Zhuang (språk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Zhuang
Brukt i Folkerepublikken Kina Folkerepublikken Kina
Antall brukere 14 000 000[1][2]
Lingvistisk
klassifikasjon
Tai-kadai-språk
Kam-tai-språk
Be-tai-språk
Tai-sek-språk
Tai-språk
Nordlig
Zhuang
Offisiell status
Offisielt i Folkerepublikken Kina Guangxi og Lianshan Zhuang og Yao (Kina)
Språkkoder
ISO 639-1 za
ISO 639-2 zha
ISO 639-3 zha – zhuang
ccxnordzhuang
ccysørzhuang

Wikipedia på zhuang
Portal: Språk

Zhuang er et tai-kadai-språk som tales i regionene Guangxi og Lianshan i Folkerepublikken Kina av til sammen rundt 14 000 000 mennesker. Zhuang, som er et tai-språk, og dermed i slekt med språk som thai og laotisk, er offisielt språk i begge disse regionene. Standardisert zhuang er basert på dialekten som brukes i Wumeng fylke. Zhuang danner et dialektkontinuum med buyei.

Tonespråk[rediger | rediger kilde]

Zhuang er et tonespråk med seks toner i åpne stavelser.

Nummer Kontur Beskrivelse
1 24 Stigende
2 31 Lavt synkende
3 55 Høyt nivå
4 42 Synkende
5 35 Høyt stigende
6 33 Midtnivå

Språket har to toner (høy og lav) i lukkede stavelser.

Skriftsystemer[rediger | rediger kilde]

I over tusen år ble zhuang skrevet med logogrammer kalt sawndip, som ble lånt fra kinesisk skrift. I 1957 ble en versjon av det latinske alfabetet med noen spesialbokstaver tatt i bruk for det nye, standardiserte zhuang. En rettskrivingsreform i 1986 erstattet spesialbokstavene med «vanlige bokstaver», slik at det kunne skrives med ASCII-tegnsettet, for å gjøre det lettere å trykke tekster på zhuang, og å bruke språket på datamaskiner.[3]

Tabellene under sammenligner stavinga før og etter reformen i 1986.

Konsonanter
1957 1986 1957 1986 1957 1986 1957 1986 1957 1986
B b B b Ƃ ƃ Mb mb M m M m F f F f V V
D d D d Ƌ ƌ Nd nd N n N n S s S s L l L l
G g G g Gv gv Gv gv Ŋ ŋ Ng ng H h H h R r R r
C c C c Y y Y y Nv ny Ny ny Ŋv ŋv Ngv ngv
By by By by Gy gy Gy gy My my My my
Vokaler
1957 1986 1957 1986 1957 1986
A a A a E e E e Ə ə AE ae
I i I i O o O o Ɯ ɯ W w
Toner
Tone 1957 1986
1 Markeres ikke
2 Ƨ ƨ Z z
3 З з J j
4 Ч ч X x
5 Ƽ ƽ Q q
6 Ƅ ƅ H h

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ethnologues tall for nordzhuang fra 1992
  2. ^ Ethnologues tall for sørzhuang fra 1990
  3. ^ Minglang Zhou (2003). Multilingualism in China: the politics of writing reforms for minority languages 1949-2002. Berlin: Mouton de Gruyter. s. 251–258. ISBN 3-11-017896-6. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Wéi Qìngwěn 韦庆稳(黄现璠的学生), Tán Guóshēng 覃国生: Zhuàngyǔ jiǎnzhì 壮语简志 (Beijing, Mínzú chūbǎnshè 民族出版社 1980).
  • Huang Xianfan 黄现璠:Zhuang hele historie 壮族通史(Nanning, Guǎngxī mínzú chūbǎnshè 广西民族出版社 1988,ISBN 7-5363-0422-6/K-13.)
  • Tán Xiǎoháng 覃晓航: Xiàndài Zhuàngyǔ 现代壮语 (Beijing, Mínzú chūbǎnshè 民族出版社 1995).
  • Tán Guóshēng 覃国生: Zhuàngyǔ fāngyán gàilùn 壮语方言概论 (Nanning, Guǎngxī mínzú chūbǎnshè 广西民族出版社 1996).
  • Liáng Tíngwàng 梁庭望 (ed.): Gǔ Zhuàngzì wénxiàn xuǎnzhù 古壮字文献选注 (Tiānjīn gǔjí chūbǎnshè 天津古籍出版社 1992).
  • Zhāng Yuánshēng 张元生: Zhuàngzú rénmín de wénhuà yíchǎn – fāngkuài Zhuàngzì 壮族人民的文化遗产——方块壮字. In: Zhōngguó mínzú gǔ wénzì yánjiū 中国民族古文字研究 (Beijing, Zhōngguó shèhuì kēxué chūbǎnshè 中国社会科学出版社 1984).
  • Lín Fāng 林方: Tán lìyòng gǔ Zhuàngzì yánjiū Guǎngxī Yuèyǔ fāngyán 谈利用古壮字研究广西粤语方言. In: Mínzú yǔwén 民族语文 2004.3:16–26.
  • Gǔ Zhuàngzì zìdiǎn 古壮字字典 (Nanning, Guǎngxī mínzú chūbǎnshè 广西民族出版社 1989). Ordbok med gamle zhuang-tegn; inneholder 4 900 tegn og mer enn 10 000 varianter.
  • Zhuàng-Hàn cíhuì 壮汉词汇 (Nanning, Guǎngxī mínzú chūbǎnshè广西民族出版社 1984).