Brown mot skolestyret: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
m La til Kategori:Kansas' historie via HotCat |
ferdiggjøring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:2003 Brown et al. v. the Board of Education of Topeka et al. Congressional Gold Medal front.jpg|thumb|Minnemedalje som markerte Joseph A. DeLaine, Harry og Eliza Briggs og Levi Pearson for deres bidrag til å fjerne raseskille i amerikanske skoler.]] |
|||
'''Brown mot skolestyret''' (engelsk: ''Brown v. Board of Education of Topeka'') var en banebrytende juridisk dom (''347 U.S. 483'')<ref>[http://laws.findlaw.com/us/347/483.html Brown v. Board of Education of Topeka, 347 U.S. 483 (1954)], fullstendig tekst med hyperlenker til sitert materiale</ref> den 17. mai [[1954]] i [[De forente staters høyesterett|USAs høyesterett]], som etablerte et forbud mot separate skoler for svarte og hvite i [[USA]]. |
|||
Dommen opphevet formelt |
Dommen opphevet formelt [[raseskille]]t i amerikansk utdanning, men det skulle ennå gå en stund innen raseskillet var reelt opphevet, særlig ved universitetene. Likevel ble dommen svært viktig for integreringen i grunnskole og på college-nivå og banet veien for den svarte borgerrettighetsbevegelsen i USA. |
||
Domsslutningen i høyesterett var enstemmig (9-0), anført av [[Earl Warren]]. Den viste til rettighetene i Fjortende tillegg til [[De forente staters grunnlov|grunnloven]]. Dommen satte til side rettsregler, lover eller domsslutninger i delstatene der disse tillot raseskilte skoler, og høyesterett satte til side dommen fra saken [[Plessy mot |
Domsslutningen i høyesterett var enstemmig (9-0), anført av [[Earl Warren]]. Den viste til rettighetene i Fjortende tillegg til [[De forente staters grunnlov|grunnloven]]. Dommen satte til side rettsregler, lover eller domsslutninger i delstatene der disse tillot raseskilte skoler, og høyesterett satte til side dommen fra saken [[Plessy mot Ferguson]] fra [[1896]]. |
||
Saken startet med at den svarte familiefaren og sveiseren og pastoren [[Oliver Brown]] gikk til klassesøksmål mot Skolestyret i byen [[Topeka]] i [[1951]]. Saken gjaldt formelt retten til å skrive inn barna ved hvite skoler som lå nærmere hjemmet enn svarte skoler. [[NAACP]]-advokaten [[Thurgood Marshall]] fulgte opp saken gjennom hele ankeprosessen, mens de svarte juristene [[George E. C. Hayes]] og [[James Nabrit]] førte saken i retten. |
Saken startet med at den svarte familiefaren og sveiseren og pastoren [[Oliver Brown]] gikk til klassesøksmål mot Skolestyret i byen [[Topeka]] i [[1951]]. Saken gjaldt formelt retten til å skrive inn barna ved hvite skoler som lå nærmere hjemmet enn svarte skoler. [[NAACP]]-advokaten [[Thurgood Marshall]] fulgte opp saken gjennom hele ankeprosessen, mens de svarte juristene [[George E. C. Hayes]] og [[James Nabrit]] førte saken i retten. |
||
Forsvarerne viste blant annet til [[UNESCO]]-uttalelsen ''The Race Question'' fra [[1950]], som en rekke land hadde sluttet seg til. Dommerne viste også til den svenske økonomen [[Gunnar Myrdal]]s bok ''An American Dilemma: The Negro Problem and Modern Democracy'' (1944). |
Forsvarerne viste blant annet til [[UNESCO]]-uttalelsen ''The Race Question'' fra [[1950]], som en rekke land hadde sluttet seg til. Dommerne viste også til den svenske økonomen [[Gunnar Myrdal]]s bok ''An American Dilemma: The Negro Problem and Modern Democracy'' (1944).<ref> Myrdal, Gunnar (1944): [https://archive.org/details/AmericanDilemmaTheNegroProblemAndModernDemocracy ''American dilemma: the Negro problem and modern democracy''], digital utgave av den opprinnelige utgvielsen, hos Archive.org</ref> |
||
==Referanser == |
|||
{{Reflist|2}} |
|||
== Litteratur == |
|||
* Kluger, Richard (1975): ''Simple Justice: The History of Brown v. Board of Education and Black America's Struggle for Equality''. New York: Knopf. ISBN 0-394-47289-6. |
|||
