Wilsonsyklus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Wilsonsyklus

Wilsonsyklus er en geologiske prosess innenfor fagfeltet platetektonikk og beskriver graben-, osean- og fjelldannelse. Den kanadiske geoforskeren John Tuzo Wilson har i 1970 beskrevet slike prosesser. Modellen beskriver en syklisk dynamiske prosess:

1. Hot-Spot-stadium (Begynnerfase) (f.eks. Hawaii).

2. Graben- eller Riftstadium: (kontinentalrift) (Østafrika Graben).

3. Rødehavet-stadium: Dannelse av ny osean skorpe.

4. Atlantisk stadium: (f.eks. Island).

5. Pacific stadium: (Subduksjon). (f. eks. Stillehavet).

6. Middelhavsstadium: Kollisjon mellom enkelte deler av kontinentale deler av jordskorpe: alpine fjellkjededannelse, Paratethys.

7. Himalaya Stadium: Kollisjon mellom to kontinenter. (Forkastningsaktivitet, Vulkanisme) (f.eks. Bodensee, Hegau).

8. Tektonisk pause: Vulkansk Materiale trenger opp av jordskorpa (f.eks. Rombeporfyr).

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Gurnis, M., 1988, Large-scale mantle convection and the aggregation and dispersal of supercontinents: Nature 332:695-699
  • Murphy, J. B., and R. D. Nance. 1992. Supercontinents and the origin of mountain belts. Scientific American 266(4):84-91
  • Nance, R. D., T. R. Worsley and J. B. Moody. 1988. The supercontinent cycle, Scientific American, 259(1):72-79

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]