Barkholt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Barkholt er den tekniske betegnelsen på en hudplanke som er tykkere enn de tilliggende plankene i et sjøfartøys bordkledning på skroget. Hudplanken er gjerne plassert i fribordet der skipet er bredest i tverrsnittet, og har eksistert siden antikken for over 2000 år siden.

En av de første bevisene på bruk av barkholt som forsterkning av skroget, er sett på en vase fra 500-tallet f.Kr som viser et lite gresk handelsskip. Barkholtet fungerer dels som sliteflate når fartøyet ligger fortøyet mot kai eller bolverk. Det første arkeologiske beviset på dette er fra Kyrenia-vraket som har blitt datert til ca. 300 f.Kr. På den intakte bordkledningen var den tolvte bordgangen et barkholt over dobbelt så tykk som gjennomsnittet.

Balkholtet kom med kravellbyggingen til Skandinavia deriblant Norge der betegnelsen ble benyttet for én eller en rad kraftige planker eller bjelker brukt som ytterkledning på skipssiden rett ut for eller like under et dekk. I norske kilder støttet man på både enkelte og dobbelte barkholt, som trolig går på den aktuelle tykkelsen. I den dansk-norske trelastforordningen den 2. september 1628 var det forholdsbestemt på 6-8 tommer i tykkelse og 15 tommer i bredde på et barkholt.