«Hvide Ørn»
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Hvide Ørn, opprinnelig navn på svensk Vita Örn, på norsk omtalt som «Hvite Ørn», var en fregatt i den svenske flåten fra 1711 til 1715 og i den dansk-norske orlogsflåten etter 1715, da den ble kaptein Peter Wessels skip i over ett år framover og deltok i slaget i Dynekilen den 8. juli 1716.
Fra et skipshistorisk perspektiv var skipet usedvanlig ved å være selveste forgjengeren for den «sanne fregatt» som først blir en faktisk skipstype i 1740-årene. Konstruksjonen var enkel med et åpent kanondekk med høyt fribord, men likevel lavt nok til at skipet ble en effektiv artilleriplattform, med et lukket dekk i skipets lengde og lav skansekledning på bakken og på akterdekket. Skipsbyggeren William Smith fra England bygget den som en lett fregatt i Karlskrona, og skipet ble sjøsatt 15. oktober 1711.
«Vita Örn» var 33 meter lang, 9,42 meter bred i vannlinjen med dypgående på 3,90 meter og hadde et deplasement på 600 tonn. Seilføringen var stor i forhold til størrelsen på fregatten som fikk ord på seg å være hurtigseilende. Det var ment at den var kanskje det raskeste krigsskipet i Østersjøen.
Bestykningen var 30 til 32 kanoner og besetningen var på 170 mann.
Etter Tordenskjold gikk fra borde på «Hvide Ørn» i november 1716, var den berømte og anerkjente fregatten under kommando av en rekke sjøoffiserer gjennom resten av elleveårskrigen 1709-1720 og ble senere vaktskip både i Storebælt og ved Helsingør på Sjælland i lang tid framover. Først i 1751 gikk «Hvide Ørn» ut av skipsregisteret og to år senere ble den etterfulgt av en nybygget fregatt som fikk samme navn.