Marsjen mot Roma: Forskjell mellom sideversjoner
under arbeid |
mer |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} |
{{under arbeid}} |
||
[[Fil:March on rome 1.png|mini|Marsjen på vei mort [[Roma]]]] |
|||
[[Fil:Mussd.jpg|mini|[[Benito Mussolini]] (med [[ordensbånd]]) og de italienske fascistiske [[Den frivillige milits for nasjonal sikkerhet|svartskjortene]] under marsjen]] |
[[Fil:Mussd.jpg|mini|[[Benito Mussolini]] (med [[ordensbånd]]) og de italienske fascistiske [[Den frivillige milits for nasjonal sikkerhet|svartskjortene]] under marsjen]] |
||
'''Marsjen mot Roma''' ([[italiensk|it:]] '''Marcia su Roma''') var navnet de [[Italia|italienske]] [[fascismen|fascistene]] ga [[statskupp]]et der [[Benito Mussolini]] kom til makten i Italia sent i oktober [[1922]]. |
'''Marsjen mot Roma''' ([[italiensk|it:]] '''Marcia su Roma''') var navnet de [[Italia|italienske]] [[fascismen|fascistene]] ga [[statskupp]]et der [[Benito Mussolini]] kom til makten i Italia sent i oktober [[1922]]. |
||
== Bakgrunn == |
|||
== Hendelsesforløp == |
|||
Omkring 25 000 fascister, kledd i svarte skjorter, marsjerte mot Roma for å kreve makten. Til tross for at den fascistiske hæren ikke var særlig slagkraftig, måtte den sittende regjeringen gi tapt. Da Mussolini selv ankom til hovedstaden etter å ha tatt toget fra Milano, var «kuppet» over. |
Omkring 25 000 fascister, kledd i svarte skjorter, marsjerte mot Roma for å kreve makten. Til tross for at den fascistiske hæren ikke var særlig slagkraftig, måtte den sittende regjeringen gi tapt. Da Mussolini selv ankom til hovedstaden etter å ha tatt toget fra Milano, var «kuppet» over. |
||
Ved valget i 1922 hadde fascistene bare fått 7% oppslutning. Nasjonalforsamlingen ble fylt opp av en rekke småpartier, og det var ingen som klarte å danne regjering. [[Den frivillige milits for nasjonal sikkerhet|Svartskjortene]] hadde gjennom utstrakt vold terrorisert sosialistene i nord. Da de marsjerte inn i Roma denne oktoberdagen lot kongen, etter råd fra de militære, være å erklære unntakstilstand. Kong [[Viktor Emmanuel III av Italia|Viktor Emmanuel III]] valgte i stedet å tilby Mussolini posten som statsminister, og dette ble også støttet av noen liberale politikere. Ved å trekke fascistene inn i ansvarlige posisjoner håpet disse å temme dem og slik få et stabilt styre. |
Ved valget i 1922 hadde fascistene bare fått 7% oppslutning. Nasjonalforsamlingen ble fylt opp av en rekke småpartier, og det var ingen som klarte å danne regjering. [[Den frivillige milits for nasjonal sikkerhet|Svartskjortene]] hadde gjennom utstrakt vold terrorisert sosialistene i nord. Da de marsjerte inn i Roma denne oktoberdagen lot kongen, etter råd fra de militære, være å erklære unntakstilstand. Kong [[Viktor Emmanuel III av Italia|Viktor Emmanuel III]] valgte i stedet å tilby Mussolini posten som statsminister, og dette ble også støttet av noen liberale politikere. Ved å trekke fascistene inn i ansvarlige posisjoner håpet disse å temme dem og slik få et stabilt styre. |
||
== Etterspill == |
|||
Da Mussolini overtok som regjeringssjef i 1922, fikk han bare fire fascister med seg i |
Da Mussolini overtok som regjeringssjef i 1922, fikk han bare fire fascister med seg i regjeringen. Gjennom behendig manøvrering i regjeringen og [[Italias deputertkammer|deputertkammeret]], kombinert med trusler om [[terror]] og også faktisk terror, bygde han raskt ut sin posisjon. Etter at han hadde fått drevet igjennom en endring i valgloven som innebar at det største partiet skulle ha to tredjedeler av plassene i deputertkammeret, vant hans parti [[Parlamentsvalget i Italia 1924|valget i 1924]]. I januar 1925 erklærte han diktaturet. |
||
== Litteratur == |
|||
* Robert O. Paxton: ''Anatomy of Fascism'', ISBN 0-7139-9720-6 |
|||
== Eksterne lenker == |
|||
* {{snl}} |
|||
* [http://www.tiscali.co.uk/reference/encyclopaedia/hutchinson/m0031633.html The March on Rome entry] i Tiscali reference. |
|||
* [http://maps.omniatlas.com/europe/19221028/ Map of Europe and Italian Fascist seizure of power] på Omniatlas |
|||
[[Kategori:Italias historie]] |
[[Kategori:Italias historie]] |
Sideversjonen fra 14. jan. 2014 kl. 19:18
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2e/March_on_Rome_1922_-_Alle_porte_di_Roma.png/250px-March_on_Rome_1922_-_Alle_porte_di_Roma.png)
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/31/Naples_Fascist_rally_on_24_October_1922_%282%29.jpg/250px-Naples_Fascist_rally_on_24_October_1922_%282%29.jpg)
Marsjen mot Roma (it: Marcia su Roma) var navnet de italienske fascistene ga statskuppet der Benito Mussolini kom til makten i Italia sent i oktober 1922.
Bakgrunn
Hendelsesforløp
Omkring 25 000 fascister, kledd i svarte skjorter, marsjerte mot Roma for å kreve makten. Til tross for at den fascistiske hæren ikke var særlig slagkraftig, måtte den sittende regjeringen gi tapt. Da Mussolini selv ankom til hovedstaden etter å ha tatt toget fra Milano, var «kuppet» over.
Ved valget i 1922 hadde fascistene bare fått 7% oppslutning. Nasjonalforsamlingen ble fylt opp av en rekke småpartier, og det var ingen som klarte å danne regjering. Svartskjortene hadde gjennom utstrakt vold terrorisert sosialistene i nord. Da de marsjerte inn i Roma denne oktoberdagen lot kongen, etter råd fra de militære, være å erklære unntakstilstand. Kong Viktor Emmanuel III valgte i stedet å tilby Mussolini posten som statsminister, og dette ble også støttet av noen liberale politikere. Ved å trekke fascistene inn i ansvarlige posisjoner håpet disse å temme dem og slik få et stabilt styre.
Etterspill
Da Mussolini overtok som regjeringssjef i 1922, fikk han bare fire fascister med seg i regjeringen. Gjennom behendig manøvrering i regjeringen og deputertkammeret, kombinert med trusler om terror og også faktisk terror, bygde han raskt ut sin posisjon. Etter at han hadde fått drevet igjennom en endring i valgloven som innebar at det største partiet skulle ha to tredjedeler av plassene i deputertkammeret, vant hans parti valget i 1924. I januar 1925 erklærte han diktaturet.
Litteratur
- Robert O. Paxton: Anatomy of Fascism, ISBN 0-7139-9720-6
Eksterne lenker
- (no) «Marsjen mot Roma» i Store norske leksikon
- The March on Rome entry i Tiscali reference.
- Map of Europe and Italian Fascist seizure of power på Omniatlas