Xalapa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Xalapa

Flagg

Våpen

Land Mexico Mexico
Delstat Veracruz
Areal 118,45 km²
Befolkning 387 879 (2005)
Bef.tetthet 3 274,62 innb./km²

Xalapa de Enríquez (også stava Jalapa) er hovedstad i den meksikanske delstaten Veracruz. Byen har ca. 400 000 innbyggere, og befinner seg 360 km fra Mexico by og 94 km fra byen Veracruz. Xalapa er den nest største byen i delstaten, etter byen Veracruz. Høyden over havet er på 1522 meter.

Navn[rediger | rediger kilde]

Navnet kommer fra nahuatl, og het opprinnelig Xallapan. Det betyr «oppkommet i sanda», og er satt sammen av orda xalli («sand») og apan («vannkilde»). Dette navnet ble så forspansket til Xalapa i kolonitida. I 1892 ble tillegget «de Enríques» lagt til, som er til ære for guvernøren Juan de la Luz Enriques, som sørget for at Xalapa ble delstatshovedstad. I Mexico ser man byen stavet både med X- og med J-. Stavemåten med J- er mer i samsvar med moderne spansk ortografi, mens stavemåten X- er mer historisk betinget.

Den tyske vitenskapsmannen Alexander von Humboldt besøkte byen og gav den tilnavnet Ciudad de las Flores, eller Blomsterbyen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Olmekerhode i det antropologiske museet i Xalapa

Totonakene var de første som bosatte seg rundt Macuiltépec, en ås med fem topper som i dag er økologisk reservat. På 1300-tallet bodde det fire forskjellige kulturer i området som i dag er Xalapa. De hadde hver sin lille landsby: Xalitic ble grunnlagt av totonakene, Techacapan av Chichimecaene, Tecuanapan i nord av toltekerne og Tlalnecapan av teochichimekaene. Moctezuma Ilhuicamina, den femte aztekiske herskeren invaderte området i siste halvdel av 1400-tallet, og hele området ble derfor aztekisk territorium før de spanske conquistadorene ankom.

Trolig ble den prekolumbianske byen Xallapan grunnlagt i 1313. Dette skjedde ved at de fire landsbyene grodde sammen og danna én by. I 1519 overnatta Hernán Cortés i Xalapa på vei mot Tenochtitlan. I 1555 ble fransiskanerklosteret fullført, som var det nest viktigste av sitt slag i Ny-Spania. I 1772 ble katedralen påbegynt. I 1784 ble Ny-Spanias første luftballong sendt til værs i Xalapa. I 1791 fikk endelig Xalapa fulle byrettigheter, og fikk samtidig byvåpen, og det første byrådet trådte sammen i 1795. Fra 1824 av er Xalapa hovedstad i delstaten Veracruz. I 1843 ble Coleguio Nacional de Xalapa grunnlagt, i dag byens ledende høyskole. Den «interoseaniske jernbanelinja» mellom Veracruz by og Mexico by ble åpna i 1901, med Xalapa som stoppested. Mexicos første streik fant sted i Xalapa i 1905.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Xalapa ligger på de vestlige forbergene til fjellet Cofre de Perote, og terrenget er derfor kupert. Byens høyeste punkt er Cerro de Macuiltépec, med en høyde på 1522 meter over havet. Andre høyder i Xalapa er Cerro de Acalotépetl og Cerro Colorado. Mexicos høyeste fjell, Pico de Orizaba, kan også ses fra byen.

Xalapa har sju større elver: Sedeño, Carneros, Sordo, Santiago, Zapotillo, Castillo og Coapexpan. Av mindre elver finner man Chiltoyac, Ánimas, Xallitic, Techacapan og Tlalmecapan.

Byen har én naturlig innsjø, som ligger i Colonia 6 de Enero. Den har også fire kunstige innsjøer, som alle ligger i Paseo de los Lagos: Lago del Dique, Lago del Castillo, Lago de las Ánimas og Lago del Parque Natura.

Klima[rediger | rediger kilde]

Klimaet er fuktig og varierende. Temperaturen kommer ikke opp i mer enn rundt 30 grader, og den ligger på 4–10 grader på sitt kaldeste. Tidlig på morgenen ligger byen ofte i en blåhvit tåke.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Xalapa er også kjent som «Veracruz' Aten», på grunn av den sterke kulturelle innflytelsen fra byens tre viktigste universiteter, og også på grunn av det store kulturtilbudet i form av teatre, museer og gateforestillinger. Xalapa har også Mexicos største samling av Diego Riveras malerier, i galleriet Pinacoteca Diego Rivera, som ligger nær rådhuset og Parque Juárez.

