Åsnes Glassverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Åsnes glassverk eller Aasnæs glasværk ble grunnlagt av J. C. Vogelsang og W. Schilliås i 1813Sjøåsen i det som ble Beitstad kommune og senere Namdalseid kommune. Verket var i drift til 1881.

Historie[rediger | rediger kilde]

Vogelsang kjøpte ut Schilliås og ble eneeier av verket fra 1820. J.C.Vogelsang døde i 1821 og glassverket ble i 1822 solgt på auksjon til hans nevø Christian Gotlieb Vogelsang, som hadde vært verkets bestyrer siden 1817. Fra høsten 1823 ble handelshuset Herman Hoë & Co i Trondheim medeiere i verket. I 1853 solgte Hoë&Co sin halvdel tilbake til Vogelsang. Vogelsang solgte i 1855 hele verket til et partisientskap fra Bergen, bestående av Ole Nicolai Løberg og brødrene Ludvig og Christian Gerhard Ameln. Løberg solgte i 1859 sin andel til Ludvig Ameln som også overtok sin brors andel og ble dermed eneeier av verket. Ludvig Ameln klarte ikke betjene sin gjeld og i 1862 ble verket solgt på auksjon tilbake til Vogelsang som eide og drev det frem til sin død i 1865. Verket ble arvet av Vogelsangs kone, Birgitte, som eide det frem til sin død i 1868. Verket gikk så i arv til Birgittes datter Marie Berg, gift med kjøpmann Johan Berg. John Berg gikk konkurs i 1879, og verket ble drevet i noen år av Marie, for boets regning. Produksjonen ble stanset i 1881 og i 1883 ble verket solgt på auksjon.

Verkets produksjon kan deles i to perioder. Den første perioden varte fra 1815 til 1849. Da ble det produsert vindusglass av typen taffel og lærgerglass og en mengde småglass i form av apotekerglass, bruksglass og prydglass. Fra 1850 ble produksjonen lagt om og bestod fra da av hovedsakelig av flasker og glasskavl til fiskegarn, i tillegg til en liten produksjon av apotekerglass.

Da Aasnæs glasværk hadde sin storhetstid arbeidet det mange glassblåsere der. Disse kom blant annet fra glassverkØstlandet, Sverige og Tyskland. Folk i bygda ble indirekte sysselsatt i form av vedsanking til de store smelteovnene på verket. På 1870-tallet var det mangel på brennved i hele landet og man begynte å benytte seg av torv. Fra 1876 ble ovnene bygget om til regenerativ fyring, og man startet å fyre med torv fra omkringliggende torvmyrer. Den store, kostbare ombyggingen var en av årsakene til Johan Bergs konkurs.

Hovedhuset på glassverket ble bygd i 1840 og står fremdeles på eiendommen.

Det var på 2000-tallet også et nytt foretak med navnet Aasnæs glassverk lokalisert på området. Hovedhuset ble i dag brukt til gjestebud og arrangement av ulike slag og det ble produsert smykker, lamper og pyntegjenstander i form av fusing. Gården ble solgt i 2018.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]