You Can't Do That

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

«You Can't Do That» er en britisk sang, skrevet av John Lennon[1][2][3] (kreditert Lennon/McCartney), og ble utgitt som B-siden til The Beatles sjette britiske single, «Can't Buy Me Love».[4]

Komposisjon[rediger | rediger kilde]

Den er én av John Lennons semi-biografiske sanger.[3] Robert Randall skrev at «You Can't Do That» «fornekter den geniale tonen med sine anspente trusler, seksuelle paranoia og masende, slepende groove».[5] Sangens sjalusitema ble senere behandlet i andre komposisjoner av Lennon, slik som «Run for Your Life» og «Jealous Boy». Lennon spilte gitarsoloen, som han også hadde idéen til.[1] Sangen var influert av den da forholdsvis ukjente Wilson Pickett.[1]

Da filmingen av A Hard Day's Night skulle til å begynne trengte regissøren, Richard Lester, The Beatles til å bidra med originalmateriale. «You Can't Do That» ble valgt ut til «liveopptredenen» i Scala Theatre, men ble droppet før den endelig redigerte versjonen av filmen sammen med «I'll Cry Instead» and «I Call Your Name». Det måtte ni opptak (takes) til for å gjøre innspillingen ferdig. Den ble vurdert som A-siden til gruppas neste single til McCartney skrev «Can't Buy Me Love».

Innspilling og utgivelse[rediger | rediger kilde]

«You Can't Do That» ble innspuilt tirsdag 25 Februar 1964 i Abbey Road Studios i London.[6] Et tidlig opptak (take) med en guidevokal er med på Anthology 1.[7] Den var den første sangen som ble fullført uken før The Beatles startet filmingen av «A Hard Day's Night», skjønt «I Should Have Known Better» and «And I Love Her» ble også påbegynt samme dag.

Mens han var i New York City for opptreden i The Ed Sullivan Show ble gitarist George Harrison presentert for en Rickenbacker 360 Deluxe elektrisk 12-strengers gitar, verdt $900 (i 1964).[2][8] Den var kun den andre som var blitt produsert og høres for første gang på «You Can't Do That» (skjønt den faktisk ble brukt for første gang i «Can't Buy Me Love», men ble borte i miksen) og ga sangen dens karakteristiske kimende sound. Gitaren kom til å bli omfattende spilt på LP-platen A Hard Day's Night og kom til å inspirere Roger McGuinn meget. Han dannet senere The Byrds.[9]

Sangen ble utgitt som B-siden til singlen Can't Buy Me Love 16. mars 1964 i USA av Capitol Records og 20. mars 1964 i Storbritannia av EMIParlophone-etiketten. Den var gruppas syvende amerikanske single og sjette britiske single.[4] Den kom senere med på albumet A Hard Day's Night i Storbritannia samt på The Beatles' Second Album i USA.[4]

Medlemmene av The Beatles ble filmet, mens de mimet til «You Can't Do That» som en del av konsertsekvensen i slutten av filmen, A Hard Day's Night. Filmingen fant sted 31. mars 1964 på the Scala Theatre i London, men opptaket ble ikke brukt. Det ble, imidlertid, kirngkastet på The Ed Sullivan Show 24 mai.[10] Opptredenen er med i dokumentaren The Making of A Hard Day's Night.

The Beatles spilte inn «You Can't Do That»" fire ganger for BBC radio i 1964. Den ble også en del av gruppas livereportoar samme år og var den andre sangen i gruppas spilleliste etter «Twist and Shout» under turnéene i Australia og Nord-Amerika.[10]

Ifølge Mark Lewisohns bok, The Beatles Recording Sessions Book, overdubbet George Martin et pianospor på Opptak 9 (Take 9) 22. mai, tilsynelatende for albumversjonen av sangen, men den ble aldri brukt.

Musikere[rediger | rediger kilde]

  • John Lennon – ledevokal, sologitar
  • Paul McCartney – backingvokal, bassgitar, kubjelle
  • George Harrison – backingvokal, 12-strengers rytmegitar
  • Ringo Starr – trommer, conga

Musikere ifølge Ian MacDonald[1]

Nilssons versjon[rediger | rediger kilde]

Harry Nilsson gjorde en coverversjon av «You Can't Do That» på sitt debutalbum Pandemonium Shadow Show (1967). Nilsson omarrangerte sangen og gjorde den noe langsommere. Ham skjøt også inn referanser til 20 andre Beatles-melodier i miksen, vanligvis ved å sitere biter av Beatles-tekster i backingvokalene, som ble lagt på i flere lag.

Sporet var Nilssons første hit som utøver, skjønt den stansert som # 122 på den amerikanske singlelisten, men nådde Top 10 i Canada. Den etablerte også Nilsson (sammen med resten av albumet) som en favorittutøver hos The Beatles. Berømt er det at Lennon lyttet til Pandemonium Shadow Show i 36 timer like etter at han hadde fått et eksemplar av Derek Taylor. Han ringte så Nilsson for å gratulere ham, noe som startet et vennskap som kom til å vare i resten av Lennons levetid. Senere, i 1968 – på en pressekonferanse for å offentliggjøre stiftelsen av Apple Corps – ble Lennon spurt om å angi sin amerikanske favorittartist. Han svarte: «Nilsson». McCartney ble så spurt om å angi sin amerikanske favorittgruppe. Han svarte: «Nilsson».

Andre coverversjoner[rediger | rediger kilde]

  • Andy Ellison spilte inn en versjon
  • The Head Cat gjorde en coverversjon på gruppas seneste album Walk the Walk...Talk the Talk
  • Amanda Overmyer gjorde en raskwere fremførelse av sangen på Top 12-showet i American Idol (sesong syv) og likeledes spilte inn en studioversjon av sangen
  • The Punkles gjorde en coverversjon av sangen på gruppas album, 1998-2003
  • The Supremes gjorde en coverversjon av sangen på gruppas album, A Bit of Liverpool (1964)
  • Vanilla Fudge gjorde en coverversjon på gruppas andre albun, The Beat Goes On

Norsk versjon[rediger | rediger kilde]

Tor Olsen, Odd Kleven og Thorleif Thorsell har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Det er for sent»[11]

Innspilling[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d MacDonald, Ian (2005): Revolution in the Head: The Beatles' Records and the Sixties (Second Revised ed.), London: Pimlico (Rand), ISBN 1-844-13828-3, s. 106-107
  2. ^ a b Harry, Bill (1992): The Ultimate Beatles Encyclopedia, Virgin Books, ISBN 0-86369-681-3, s.715
  3. ^ a b Miles, Barry (1997): Paul McCartney: Many Years From Now, New York: Henry Holt & Company, ISBN 0-8050-5249-6, s. 164
  4. ^ a b c Lewisohn, Mark (1988): The Beatles Recording Sessions, New York: Harmony Books, ISBN 0-517-57066-1, s. 200
  5. ^ Sandall, Robert (2000): Mojo Special Limited Edition # M-04951
  6. ^ Lewisohn, Mark (1988: The Beatles Recording Sessions, New York: Harmony Books, ISBN 0-517-57066-1, s. 39
  7. ^ Lewisohn, Mark (1995): Album notes for Anthology 1ææ med The Beatles [hefte], London: Apple Records (34445)
  8. ^ The Beatles (2000): The Beatles Anthology,San Francisco: Chronicle Books, ISBN 0-8118-2684-8
  9. ^ Palmer, Tony (1977): All You Need Is Love: The Story of Popular Music, London: Book Club Associates, ISBN 0670114480
  10. ^ a b You Can't Do That The Beatles Bible
  11. ^ Jon Vidar Bergan