Ed Sullivan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ed Sullivan i 1955.

Ed Sullivan (28. september 19016. juni 1974) var en amerikansk programleder som styrte The Ed Sullivan Show. Elvis Presley, The Beatles, The Doors, The Rolling Stones og Louis Armstrong er blant de mange som opptrådte i showet. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Edward Vincent Sullivan ble født i New York 28. september 1901. Tvillingbroren døde under fødselen. Ed startet sin yrkeskarriere som sportsjournalist, radiostemme og kulturkritiker for New York Daily News. Sullivan var forlovet med den norsk-amerikanske svømmeren Sybil Bauer, men hun døde av kreft allerede i 1927, bare 23 år gammel. I 1932 ble han hyret av CBS og fikk eget radioprogram – et program som blant annet gjorde Jack Benny kjent for verden. Mot slutten av 30-årene begynte Ed som manusforfatter og skuespiller. CBS var imponert over Ed, og i 1948 ga de ham hans eget TV-program, 'Toast of the Town. Dette var tiden da amerikanere begynte å anskaffe seg det revolusjonære fjernsynsapparatet. Showet ble sendt hver søndag klokken åtte om kvelden fra CBS Studio 50, som i 1967 fikk navnet The Ed Sullivan Theater (i dag brukes studioet til David Lettermans talkshow). Ed var vert, mens operasangere, komikere, tryllekunstnere og sirkusartister opptrådte. Bob Hope, Buster Keaton, Martin & Lewis og mange andre kjente var hyppige gjester. Den norske sangeren og skuespilleren Sølvi Wang fikk også sin plass i programmet, da hun opptrådte der den 12. juni 1966. Showet var til og med litt kontroversielt fordi fargede fikk opptre, deriblant Louis Armstrong, Aretha Franklin og Nat King Cole. I 1955 byttet Toast of the Town navn til The Ed Sullivan Show.

9. september 1956 besøkte Elvis Presley The Ed Sullivan Show. Charles Laughton ledet showet da Elvis var der, fordi Ed hadde havnet i en alvorlig bilulykke og slått ut tennene. Før Elvis’ tredje og siste opptreden, den 6. januar 1957, fikk kameramennene den berømte beskjeden om å filme kongen bare fra magen og opp, siden bevegelsene hans var betraktet som uanstendige.

The Beatles og Ed Sullivan[rediger | rediger kilde]

Mange andre rockere opptrådte på The Ed Sullivan Show i årene som kom, men ikke før i 1964 kom det virkelige sjokket. 9. februar 1964 spilte The Beatles for første gang på amerikansk jord, på Eds show. Showet ble sett av 73 millioner mennesker – en rekord ikke engang månelandingen (20. juli 1969) kunne slå. 50 000 billettønsker kom, men salen holdt bare 702 mennesker. Det ble rapportert svært få forbrytelser i tidsrommet The Beatles spilte. ”Selv forbryterne tok en pause for å se oss opptre',” konkluderte George Harrison med i The Beatles Anthology. Opptredenen blir ansett som et vendepunkt i rockens historie. The Beatles opptrådte på ”The Ed Sullivan show” fire ganger: 9., 16., og 23. februar 1964, og 12. september 1965. For deres tre første opptredener fikk de $10 000. Bare de to første showene var direktesendte. Showet 23. februar var innspilt 9. februar, altså før den historiske opptredenen samme dag. Den 14. august 1965 spilte The Beatles inn showet som ble sendt 12. september. Dagen etter (15. august 1965) fikk Ed æren av å introdusere The Beatles på Shea Stadium i New York – deres åpningskonsert på den hysteriske 1965-turnéen i USA.

Selv om The Beatles alltid var like populære på The Ed Sullivan Show, valgte de fra 1966 å ikke opptre, men heller sende promovideoer. 5. juni 1966 fikk Ed en personlig videohilsen fra The Beatles, samt videoene til Paperback Writer og Rain. 12. februar 1967 ble videoene til Strawberry Fields Forever og Penny Lane sendt. 26. november 1967 viste Ed Sullivan Hello Goodbye-videoen, mens The Beatles’ siste bidrag til The Ed Sullivan Show – promovideoene til Two Of Us og Let It Be' – ble sendt 15. februar 1970.

Tekstsensur[rediger | rediger kilde]

På 1960-tallet hadde Ed besøk av mange av gigantene innen rock. Men ikke alle tekstene falt like godt i smak hos Ed og CBS-sensurene: Da The Rolling Stones spilte i 1967, ble de bedt om å forandre tekstlinjen "let’s spend the night together" til "let’s spend some time together"; Mick & co gjorde som de ble bedt om og selvsensurerte seg selv. Det gjorde dog ikke Jim Morrison i The Doors samme år da han ble bedt om å endre "girl, we couldn’t get much higher" til "girl, we couldn’t get much better"; under fremførelsen blåste Morrison i beskjeden og sang teksten slik den var skrevet. Bob Dylan gjorde verken som The Rolling Stones eller Doors da hans tekst Talkin’ John Birch Blues ble stoppet av CBS-sensorene; Bob avlyste opptredenen sin.

Legenden Ed Sullivan[rediger | rediger kilde]

6. juni 1971 ble The Ed Sullivan Show kansellert. CBS mente Ed var blitt for gammel, på tross av at seertallene var svært høye. Ed Sullivan døde av kreft 13. oktober 1974 i hjembyen New York – ett år etter hans kone gjennom 43 år, Sylvia Weinstein, døde. Han regnes i dag som en legende innen amerikansk TV-historie. Hvorfor Ed ble så populær er en liten gåte: Han virket anspent, var streng i stemmen, alvorlig i blikket, ukomfortabel, han hadde svært lite karisma, og en uvane med å glemme navnene på talentene. Ed minner mer om Richard Nixon enn David Letterman. Komikeren Alan King sa: Ed gjør ingenting, men det er ingen som gjør ingenting bedre enn han gjør på TV. Journalisten Harriet Van Horne publiserte følgende kommentar om Ed Sullivan: Han har ikke kommet dit han er ved å ha en personlighet, men ved å ikke ha en personlighet. Ed fikk nyss i uttalelsen, og skrev et lite brev tilbake til henne: Dear Miss Van Horne. You bitch. Sincerely, Ed Sullivan.