Mayamytologi

Chaac. Regngud.

Mayamytologien og mayaene var et folk som okkuperte et nesten sammenhengende territorium i det sørlige Mexico, Guatemala, og nordlige Belize. Mayaene er en Meso-Amerikansk sivilisasjon, kjent for å ha det eneste kjente fullt utviklede skriftspråket fra precolumbiansk tid i Amerika samt kunst, arkitektur og matematiske og astronomiske systemer. Først etablert under preklassisk periode (ca 2000 f.Kr. til 250 e.Kr.), mange Maya byer nådde sitt høyeste utvikling under den klassiske perioden (ca 250 e.Kr. til 900 e.Kr.), og fortsatte utover postklassisk periode inntil ankomsten av spanjolene som overtok Yucatanhalvøya første gang fra 1519. På det høyeste, var det en av de mest folkerike og kulturelt dynamiske samfunn i verden.

Maya sivilisasjon besto av mer enn 40 byer, hver med 5.000 til 50.000 innbyggere, med en samlet befolkning på ca. 2 millioner i 900, hvoretter den klassiske Maya sivilisasjonen begynte å avta slik at deres byer og de seremonielle sentrene ble ubesatt og tilgrodd med jungel vegetasjon. Grunnene til dette er ennå uklart. Noen mener at dette er på grunn av væpnede konflikter andre mener at landbruket i lander var oppbrukt. I perioden 900 - 1519, var det Mayaer fortsatt på Yucatanhalvøya mens lavlandsbyene ble avfolket. Før spanske erobringen av Mexico og Sentral-Amerika var Mayaene en av de største sivilisasjonene på den vestlige jord halvkule. Disse trosoppfattninger var trolig etablerte 1000 år før vår Kronologi.

Maya mytologi er en del av Mesoamerikansk mytologi og omfatter alle de Maya historier som personifiserte naturkrefter gudedom, helter og samarbeidsstil. Disse spiller de viktigste rollene. Andre deler av Maya muntlige tradisjoner som dyr, historier og moralisings historier tilhører ikke riktig domenet mytologi.

Mayaenen mente verden var delt inn i fem hovedretninger. Fire av dem var knyttet til farger. Nord/hvit, syd/gult, øst/rødt, vest/svart, Samt et sentrum i midten som var assosiert til livets tre-(Mayaspråk: Whack Chan). Livets hellige tre var av arten Ceibatre. (Latin: Ceiba pentandra). Av ceibatre lagde mayaene det velkjente Mesoamerikanske verdenstre. Som symboliserer alle himmelretningene. Det var en spesiell gud for hver og en av tretten nivåer i mayaenes himmel og ni guder for de like nivåer i underverden. (Xibalba).

Planeter, stjerner og naturens elementer, siffer, jordbruks avlinger, kalenderns dager og tidsperioder hadde alle sine egne guder. Gudenes egenskaper uvilje eller velvije og forbindelsene herom forandret seg i takt med døgn, mayakalendern og etter solens , venus, månens og stjernenes posisjoner. For maya prestene var oppgavene derfor å være gode astronomer. Quiché mayaenes skapelses fortelling kan kobles til maya kodeksen Popol Vuh.

Mayagud utskåret i jadestein.

Cenote i Tulum.

Noen av gudene

• Ah Puch (eller Ah Puh).

Var en dødsgud. Guden hersket over Metnal som var det verste av helvete i de ni underverdener i Xibalbá. Grotten Actun Tunichil Muknal i Belize er fem kilometer lang. Og inneholder menneske skjeletter, keramikk og steingods. Som vitner om mayaenes underverden i deres grotter, eller cenotes som er huler fylt med åpne rom og ofte med helt klart vann.

