Women’s Declaration International

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Women’s Declaration International
Offisielt navnWomen's Human Rights Campaign (2019–2021), Women's Declaration International (2021–)
IdeologiTransekskluderende radikalfeminisme
Grunnlegger(e)Sheila Jeffreys, Heather Brunskell-Evans

Women's Declaration International (WDI), tidligere Women's Human Rights Campaign (WHRC), er en organisasjon som arbeider mot juridisk anerkjennelse av transpersoner og som beskriver seg som en radikalfeministisk kampanje. Den ble grunnlagt i Storbritannia i 2019 og har avdelinger i ulike land. Navnet henviser til et manifest mot transpersoners rettigheter som gruppen står bak. Gruppen har blitt beskrevet som en del av antikjønnbevegelsen[1] og som transfiendtlige[2][3][4] eller transekskluderende radikalfeminister (TERFer).[5][6][7][8][9] WDI har blitt omtalt som en hatgruppe av Fri.[10] Krisesenterbevegelsen Scottish Women’s Aid beskrev WDI som en gruppe som «forsøker å stigmatisere og diskriminere mot transkvinner».[11]

Organisasjonen har i flere land samarbeidet med høyreekstreme miljøer og blir omtalt som «en nøkkelaktør» i samarbeidet mellom transfobiske miljøer og ytre høyre,[12][13] og som fremmer flere konspirasjonsteorier og falske påstander.[3] Professor Elisabeth Lund Engebretsen omtalte gruppen som del av «en sammensatt trussel mot demokratiet» som «utgjør et reaksjonært populistisk backlash mot grunnleggende menneskerettsprinsipper», og som søker å «demonisere selve grunnlaget for transpersoners eksistens».[1] Fascismeforskeren Simon Strick skriver at WDI oppfattes som en marginal ekstremistisk gruppe, som inngår i et landskap av antikjønnpopulisme med høyreekstremister og Twittertroll som fremmer transfobi,[14] og at WDIs ekstremisme har isolert organisasjonen fra den etablerte feminismen og bragt grupperingen inn i allianser med høyreekstreme organisasjoner.[15] Forfatteren John Færseth omtalte WDI som del av et konspirasjonsmiljø som samarbeider med høyreekstreme.[16] Internasjonalt samarbeider WDI med Women’s Liberation Front, LGB Alliance, FiLiA og andre organisasjoner med samme syn. I Norge har Engebretsen identifisert Matriarken og LLH2019 som del av samme miljø.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Artikkelen er del av en serie om
Antikjønnbevegelsen
Grupper

Women's Human Rights Campaign (WHRC) ble grunnlagt i Storbritannia i 2019 av blant andre Sheila Jeffreys og Heather Brunskell-Evans. Brunskell-Evans hadde blitt ekskludert fra feministpartiet Women's Equality Party (en) året før som følge av sine holdninger til transpersoner,[17] mens Jeffreys har uttalt at transkvinner er «parasittiske».[18][19][12] Navnet ble endret til Women's Declaration International (WDI) i desember 2021.[20]

I juni 2022 stod WDI USA bak en demonstrasjon mot transpersoner i Washington, D.C. sammen med Alliance Defending Freedom, Family Research Council og Women's Liberation Front. Flere av medarrangørene regnes som hatgrupper av Southern Poverty Law Center; Lindsay Schubiner, en ekspert på høyreekstremisme, sa at samarbeidet er del av en større trussel mot demokratiet og et forsøk på å spre transfobiske holdninger fra høyreradikale grupper.[13]

Ifølge Vice har gruppen spredt en rekke konspirasjonsteorier og falske påstander.[3] Association for Women's Rights in Development (AWID) har beskrevet gruppen som en trojansk hest i menneskerettsfora, som sprer «sensasjonelle påstander og frykt» om transkvinner for å «undergrave og utvanne menneskerettsstandarder som beskytter transpersoner og personer med avvikende kjønnsuttrykk».[6] Krisesenterbevegelsen Scottish Women’s Aid beskrev WDI (WHRC) som en gruppe som «forsøker å stigmatisere og diskriminere mot transkvinner».[11] Trans Safety Network beskrev WDI (WHRC) som «en ekstrem transfiendtlig gruppering» og «en nøkkelaktør» i samarbeidet mellom transfobiske miljøer og ytre høyre.[12] Equity Forward knyttet WDI (WHRC) til Trump-administrasjonens «anti-menneskerettspolitikk» og beskrev gruppen som transfiendtlig.[4] Canadian Anti-Hate Network, et regjeringsstøttet prosjekt for å motvirke hatgrupper, beskrev WDI (WHRC) som et «TERF-prosjekt».[9] I 2022 opptrådte WDIs grunnlegger Heather Brunskell-Evans i en film av konspirasjonsteoretikeren David Icke som ifølge forskeren Mallory Moore fremmet en rekke konspirasjonsteorier.[21] I 2022 ble WDI Tyskland utestengt fra Twitter på grunn av forbudet mot hatefulle ytringer.[22] WDI ble beskrevet som en gruppe som «på organisert vis arbeider mot transpersoner [og] instrumentaliserer kvinnekampen [for dette formålet]».[22]

