturforsknings- og utdannelsesinstitutt, og dets lærestoler var besatt av de mest betydelige biologer og naturvitenskapsfolk.

Museet har om lag 2350 ansatte inkludert 600 forskere.

• 
  The Royal Garden of Medicinal Plants in 1636
• 
  Statue of Georges-Louis Leclerc, Comte de Buffon in the formal garden
• 
  Buffon's "Natural History" (1763)
• 
  The museum's seal, designed in 1793, illustrates the three realms of Nature, Collective work, and the French Revolution.

Tilknyttede institusjoner

• Jardin des Plantes i Paris
• Zoo de Vincennes i Bois de Vincennes i Paris
• Musée de l'Homme, Paris
• Grande galerie de l'évolution, Paris
• Galerie de Minéralogie et de Géologie, Paris
• Galerie de Paléontologie et d'Anatomie Comparée, Paris
• Ménagerie du Jardin des Plantes, Paris
• Arboretum de Chèvreloup i Rocquencourt
• Parc zoologique de Clères
• Musée de la mer-Station maritime i Dinard
• Station de biologie marine i Concarneau
• Parc zoologique de la Haute-Touche i Obterre
• Musée du site de l'abri Pataud i Les Eyzies-de-Tayac-Sireuil
• Jardin botanique alpin La Jaÿsinia i Samoëns
• Jardin botanique exotique du Val Rameh i Menton
• Laboratoire d'écologie générale i Brunoy

Berømte professorer

Mange berømte professorer har undervist ved Muséum national d'histoire naturelle. Her et kronologisk sortert utvalg av dem:

• Louis Jean-Marie Daubenton (1793–1800, mineralogi, første direktør)
• René Desfontaines (1793–1833, museumsbotanikk)
• Antoine-François Fourcroy (1793–1809, allmenn kjemi)
• Antoine Laurent de Jussieu (1793–1826, feltbotanikk)
• Jean-Baptiste de Lamarck (1793–1829, zoologi: insekter, ormer, mikroorganismer)
• Étienne Geoffroy Saint-Hilaire (1793–1794 Virveldyrzoologi, 1794–1841 zoologi: Pattedyr og fugler)
• André Thouin (1793–1824, «Culture» – åker- og hagebruk)
• Lacépède (1795–1825, zoologi: reptiler og fisker)
• Déodat Gratet de Dolomieu (1800–1802, mineralogi)
• Georges Cuvier (1802–1832, dyreanatomi)
• Louis-Nicolas Vauquelin (1804–1830, «Arts chimiques»)
• André Marie Constant Duméril (1825–1857, zoologi: Reptiler og fisker)
• Adrien de Jussieu (1826–1853, feltbotanikk)
• Michel Eugène Chevreul (1830–1850, «Arts chimiques»)
• Pierre André Latreille (1830–1833, krepsdyrs, edderkoppdyrs og insekters eller leddyrs naturhistorie)
• Henri Marie Ducrotay de Blainville (1830–1832, bløtdyrs, ormers og zoofyters naturhistorie, 1832–1850 sammenlignende anatomi)
• Achille Valenciennes (1832–1865, bløtdyrs, ormers og zoofyters naturhistorie)
• Adolphe Brongniart (1833–1857 museumsbotanikk, 1857–1874 botanikk og plantefysiologi, 1874–76 botanikk, organografi og plantefysiologi)
• Frédéric Cuvier (1837–1838, sammenlignende fysiologi)
• Henri Milne Edwards (1841–1862, krepsdyrs, edderkoppdyrs og insekters eller leddyrs naturhistorie)
• Isidore Geoffroy Saint-Hilaire (1841–1861, zoologi: Pattedyr og fugler)
• Edmond Frémy (1850–1892, [anvendt og organisk kjemi)
• Auguste Duméril (1857–1870, zoologi: Reptiler og fisker)
• Henri Milne Edwards (1862–1876, zoologi: Pattedyr og fugler)
• Claude Bernard (1868–1879, allmenn fysiologi)
• Paul Gervais (1868–1879, sammenlignende anatomi)
• Léon Vaillant (1875–1901, zoologi: Reptiler og fisker)
• Alfred Des Cloizeaux (1876–1892, mineralogi)
• Alphonse Milne-Edwards (1876–1900, zoologi: Pattedyr og fugler)
• Henri Becquerel (1892–1908, anvendt fysikk og naturvitenskap)
• Alfred Lacroix (1893–1936, mineralogi)
• Jean Becquerel (1909–1948, anvendt fysikk og naturvitenskap)
• Pierre Flourens (1932–1938 menneskelig anatomi, 1938–1967 sammenlignende fysiologi, direktør 1956/57)
• André Aubréville (1958–1968, fanerogamer)
• Jean Dorst (siden 1964, zoologi: Pattedyr og fugler)
• Yves Coppens (1980–1983, antropologi)

Eksterne lenker

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Muséum national d'histoire naturelle – kategori av bilder, video eller lyd på Commons