• Ah Kinchil – var en solgud og jaguargud. På natten forandret Ah Kinchil seg til jaguarguden.
• Alom- var en morsgudinne.
• Bolon Dzacab-var en av forfedrenes gud.
• Chaac - var regn og askegud.
• Camazotz - flagermusgud.
• Cumhau – dödsgud på en av nivåene i Xibalba.
• Ek Chuah.
• Gucumatz- ormgud och skapelsesgud.
• Hunab Ku.
• Hunahpu.
• Huracan – storm og ildgud.
• Itzamná - den største guden og maken til Ix Chel.
• Ixbalanque - tvillingbror till Hunahpu-som var en skapelses og solgud.
• Ix Ch'up - månegudinne.
• Ix Chel - hustru til gudenes stamfar Itzamna.
• Ixtab – selvmordsgud.
• Kukulcán – Quetzalcóatl – Venus/Gucumatz – mannlig høygud og krigsgud.
• Tohil – ildens gud.
• Xbalanque – månegud.
• Zipacna - en demon i Xibalba underverden.

Prekolombianske bøker-kodeks.

De fleste bøker ble brent av Diego Landa og gjennom spanske erobringen men fire kodekser Paris, Dresden, Madrid, og Grolier kodekser har overlevd. De var laget av brettet manuskripter fordi hver bok ble laget av en lang strimmel papir. Papiret ble laget fra den indre bark av forskjellige arter av trær (Ficus cotonifolia, Ficus padifolia) som ble til en masse med barken av de ytterste lag, stengler og røtter og av fin sand stein implementerer. Garvesyren i treet ble brukt som en substans for å holde massen sammen. Et belegg av fin hvit kalk ble brukt på begge sider av papirets ark for å gi en jevn lys overflate. For å male hieroglyfer og tall ble det malt på begge sider av papiret for å lese dem må man lese langs ene siden av papirets bånd, fra venstre til høyre, og deretter snu kodeksen over for så å leste den andre siden.

• Paris kodeks. Inneholder informasjon om kalender sykluser, historie, guder, brennevin, været og astronomi. Kodeksen vises kun i svart og hvit som en skisse som er gjengitt i det digitale bildet. Codex Perez eller Codex Mexicanus etter sitt hjemland er det opprinnelige navnet, men er omdøpt for å vise at Bibliothèque Nationale Paris tar vare på dokumentet.

• Grolier kodeks. I 1965 ble Grolier kodeksen oppdaget i Mexico, den har 11 sider. Kodeksen ble funnet i en tørr grotte nær Sierra de Chiapas og Tortuguero. José Saenz kjøpte kodeksen og donerte den til den meksikanske regjeringen.

• Madrid kodeks (Codex Tro-Cortesianus) er nå i Museo de América i Madrid i Spania. Det er 112 sider, som ble delt opp i to separate deler, kalt Troano Codex og Cortesianus Codex. Denne skrift er fra Tayasal den siste Maya byen som bli erobret i 1697. Kodeksen inneholder beskrivelser av ritualer og gudommelighet tilknyttet hver dag i den 260-dagers kalenderen Tzolk'in. Flere sider er viet til kardinal retninger deres guder og seremonier knyttet til det nye året som ble feiret den første dagen i de 365-dagers solår.

Dresden kodeks

Side 2 i Dresden kodeks.

Dresden kodeks.

Dresden kodeks er skrevet av Yucatecan Mayaene i Chichén Itzá. Den består av i alt 74 sider. Seks sider er viet til planeten Venus. Kodeksens første eier var Johann Christian Götze, direktør ved det Kongelige Bibliotek i Dresden, som fikk kodeksen fra en privat eier i Wien i 1739. I 1744, Götze ga den til det kongelige bibliotek, hvor det fortsatt ligger. (Bibliotekets nåværende navn er Sächsische Landesbibliothek). Biblioteket publisere kodeksen første gang i 1848. Biblioteket som hadde kodeksen ble bombet og påført alvorlige skader under andre verdenskrig Guden Kukulkan er illustrert i Venus sidene av Dresden Kodeks som ble utarbeidet i postklassisk periode trolig i det 1200 århundrede. Solen og Venus ble vedtatt som symboler for kongelig myndighet av hierarkiske stater som tok form i den preklassisistiske perioden. Venus er det mest lyssterke objektet på himmelen. Venus er jordens nabo i solsystemet, og går i bane nærmere solen. Dette gjør at planeten bare er synlig fra jorden like før soloppgang eller like etter solnedgang. Den blir ofte kalt for morgenstjernen og aftenstjernen.