Fascismeforskeren Simon Strick skriver at WDI oppfattes som en marginal ekstremistisk gruppe, som inngår i et landskap av antikjønnpopulisme med høyreekstremister og Twitter-troll som fremmer transfobi.[14] Strick skriver videre at WDIs ekstremisme har isolert organisasjonen fra den etablerte feminismen og bragt grupperingen inn i allianser med høyreekstreme organisasjoner.[15]

WDIs internasjonale samarbeidspartnere omfatter den transfiendtlige konferansen og organisasjonen FiLiA, der WDIs grunnlegger Heather Brunskell-Evans også har en ledende rolle.[23] WDI Tyskland har uttalt seg til støtte for Marie-Luise Vollbrecht,[24] etter at hun tapte en rettssak der retten slo fast at hennes ytringer om at transpersoner ikke var ofre for nazismen kunne beskrives som benektelse av naziregimets forbrytelser.[25][26][27]

O’Connor og medforfattere beskriver WDI som en TERF-organisasjon og skriver at TERF-bevegelsen oppstod som en marginal politisk bevegelse, og at den utgjør en antitransbevegelse som har kjønnsessensialisme som grunnlag, og som samarbeider med konservative og høyreorienterte krefter.[5]

Norge[rediger | rediger kilde]

En norsk avdeling ble grunnlagt høsten 2020, og markerte seg i forbindelse med kvinnedagen i 2021 med paroler som «nei til vranglære i grunnskolen, jenter og kvinner har ikke penis» og «kun kvinner er kvinner», som ble anklaget for å være hatefulle.[28] Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold har beskrevet WDI som en hatgruppe som arbeider for å frata transpersoner autonomi og rettigheter.[10] Professor Elisabeth Lund Engebretsen beskrev den norske avdelingen som en viktig aktør innen antikjønnbevegelsens virksomhet på sosiale medier i Norge, og som del av «en sammensatt trussel mot demokratiet» som «utgjør et reaksjonært populistisk backlash mot grunnleggende menneskerettsprinsipper», og som søker å «demonisere selve grunnlaget for transpersoners eksistens».[1] Representanter for WDI har publisert flere artikler om det de omtaler som «kjønnsidentitetsideologi» på nettstedet Steigan.no.[trenger referanse] Forfatteren John Færseth omtalte WDI som del av et konspirasjonsmiljø som samarbeider med høyreekstreme, og trakk også frem Steigans Mot Dag-konferanse som «samlet konspirasjonsteoretikere og russiske propagandister for krigen i Syria side om side med norske radikalfeminister og den engelske anti-transaktivisten Posie Parker».[16][klargjør]

Fri-rådgiver Christine Jentoft anmeldte våren 2022 WDI Norge-leder Christina Ellingsen for hatefulle ytringer[29]. Saken fikk internasjonal oppmerksomhet[30][31][32], men ble henlagt i desember samme år[33]. Politiet brukte da henleggelseskoden «intet straffbart forhold anses bevist» som i praksis betyr at den anmeldte er renvasket for anklagene.[34]

Erklæring om «kjønnsbaserte rettigheter»[rediger | rediger kilde]

WDI står bak et opprop mot juridisk anerkjennelse av transpersoner med tittelen Declaration on Women's Sex-Based Rights, skrevet av Jeffreys og Brunskell-Evans. Dokumentet krever eliminering av «transkjønnpraksisen».[2][35] En norsk versjon av oppropet frontes av organisasjonen WDI Norge som ledes av Ellingsen.[36]

Menneskerettsjurist og forsker på CEDAW Sandra Duffy beskrev erklæringens forestilling om «kjønnsbaserte rettigheter» som «en fiksjon med et falskt skinn av legalitet».[37] Emma Ritch, leder for den feministiske lobbyorganisasjonen Engender (en), sa at «når dokumentet snakker om vold mot kvinner, ytringsfrihet og barns rettigheter er det utelukkende gjennom den forvrengte linsen av antipati mot transpersoner».[18] Ritch sa at WDI synes å se på «rettigheter som et retorisk våpen for å stigmatisere minoritetsgrupper».[38] Erklæringen ble beskrevet som transfiendtlig av organisasjonen Equality Network og som «utelukkende fokusert på å benekte transpersoners levde realitet» av Scottish Trans Alliance.[38] Association for Women's Rights in Development uttalte at «retorikken om 'kjønnsbaserte rettigheter' misbruker konsepter om biologisk og sosialt kjønn for å fremme en dypt diskriminerende agenda.»[6]