* Myrdal, Gunnar (1944): ''An American Dilemma: The Negro Problem and Modern Democracy''. New York: Harper & Row. |
|||
* Ogletree, Charles J., Jr. (2004): ''All Deliberate Speed: Reflections on the First Half Century of Brown v. Board of Education''. New York: W.W. Norton. ISBN 0-393-05897-2. |
|||
* Patterson, James T. (2001): ''Brown v. Board of Education: A Civil Rights Milestone and Its Troubled Legacy''. New York: Oxford University Press. ISBN 0-19-515632-3. |
|||
* Tushnet, Mark (2008): ''I dissent: Great Opposing Opinions in Landmark Supreme Court Cases''. Boston: Beacon Press. s. 133–150. ISBN 978-0-8070-0036-6. |
|||
* UNESCO (1950): ''The Race Question'' |
|||
== Eksterne lenker == |
|||
* [https://en.wikisource.org/wiki/Brown_v._Board_of_Education_of_Topeka_(347_U.S._483) Brown v. Board of Education of Topeka (347 U.S. 483)] hos ''WikiSource'' |
|||
* [http://www.lawnix.com/cases/brown-board-education.html Case Brief for Brown v. Board of Education of Topeka] hos Lawnix.com |
|||
* [http://curiae.law.yale.edu/search/casedetail?casecitation=347+U.S.+483 Case information and transcripts on The Curiae Project] |
|||
* [http://www.nps.gov/brvb/ Brown v. Board of Education National Historic Site] (US Park Service) |
|||
[[Kategori:Rett i USA]] |
[[Kategori:Rett i USA]] |
||
Sideversjonen fra 8. mai 2015 kl. 10:25
Brown mot skolestyret (engelsk: Brown v. Board of Education of Topeka) var en banebrytende juridisk dom (347 U.S. 483)[1] den 17. mai 1954 i USAs høyesterett, som etablerte et forbud mot separate skoler for svarte og hvite i USA.
Dommen opphevet formelt raseskillet i amerikansk utdanning, men det skulle ennå gå en stund innen raseskillet var reelt opphevet, særlig ved universitetene. Likevel ble dommen svært viktig for integreringen i grunnskole og på college-nivå og banet veien for den svarte borgerrettighetsbevegelsen i USA.
Domsslutningen i høyesterett var enstemmig (9-0), anført av Earl Warren. Den viste til rettighetene i Fjortende tillegg til grunnloven. Dommen satte til side rettsregler, lover eller domsslutninger i delstatene der disse tillot raseskilte skoler, og høyesterett satte til side dommen fra saken Plessy mot Ferguson fra 1896.
Saken startet med at den svarte familiefaren og sveiseren og pastoren Oliver Brown gikk til klassesøksmål mot Skolestyret i byen Topeka i 1951. Saken gjaldt formelt retten til å skrive inn barna ved hvite skoler som lå nærmere hjemmet enn svarte skoler. NAACP-advokaten Thurgood Marshall fulgte opp saken gjennom hele ankeprosessen, mens de svarte juristene George E. C. Hayes og James Nabrit førte saken i retten.
Forsvarerne viste blant annet til UNESCO-uttalelsen The Race Question fra 1950, som en rekke land hadde sluttet seg til. Dommerne viste også til den svenske økonomen Gunnar Myrdals bok An American Dilemma: The Negro Problem and Modern Democracy (1944).[2]
Referanser
- ^ Brown v. Board of Education of Topeka, 347 U.S. 483 (1954), fullstendig tekst med hyperlenker til sitert materiale
- ^ Myrdal, Gunnar (1944): American dilemma: the Negro problem and modern democracy, digital utgave av den opprinnelige utgvielsen, hos Archive.org
Litteratur
- Kluger, Richard (1975): Simple Justice: The History of Brown v. Board of Education and Black America's Struggle for Equality. New York: Knopf. ISBN 0-394-47289-6.
- Myrdal, Gunnar (1944): An American Dilemma: The Negro Problem and Modern Democracy. New York: Harper & Row.
- Ogletree, Charles J., Jr. (2004): All Deliberate Speed: Reflections on the First Half Century of Brown v. Board of Education. New York: W.W. Norton. ISBN 0-393-05897-2.
- Patterson, James T. (2001): Brown v. Board of Education: A Civil Rights Milestone and Its Troubled Legacy. New York: Oxford University Press. ISBN 0-19-515632-3.
- Tushnet, Mark (2008): I dissent: Great Opposing Opinions in Landmark Supreme Court Cases. Boston: Beacon Press. s. 133–150. ISBN 978-0-8070-0036-6.
- UNESCO (1950): The Race Question