Xalapa har et av landets viktigste antropologiske museer, Museo de Antropología de Xalapa, som spesialiserer seg på artefakter fra golfkystkulturene, slik som olmekerne, huastekerne og totonakerne. Det har Mexicos nest største samling av førcolumbiske artefakter.

Chilitypen jalapeño er oppkalt etter den gamle fabrikken «La Jalapeña», som lå i Xalapa og produserte chilipepper på boks. Byens kulinariske spesialiteter omfatter jalapeñochilien, soppkraftsuppe, den røde kjøttsausen pipián rojo, mole verde (grønn, tykk saus) med svin eller kylling og søtsaker laget av nonnene i byen.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Ca. 6% av byens befolkning over 15 år er analfabeter.

Xalapa har 152 barnehager og førskoler, 192 barneskoler og 67 ungdomsskoler. Byen har også 44 institusjoner som tilbyr videregående opplæring og et relativt stort antall universiteter. Det største og viktigste universitetet er Universidad Veracruzana, som har campuser flere andre steder i delstaten Veracruz, men universitetets administrasjon og viktigste campus er lokalisert i Xalapa.

De viktigste universitetene er:

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Katedralen i Xalapa
Parroquia de San José

Xalapa er en interessant og vakker koloniby, med fargerike hus i kolonistil. Både katedralen og et par andre kirker vekker interesse. Det hele ligger i et frodig og grønt landskap. Byens store severdighet er likevel Museo de Antropología, byens museum for arkeologiske funn fra delstaten Veracruz. Her vises de ulike epokene i statens historie, og mest interesse vekker muligens olmekerhodene fra de eldste sivilisasjonene langs golfkysten.

Katedralen[rediger | rediger kilde]

Xalapas katedral, Sagrario Catedral Metropolitana de Xalapa, ligger på en høyde midt i byen, muligens på stedet hvor det tidligere lå en førspansk teocalli. Den ble reist i 1641, på oppdrag fra biskopen av Puebla, Don Juan de Palafox y Mendoza, og ble viet til Xalapas skytshelgen, Nuestra Señora de la Inmaculada Concepción. Den opprinnelige katedralen var av tre, men den ble ødelagt i en brann i 1675. I 1684 ble den gjenåpna av biskop Don Manuel Fernández de Santa Cruz. Den ble igjen bygd om i 1772, etter initiativ fra presten Don Alonso José Gatica. Bare ett av de to tårna ble gjort ferdig, og dette ble dekorert med en klokke som ble importert fra London i 1778. Bygningen fikk status som katedral i 1864. I katedralen befinner blant annet grava til Don Rafael Guízar y Valencia seg.

Parroquia de San José[rediger | rediger kilde]

Parroquia de San José ligger i den gamle bydelen Techacapan, og stammer fra 1500-tallet. Kirken fungerte i begynnelsen som et selvstendig kapell, og ble brukt av dem som bodde i nærheten og av gjennomreisende som besøkte byen på vei til byen Veracruz og Europa. Bygningen sto ikke ferdig før i 1770. Flere kjente mennesker fra Xalapa ble døpt i kirken på 1800-tallet.

Parker og grøntarealer[rediger | rediger kilde]

Xalapa har flere parker. Den mest sentrale er Parque Juárez, som ligger rett overfor rådhuset, like ved katedralen. Den er full av boder som delger både mat, drikke og andre ting, og det avholdes arrangementer og konserter i parken med jevne mellomrom. Parque Juárez er bygd i flere etasjer. Det går en tunnel under den, og den huser også blant annet et kunstgalleri og en restaurant. Nær Parque Juárez, langs avenyen Ávila Camacho, ble det innvia en ny park i 1991, Parque Bicentenario, i forbindelse med at det var 200 år siden Xalapa fikk bystatus. Langs den samme avenyen ligger Parque los Tecajetes, på området til en tidligere olmekisk bosetning. Denne parken har en rik vegetasjon og små dammer med fisk i. En annen park i sentrum av byen er Parque los Berros.

Paseo de los Lagos er en promenade langs fire kunstige innsjøer som ligger på rekke og rad. Paseo de los Lagos befinner seg noen kvartaler nedenfor katedralen og Parque Juárez, ved siden av universitetsområdet og Estadio Jalapeño.

Byens største grøntareal er vulkanen og det økologiske reservatet Macuiltépec. Der er det kilometervis med gangveier, samt områder satt av for grilling og rekreasjon. På toppen av åsen er det bygd en liten utsiktspyramide som man kan se ut over hele byen fra. Utenfor sentrum, i retning Briones, ligger den botaniske hagen Jardín Botánico Francisco Javier Clavijero. Den ble konstruert på 1970-tallet, og har trær og planter som er typiske for Xalapa-området. Den er delt inn i fem områder: grønnsaker, vinterplanter, vannplanter, hageplanter og skog.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]