«Tre Kronor» (1599)
| «Tre Kronor» | |||
|---|---|---|---|
| Karriere | |||
| Land | Sverige | ||
| Skipstype | Gallion, storskip/mellomskip | ||
| Bygget | ved | ||
| Operativ | Erobret ved Stäfle i Kalmarsund. | ||
| Skjebne | Utgått 1626 | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 700 tonn | ||
| Bestykning | 22-40 kanoner | ||
| Mannskap | 96 sjømann og 200 krigsfolk | ||
«Tre Kronor» var et polsk skip med et tysk navn, «Weisse Adler» som betyr Hvite Ørn som ble erobret av hertug Karl av Södermanland under opprøret mot svenskekongen Sigismund utenfor Stegeborg i 1598. Fram til 1626 var skipet kjent som «Tre Kronor» i svensk tjeneste som et 700 tonn stort skip som var rangert som et storskip, senere som mellomskip.
Erobringen[rediger | rediger kilde]
Sigismund overtok tronen i Sverige etter sin far Johan III i 1592, men ettersom han var katolikk og konge av den katolske stormakten Polen-Litauen, oppsto religiøse motsetninger i Sverige etter tronbestigningen. Hans onkel, hertugen av Södermanland, ønsket ikke å bli forbigått av sin brorsønn, og kalt sammen en ulovlig riksdag som utnevnte ham til riksforstander. Som polsk konge måtte Sigismund i lange perioder være utenfor Sverige, og hertugen skulle styre landet i hans fravær. Dette ønsket ikke svenskekongen å akseptere, som svar gjorde hertugen opprør i 1597 og fordrevet de kongelige rådsherrene til Polen.
Sigismund som hadde innsett at han måtte returere til Sverige for å ikke miste arveriket etter sin far, begynte å organisere en ekspedisjon. Men Polen-Litauen formelt stod nøytralt i konflikten, og Sigismund var tvunget til å rekruttere vervede krigsfolk for egne regning. Flere fartøyer ble beslaglagt av kongens menn i de prøyssiske havnene for den planlagte flåteekspedisjonen til Sverige. I mai 1598 startet krigen med en armada på cirka hundre fartøyer fra Danzig, Sigismund kom til Avaskär ved Kalmar som overga seg 1. august etter å ha blitt konfrontert av hans militærmakt. Deretter fortsatte Sigismund til Stegeborg ved Slätbaken som ledet inn til Söderköping.
Til tross for en seier i slaget ved Stegeborg den 8. september kom den svenske krigsflåten under ledelse av Joachim Scheel som hadde sluttet seg til hertugen, til farvannet utenfor Stegeborg. Sigismund så seg tvunget til å trekke seg dypere inn i landet, fortsatte mot Linköping mens fartøyene ble tilbake. Scheel erobret fartøyene den 21. september 1598, blant annet «Weissel Adler». Knapt fire dager senere ble Sigismund beseiret i slaget ved Stångebro.
Hertugen tvunget kongen til å sende sine troppene fra landet mens en riksdag skulle sammenkalles. Sigismund flyktet fra Sverige 12. oktober ettersom han fryktet for sitt liv hos hertugen. «Weissel Adler» og de andre fartøyene ble gitt tilbake til Sigismund for å frakte ut de vervede troppene, men underveis gikk storskipet på grunn ved Stäfle i Kalmarsund. Det ble oppgitt til hertugen som berget skipet som krigsbytte om våren 1599.
«Tre Kronor»[rediger | rediger kilde]
Etter å ha blitt berget, gav hertugen det erobrede skipet et nytt navn, «Tre Kronor» etter det svenske riksvåpenet.
Meget lite er kjent om dette skipet som hadde et deplasement på 200 lester eller 700 tonn, og hadde tjue kanonporter under overløpet for et batteridekk. Det var flaggskipet for den svenske marinen under Kalmarkrigen med en bestykning på mellom 32 og 40 kanoner. En liste over skipets bestykning fra 1604 avslører en meget varierte liste over kanonene, ut av tilsammen 39 kanoner var 2 24-punds, 9 12-punds, 4 9-punds, 9 6-punds, 3 3-punds, 2 2-punds, 4 1-punds og 6 lettere stykker ført opp på listen. Pund betyr vekten på prosjektilet som ble avfyrt med kanonen. Størrelsen på besetningen er oppgitt til mellom 40 og 96 sjømann samt 100 til 350 krigsfolk.
«Tre Kroner» forsvant i historien senest 1626, siden 1621 var det rangert som mellomskip eller rätta orlogsskepp etter den nye rangeringen under navnet «Gamla Trekroner». Navnet «Hvite Ørn» ble tatt i bruk i den svenske marinen for en berømt fregatt sjøsatt i 1711, «Hvide Ørn» som er best kjent som Tordenskjolds skip fra Elleveårskrigen. Sigismunds skip er også det første orlogsfartøyet som fikk sitt navn etter det svenske riksvåpenet, det siste med dette navnet er den lette krysseren HMS «Tre Kronor», tatt av tjeneste i 1964.