Ådring

Ådring er en maleteknikk innen faget dekorasjonsmaling. Teknikken går ut på å male et mønster som likner et naturlig tre; treets årringer fremheves. Vanligvis maler man på vanlige, billige treslag som furu og gran, og det malte sluttresultat likner edle treslag som eik, ask, bjørk eller importert materiale som nøttetre og mahogny.

Historie[rediger | rediger kilde]

De eldste kjente eksempler på ådring er funnet på 4 000 år gamle egyptiske sarkofager. Teknikken kom til Sverige ved innredning av kirker i middelalderen. I barokken omkring år 1700 ble mahognyimitasjoner utbredt over hele landet, og på 1800-tallet ble ådring svært vanlig både i Sverige og Norge. Særlig var eikeimitasjonene vanlige på slutten av 1800-tallet.

Ådring var særlig utbredt i Norge og Sverige i siste halvdel av 1800-tallet. Teknikken ble brukt på møbler og interiørdetaljer som dører, trapper, gulv og gerikter omkring dører og vinduer. På denne tiden var ådring en teknikk alle profesjonelle malere måtte kunne.

I dag mestres ådring kun av håndverkere som har spesialisert seg innen antikvariske malerteknikker. Teknikken er nødvendig når antikvariske bygninger skal restaureres og vedlikeholdes.

Fremstilling[rediger | rediger kilde]

Ådringsmønsteret tar utgangspunkt i anatomien til ulike treslag, og tremønsteret som vert skapt ved tangential-, radialsnitt eller skjering av finér. Mønsteret bør også tilpasses vanlige dimensjoner på planker.

Ådringsmønsteret males med ulike spesialpensler på en grunning i lysere farge.

Enkelte dekorasjonsmalere har utviklet mønsteret til fri ådring, uavhengig av farge og utseende til kjent treslag.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Pontus Tunander: Dekorativ målning / Marmorering, ådring, schablonmålning, Ica Bokförlag, 1993/1996, ISBN 91-534-1584-1

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Digitalkopier av bøker om ådring og andre tradisjonelle maleteknikker[rediger | rediger kilde]