I 2021 sluttet filosofen Kathleen Stock (en) ved University of Sussex etter anklager om transfobi, etter at hun hadde blitt kritisert av studenter for å ha skrevet under på WDIs erklæring.[39] WDI og den samarbeidende gruppen Women's Liberation Front uttalte seg til støtte for Stock.[40]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Engebretsen, Elisabeth L. (2022). «Scientizing Gender? An Examination of Anti-Gender Campaigns on Social Media, Norway». I Eslen–Ziya, H.; Giorgi, A. Populism and Science in Europe. Palgrave Macmillan. s. 185–206. ISBN 978-3-030-97534-0. doi:10.1007/978-3-030-97535-7_9. 
  2. ^ a b «MPs urged by anti-trans 'women's rights' group to eliminate 'transgenderism' and scrap Gender Recognition Act». PinkNews. 27. januar 2021. Besøkt 2. desember 2021. 
  3. ^ a b c «The Anti-Trans 'Gender-Critical' Movement Is Overflowing with Bullshit». Vice. 17. november 2021. Besøkt 2. desember 2021. 
  4. ^ a b «What Remains of the Trump Administration's Anti-Human Rights Multilateralism?». Equity Forward. 27. april 2021. Besøkt 24. desember 2021. «Concerningly, the anti-trans Women's Human Rights Campaign (WHRC) held a parallel event that was permitted to be posted to CSW65's civil society forum. This event featured numerous anti-trans "feminist" speakers and propagated WHRC's exclusionary "Declaration on Women's Sex-Based Rights."» 
  5. ^ a b O’Connor, Aoife M.; m.fl. (2022). «Transcending the Gender Binary under International Law: Advancing Health-Related Human Rights for Trans* Populations». Journal of Law, Medicine & Ethics. 50 (3): 409–424. doi:10.1017/jme.2022.84. 
  6. ^ a b c «Trojan horses in human rights spaces: anti-rights discourses, tactics and their convergences with trans-exclusionary feminists». Association for Women's Rights in Development. 17. juni 2021. Besøkt 2. desember 2021. 
  7. ^ «The Unholy Alliance of Trans-Exclusionary Radical Feminists and the Right Wing». Jezebel. 5. september 2019. Besøkt 3. desember 2021. 
  8. ^ «'Rights aren't a competition': Anti-trans hate is on the rise in Canada, activists and advocates say». CTV News. 31. juli 2021. Besøkt 4. desember 2021. 
  9. ^ a b «'The hill I am prepared to die on': the fight against trans women in Alberta». Canadian Anti-Hate Network. 19. august 2021. Besøkt 1. januar 2022. 
  10. ^ a b «Kjønnsvurderinger». Klassekampen. 11. desember 2021. Besøkt 8. mai 2022. «Regjeringen skal utrede en tredje juridisk kjønnskategori.» 
  11. ^ a b «Feminists warn of blurred lines 'between free speech and hate speech' on trans people ahead of parliament event». Source. Common Weal. 11. juni 2019. Besøkt 4. desember 2021. 
  12. ^ a b c Moore, Mallory (18. februar 2020). «Transphobic Feminism and Far Right Activism Rapidly Converging». Trans Safety Network. Besøkt 4. desember 2021. 
  13. ^ a b «Experts on white nationalism say anti-trans rally in DC part of larger threat to democracy». The American Independent. 27. juni 2022. Besøkt 2. juli 2022. 
  14. ^ a b Strick, Simon (2. desember 2022). «Warum die transfeindliche Debatte einfach nicht verstummt». Der Spiegel. 
  15. ^ a b Strick, Simon. «Trans Panic Comes to Germany». New Fascism Syllabus. Besøkt 3. desember 2022. 
  16. ^ a b «Konspirasjonsteorier for alle». Blikk. 9. november 2022. «Selv om kanskje ikke alle grupper kobler «homolobbyen» til «den jødiske kulturmarxismen» som den nordiske motstandsbevegelsen gjør, har forestillingen om at «homolobbyen» undergraver tradisjonelle familieverdier og kjønnsroller lenge forent høyreekstreme, kristenkonservative og høyrepopulister. Med begrepet «translobbyen» har disse gruppene fått følge av norske radikalfeminister i organisasjonen Women's Declaration International [...] Færseth trekker fram Steigans Mot Dag-konferanse på Parkteatret i 2019 som et eksempel på slike allianser. – Konferansen samlet konspirasjonsteoretikere og russiske propagandister for krigen i Syria side om side med norske radikalfeminister og den engelske anti-transaktivisten Posie Parker.» 
