Hopp til innhold

Marsjen mot Roma: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
PaulVIF (diskusjon | bidrag)
under arbeid
PaulVIF (diskusjon | bidrag)
mer
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{under arbeid}}
[[Fil:March on rome 1.png|mini|Marsjen på vei mort [[Roma]]]]
[[Fil:Mussd.jpg|mini|[[Benito Mussolini]] (med [[ordensbånd]]) og de italienske fascistiske [[Den frivillige milits for nasjonal sikkerhet|svartskjortene]] under marsjen]]
[[Fil:Mussd.jpg|mini|[[Benito Mussolini]] (med [[ordensbånd]]) og de italienske fascistiske [[Den frivillige milits for nasjonal sikkerhet|svartskjortene]] under marsjen]]
'''Marsjen mot Roma''' ([[italiensk|it:]] '''Marcia su Roma''') var navnet de [[Italia|italienske]] [[fascismen|fascistene]] ga [[statskupp]]et der [[Benito Mussolini]] kom til makten i Italia sent i oktober [[1922]].
'''Marsjen mot Roma''' ([[italiensk|it:]] '''Marcia su Roma''') var navnet de [[Italia|italienske]] [[fascismen|fascistene]] ga [[statskupp]]et der [[Benito Mussolini]] kom til makten i Italia sent i oktober [[1922]].


== Bakgrunn ==

== Hendelsesforløp ==
Omkring 25 000 fascister, kledd i svarte skjorter, marsjerte mot Roma for å kreve makten. Til tross for at den fascistiske hæren ikke var særlig slagkraftig, måtte den sittende regjeringen gi tapt. Da Mussolini selv ankom til hovedstaden etter å ha tatt toget fra Milano, var «kuppet» over.
Omkring 25 000 fascister, kledd i svarte skjorter, marsjerte mot Roma for å kreve makten. Til tross for at den fascistiske hæren ikke var særlig slagkraftig, måtte den sittende regjeringen gi tapt. Da Mussolini selv ankom til hovedstaden etter å ha tatt toget fra Milano, var «kuppet» over.


Ved valget i 1922 hadde fascistene bare fått 7% oppslutning. Nasjonalforsamlingen ble fylt opp av en rekke småpartier, og det var ingen som klarte å danne regjering. [[Den frivillige milits for nasjonal sikkerhet|Svartskjortene]] hadde gjennom utstrakt vold terrorisert sosialistene i nord. Da de marsjerte inn i Roma denne oktoberdagen lot kongen, etter råd fra de militære, være å erklære unntakstilstand. Kong [[Viktor Emmanuel III av Italia|Viktor Emmanuel III]] valgte i stedet å tilby Mussolini posten som statsminister, og dette ble også støttet av noen liberale politikere. Ved å trekke fascistene inn i ansvarlige posisjoner håpet disse å temme dem og slik få et stabilt styre.
Ved valget i 1922 hadde fascistene bare fått 7% oppslutning. Nasjonalforsamlingen ble fylt opp av en rekke småpartier, og det var ingen som klarte å danne regjering. [[Den frivillige milits for nasjonal sikkerhet|Svartskjortene]] hadde gjennom utstrakt vold terrorisert sosialistene i nord. Da de marsjerte inn i Roma denne oktoberdagen lot kongen, etter råd fra de militære, være å erklære unntakstilstand. Kong [[Viktor Emmanuel III av Italia|Viktor Emmanuel III]] valgte i stedet å tilby Mussolini posten som statsminister, og dette ble også støttet av noen liberale politikere. Ved å trekke fascistene inn i ansvarlige posisjoner håpet disse å temme dem og slik få et stabilt styre.


== Etterspill ==
Da Mussolini overtok som regjeringssjef i 1922, fikk han bare fire fascister med seg i regjeringa. Gjennom behendig manøvrering i regjeringen og [[Italias deputertkammer|deputertkammeret]], kombinert med trusler om [[terror]] og også faktisk terror, bygde han raskt ut sin posisjon. Etter at han hadde fått drevet igjennom en endring i valgloven som innebar at det største partiet skulle ha to tredjedeler av plassene i deputertkammeret, vant hans parti [[Parlamentsvalget i Italia 1924|valget i 1924]]. I januar 1925 erklærte han diktaturet.
Da Mussolini overtok som regjeringssjef i 1922, fikk han bare fire fascister med seg i regjeringen. Gjennom behendig manøvrering i regjeringen og [[Italias deputertkammer|deputertkammeret]], kombinert med trusler om [[terror]] og også faktisk terror, bygde han raskt ut sin posisjon. Etter at han hadde fått drevet igjennom en endring i valgloven som innebar at det største partiet skulle ha to tredjedeler av plassene i deputertkammeret, vant hans parti [[Parlamentsvalget i Italia 1924|valget i 1924]]. I januar 1925 erklærte han diktaturet.

== Litteratur ==
* Robert O. Paxton: ''Anatomy of Fascism'', ISBN 0-7139-9720-6

== Eksterne lenker ==
* {{snl}}
* [http://www.tiscali.co.uk/reference/encyclopaedia/hutchinson/m0031633.html The March on Rome entry] i Tiscali reference.
* [http://maps.omniatlas.com/europe/19221028/ Map of Europe and Italian Fascist seizure of power] på Omniatlas


[[Kategori:Italias historie]]
[[Kategori:Italias historie]]

Sideversjonen fra 14. jan. 2014 kl. 19:18

Marsjen på vei mort Roma
Benito Mussolini (med ordensbånd) og de italienske fascistiske svartskjortene under marsjen

Marsjen mot Roma (it: Marcia su Roma) var navnet de italienske fascistene ga statskuppet der Benito Mussolini kom til makten i Italia sent i oktober 1922.

Bakgrunn

Hendelsesforløp

Omkring 25 000 fascister, kledd i svarte skjorter, marsjerte mot Roma for å kreve makten. Til tross for at den fascistiske hæren ikke var særlig slagkraftig, måtte den sittende regjeringen gi tapt. Da Mussolini selv ankom til hovedstaden etter å ha tatt toget fra Milano, var «kuppet» over.

Ved valget i 1922 hadde fascistene bare fått 7% oppslutning. Nasjonalforsamlingen ble fylt opp av en rekke småpartier, og det var ingen som klarte å danne regjering. Svartskjortene hadde gjennom utstrakt vold terrorisert sosialistene i nord. Da de marsjerte inn i Roma denne oktoberdagen lot kongen, etter råd fra de militære, være å erklære unntakstilstand. Kong Viktor Emmanuel III valgte i stedet å tilby Mussolini posten som statsminister, og dette ble også støttet av noen liberale politikere. Ved å trekke fascistene inn i ansvarlige posisjoner håpet disse å temme dem og slik få et stabilt styre.

Etterspill

Da Mussolini overtok som regjeringssjef i 1922, fikk han bare fire fascister med seg i regjeringen. Gjennom behendig manøvrering i regjeringen og deputertkammeret, kombinert med trusler om terror og også faktisk terror, bygde han raskt ut sin posisjon. Etter at han hadde fått drevet igjennom en endring i valgloven som innebar at det største partiet skulle ha to tredjedeler av plassene i deputertkammeret, vant hans parti valget i 1924. I januar 1925 erklærte han diktaturet.

Litteratur

Eksterne lenker