«Wohl Herr in Gottes Namen»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Wohl Herr in Gottes Namen»
Karriere
LandDanmark-Norge
SkipstypeStorskip av type gallion
Bygget ved Bremerholms orlogsverft i København
Operativ1570
SkjebneUtgått i 1594
Tekniske data
Deplasement2200 tonn

«Wohl Herr in Gottes Namen» var ett av tre større krigsskip bygget for den dansk-norske konge Frederik II under den nordiske sjuårskrigen 1563-1573. Ingen av de tre skipene kom i kamp. Det første var tredekkeren «Fortuna» og det siste var den norskbygde «St. Oluf». Nederlagene mot svenskene under krigen og behovet for meget sterke admiralskip med størst mulig besetning og så sterk bestykning som mulig tvang Frederik II til å beordre bygging av meget store fartøyer, med over to tusen tonn deplasement.

«Wohl Herr in Gottes Namen»[rediger | rediger kilde]

Av de tre storskipene som var levert i 1567-1573, er skipet med det tyske navnet, av og til skrevet som «Wohler in Gottes Namen», det minste kjente for ettertiden, utover det spesielle navnet som var kongens påfunn. I april 1570, da skipet var klart, foreslo Rikshovmester Peder Oxe navnet «Marie», men kongen befalte at det skulle ha navnet «Wohl Herr in Gottes Namen»[1], som er tysk for «Den gode herren i himmelens navn».

Lite er kjent om dette storskipet til forskjell fra de samtidige «St. Oluf» og «Fortuna», utover opplysninger om at det hadde flere ganger blitt reparert, blant annet under et besøk i Norge under årene 1576-1579. Det var bygd i det kongelige verftet på Bremerholm. Fra april 1568 er dokumenter om kjøp av tømmeret til et stort skip under bygging i verftet bevart for ettertiden. Man vet ikke om det kan være «Wohl Herr in Gottes Namen», men listen over tømmeret er oppgitt til 1000 planker, 200 bjelker, små og store, de store på lengden 36 fot, 100 stykker barkholter, 100 stykker bovholter og stødholter. Alt dette kom fra norske skoger.[1] Man vet ikke hvilket fotmål som var i bruk, men om wasseralen på 55 cm var brukt under byggingen, kan det være 22,5 cm per fot. De store bjelkene kunne være over åtte meter lange uansett hvilken fotmål var brukt.

I 1591 skulle skipet repareres igjen, og et dokument for anskaffelse av tømmeret til dette arbeidet har blitt bevart fra august 1591. Verftets tømmermenn skulle hente tømmer fra Norge (Lister len, Nedenes len, Båhuslen), Blekinge og Halland; 540 planker, 18 barkholter, 125 knær, 84 slagtønner, to kjølsvin, hver på 25 alen, 18 bjelker på hele 25 alen og 24 andre bjelker. Målene i dokumentet fra 1591 er sannsynligvis er oppgitt i wasseralen, og det er mulig å gjette seg fram til bredden på «Wohl Herr in Gottes Namen». En alen utgjør to fot, ved å bruke det sjællandske fotmålet (0,316 m/316,28 mm) på den største bredden har man 45 fot eller 14,22 meter. De to kjølsvinene satt sammen gir en lengde på 28,44 meter.[2] Bredden på «Wohl Herr in Gottes Namen» er dermed litt mindre enn bredden på «Fortuna», oppgitt til 14,4 meter for ettertiden.

I likhet med de to andre storskipene fikk ikke «Wohl Herr in Gottes Namen» en aktiv karriere i den dansk-norske flåten. De var altfor store for en alminnelig kjølhaling, og vedlikeholdet var kostbart. Ofte måtte skipene gjennomgå omfattende reparasjoner, blant annet i Båhuslen. «Wohl Herr in Gottes Namen» ble satt i reserven i 1583, og knapt ti år senere så engelskmannen Morison et «vrak» (the carcass) under navnet «Wolhiere». Samme år ble det nye skipet «Herkules» på 800 tonn sjøsatt i Båhuslen, og sendt til København med utrustning tatt fra «Wolher».[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Barfod, s. 268
  2. ^ Probst, s. 36
  3. ^ Probst, s. 61

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jørgen H. Barfod: Den danske flådes historie 1533-1588: Christian 3.s flåde 1995 ISBN 87-00-24526-7
  • Niels M. Probst: Den danske flådes historie 1588-1660: Christian 4.s flåde 1996 ISBN 87-00-28586-2

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]