  17. ^ «Women's Equality Party sacks official who called parents of transgender kids 'abusive'». PinkNews. 21. februar 2018. Besøkt 3. desember 2021. 
  18. ^ a b «MSPs invite academic who brands trans women 'parasites' to speak on Transgender Day of Remembrance». PinkNews. 20. november 2019. Besøkt 4. desember 2021. 
  19. ^ «Anti-trans activists hit out at 'parasitic' trans people at event in Parliament». PinkNews. 15. mars 2018. Besøkt 4. desember 2021. 
  20. ^ «Advanced company search : WOMEN'S DECLARATION INTERNATIONAL LTD». Companies House (gov.uk). Besøkt 1. januar 2022. 
  21. ^ Mallory Moore. «Anti-Trans Therapy figures appear in David Icke film». Trans Safety Network. Besøkt 9. oktober 2022. 
  22. ^ a b «Irische LGB Alliance als Hassgruppe gelistet». Besøkt 28. november 2022. 
  23. ^ Thurlow, Claire (2022). «From TERF to gender critical: A telling genealogy?». Sexualities. doi:10.1177/13634607221107827. 
  24. ^ «WDI Germany stands in solidarity with Marie-Luise Vollbrecht». Besøkt 12. desember 2022. 
  25. ^ «Vollbrecht-Tweet darf als Leugnung von NS-Verbrechen bezeichnet werden». Der Spiegel. Besøkt 28. november 2022. 
  26. ^ «Causa Vollbrecht: Zwischen Leugnung von NS-Verbrechen und Transfeindlichkeit». fr.de. Besøkt 28. november 2022. 
  27. ^ «TERF-Szene: Betroffene berichten von Anfeindungen und Drohungen». fr.de. Besøkt 28. november 2022. 
  28. ^ «Tviholder på kvinnen: Slår tilbake mot anklagene om å være hatefull mot transkvinner». Klassekampen. 12. februar 2021. 
  29. ^ «Feminist anmeldt av transperson- og foreningen FRI-rådgiver». Norge Idag. 1. juni 2022. Besøkt 2. juni 2022. 
  30. ^ «Feminist facing jail time in Europe over tweets about biological males and lesbians | Fox News Video». Fox News (engelsk). 16. juli 2022. Besøkt 30. desember 2022. 
  31. ^ Jentoft, Christine Marie (20. juli 2022). «– En anmeldelse ble til «fake news» og dro verden rundt». blikk.no. Besøkt 30. desember 2022. 
  32. ^ «Wer ist Christina Ellingsen und warum Feministin zu sein, sie im Jahr 2022 ins Gefängnis bringen könnte?». RadFem Berlin (tysk). 25. juni 2022. Besøkt 30. desember 2022. 
  33. ^ Subjekt (13. desember 2022). «Politiet skal ha henlagt anmeldelsen mot feminist Christina Ellingsen». Subjekt. Besøkt 30. desember 2022. 
  34. ^ «Politiet bekrefter: Anmeldelse for hatefulle ytringer henlagt». Sambåndet. 14. desember 2022. 
  35. ^ «Labour shadow equalities minister Taiwo Owatemi systematically condemns LGB Alliance». PinkNews. 14. oktober 2021. Besøkt 2. desember 2021. 
  36. ^ «Norske underskrifter». Arkivert fra originalen 15. mars 2021. Besøkt 22. mars 2021. 
  37. ^ Duffy, Sandra (26. oktober 2021). «An International Human Rights Law Analysis of the WHRC Declaration». Arkivert fra originalen 16. juni 2022. Besøkt 4. desember 2021. 
  38. ^ a b «Women's rights declaration sparks accusations of discrimination». The Scotsman. 6. november 2019. Besøkt 3. desember 2021. 
  39. ^ «Kathleen Stock resigns: Trans students accuse Sussex Uni of depicting them as 'powerful political operators'». iNews. 30. oktober 2021. Besøkt 4. desember 2021. 
  40. ^ «Universities union backs trans rights in row over anti-trans professor Kathleen Stock». PinkNews. 14. oktober 2021. Besøkt 2. desember 2021. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Women’s_Declaration_International&oldid=24221488»