William de Corbeil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
William de Corbeil
Fødtca. 1070Rediger på Wikidata
Corbeil-Essonnes
Død21. nov. 1136[1]Rediger på Wikidata
Canterbury[2]
BeskjeftigelsePavelig legat Rediger på Wikidata
Embete
  • Romersk-katolsk erkebiskop av Canterbury (1123–1136) Rediger på Wikidata
FarRichard I de Grenville
GravlagtCanterburykatedralen

William de Corbeil (født ca 1070 formodentlig i Corbeil, død 21. november 1136 i Canterbury) var erkebiskop av Canterbury.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Williams bakgrunn vet man nesten ingenting om. Man vet at han hadde brødrene Ranulf og Helgot[3] ettersom de dukker opp som vitner på et charter [4]. De stammet formodentlig fra Corbeil ved Seinen[5] og ble utdannet i Laon. Han gikk i tjeneste hos Ranulf Flambard, biskop av Durham, og ble, ti år etter at han var inntrådt hos augustinerkorherrene, prior ved klosteret St. Osyth i Essex, utnevnt av biskop Richard av Beaumis I av London i 1121.[5]

Han gikk etterhvert i erkebiskop Ralph d'Escures' tjeneste i Canterbury, og i 1117 reiste han sammen med ham til Roma da Ralph lå i strid med erkebiskop Thurstan av York,[6] som krevde at han ikke skulle være understilt Canterbury.

Erkebiskop av Canterbury[rediger | rediger kilde]

Tidlig i 1123 ble han mot en rekke andre kandidater valgt i en kirkelig/sekulær valgprosess[7][a] til erkebiskop av Canterbury. Navnene på tre som ikke ble valgt, er ikke kjent for ettertiden.[6] Han synes å ha vært en kompromisskandidat, ettersom han i det minste var kannik selv om hen ikke var den munk som domkapitlet hadde tenkt seg.[8] William var den første augustinerkorherre som ble erkebiskop i England, noe som var et klart brudd med tradisjonen dom alltid hadde foretrekker munker til bispesetet.[9] Skjønt det turde ha vært de færreste som den gang kan ha ansett forskjellen mellom en korherre og en munk som noe spesielt, vakte Williams' valg noe uro blant munkene u domkirkekapittele, som var «alarmert av utnevnelsen ettersom han var en klerk».[10]

Ettersom han nektet å tilerkjenne Thurstan, erkebiskopen av York, uavhengighet fra erkebispedømmet Canterbury, nektet Thurstan å bispevie ham. Dermed ble det Williams egne suffraganbiskoper som foretok bispevielsen: Biskop Richard de Belmeis av bispedømmet London var hovedkonsekrator, de øvrige biskoper var William Giffard (av Winshester), Roger (Salisbury), Bernard (av Saint David’s i Wales) og Ernulf (av Rochester).

William reiste til Roma, der han måtte fastslå at Thurstan var kommet ham i forkjøpet og allerede hadde fremlagt sin sak for pave Callistus II. Men William nådde likevel frem; han hadde den engelske kong Henrik I og keiser Henrik V (som var svigersønn til Henrik av England) på sin side; hvorpå paven gav ham palliet.

Erkebiskop Williams neste strid gjaldt den pavelige legat kardinal Giovanni da Crema (Johann av Crema), som agerte i selvherlig manér i England. William reiste nok en gang til Roma, der han fikk gjennomført at han selv ble utnevnt til pavelig legat (legatus natus) for England og Skottland. Dette ble et prejudikat av vesentlig betydning for den engelske kirkes videre historie.

Under Williams embedstid ble det romanske koret i Canterburykatedralen ferdig, og høytidelig innviet i mai 1130.

Til tross for at erkebiskop William de Corbeil hadde svoret for kong Henrik I at han ville støtte dennes datters Matildas (barnebarnet av Vilhelm erobreren og keiser Henrik Vs enke), krav på den engelske trone, kronet han i stedet i desember 1135 Stefan av Blois, Henrik Is nevø, til konge. skjønt noen kronikører betraktet ham som forræder og sviker på grunn av sitt brutte løfte om å krone Matilda, var det ingen som betvilte hans fromhet. Noen få år etter skulle Matilda likevel bli landets herrskerinnbe, om enn for en meget kort tid. I april 1141 ble Stefan tatt til fange og de facto avsatt. Matilda kontrollerte dermed riket. Hun tok formelt sett aldri tittelen dronning, men kalte seg Lady of the English. Men i november var lykken snudd, og Stefan ble satt fri og tok tilbake makten.

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

Type nummerering
  1. ^ På den sekulære side omfattet den baroner og jarler og ledende kongelige tjenere; på kirkelig side biskopene og noen abbeder[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som William of Corbeil, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/William-of-Corbeil, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ ref name="ODNB">Frank Barlow, « Corbeil, Guillaume de (d. 1136) », Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004.
  4. ^ Bethell, « Guillaume of Corbeil », J. of Ecclesiastical History, s. 145-146.
  5. ^ a b c Barlow "Corbeil, William de" Oxford Dictionary of National Biography
  6. ^ a b Bethell "English Black Monks" English Historical Review
  7. ^ Cantor Church, Kingship, and Lay Investiture s. 282
  8. ^ Green Henry I pp. 178–179
  9. ^ Knowles Monastic Order s. 175
  10. ^ Sitert hos Bartlett: England Under the Norman and Angevin Kings, s. 399
  11. ^ corbeu, lest 7. mai 2023

Litteratur[rediger | rediger kilde]