Venus syklusen var en viktig kalender for Mayaene og mye informasjon i forhold til dette er funnet i denne kodeksen. Maya domstolene ansatte dyktige astronomer som kunne kalkulere Venus syklusen med ekstrem nøyaktighet i forhold til i dag. Dresden kodeks er en almanak som viser hele syklusen av Venus. De teller fem ganger, av 584 dager, som er 2920 dager og som er ca 8 år eller 5 repetisjoner av Venus syklusen. Mayaene kunne oppnå slik nøyaktighet ved forsiktig observasjon over mange århundrer. Venus syklusen var spesielt viktig fordi Mayaene trodde det var forbundet med krig og brukte venus syklusen til guddommelige kroninger og krig. Maya herskere planla å begynne kriger når Venus steg. Venus var et astronomisk objekt av størst interesse for mayaene. De offret også menneskeliv gjennom venus syklusen.

Popol wuʔuχ

Popol Vuh

(Popol wuʔuχ). Er en bok skrevet i Klassisk Quiché språk som inneholder mytologiske fortellinger og en genealogi av herskere i det postklassisk Quiché riket i Guatemala. Boken er skrevet i det latinske alfabetet men det antas å ha vært basert på en original Maya kodeks skrevet med hieroglyfer. Det opprinnelige manuskriftet som ble skrevet rundt 1550 er gått tapt, men en kopi av en håndskrevet kopi gjort av tiggermunk Francisco Ximénez tidlig i det 18 århundre finnes i dag i Newberry bibliotek i Chicago. Betydningen av boken er betydelig siden det er en av de få innen tidlig Mesoamerikansk mytologiske tekster.

Boken inneholder en etablerings myte etterfulgt av mytologiske fortellinger av to tvillinger: Hunahpu (Moderne K'iche ': Junajpu) og Xbalanque (Moderne K'iche': Xb'alanke). Den andre delen av boka omhandler detaljene i grunnlaget og historie av Quiché riket knyttet i kongefamilien med de legendariske gudene for å hevde regelene ved å ha en guddommelige rett. Popol Vuh: A Sacred Book of Maya, har nå blitt publisert på engelsk, ungarsk, estisk og spansk. Boken rettes mot voksne og barn som ikke er kjent med Maya sivilisasjonen. Maya keramikk viser noen av de viktigste detaljene i den mytologiske delen av Popol Vuh, for eksempel tvillingene.

Eksterne lenker

• Universitetsbiblioteket i Dresden. Dresdenis codex.
• The Popol Vuh at the Newberry Library
• Universitets biblioteket. Paris. codex
• Grolier codex

Referanse

• Demarest, Arthur; Ancient Maya: The Rise and Fall of the Rainforest Civilization. Cambridge University Press (2004), Cambridge.
• Martin, Simon & Miller, Mary; Courtly Art of the Ancient Maya. Thames & Hudson (2004), New York.
• Miller, Mary & Karl Taube; The Gods and Symbols of Ancient Mexico and the Maya. Thames and Hudson (1993), London. ISBN 0-500-05068-6.
• Thompson, J. Eric S.; Maya History and Religion. University of Oklahoma Press, Norman, Oklahoma (1970).
• Roys, Ralph L.; Ritual of the Bacabs: A Book of Maya Encantations. University of Oklahoma Press, Norman, Oklahoma (1965).
• Thompson, J. Eric, A Commentary på Dresden Codex: A Maya Hieroglyphic Book, Philadelphia: American Filosofisk Society, 1972.