William Oliphant

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

William Oliphant av Aberdalgie, Perthshire, også benevnt som Olifand, (d. 1329) var den eldste sønn til Sir Walter Oliphant. William Oliphant var kommandant på Stirling Castle som overga seg til engelske styrker i 1304.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Faren Walter Oliphant var justiciar (øverste juridisk offiser i middelalderens England og Skottland) av Lothian under styret til kong Alexander I av Skottland. Dette kontoret var egentlig tildelt hans stamfar, David de Olifand som var en soldat i kong Stephen av Englands hær, men som berget kong David I av Skottland under beleiringen av Winchester Castle i 1141 og gjorde det mulig for kongen å redde seg tilbake i sikkerhet i Skottland.

William Oliphant ble tatt til fange da Dunbar Castle ble erobret i 1296 av John de Warenne, 7. jarl av Surrey. Den 16. mai 1296 ble han sendt som fange til festningen i Devizes hvor han ble til oktober 1297 hvor han ble frigitt under den betingelse at han kjempet for Edvard I av England i Frankrike. Senere kom han seg likevel tilbake til Skottland og slo seg øyeblikkelig sammen med William Wallace.

Beleiringen av Stirling Castle[rediger | rediger kilde]

Da Stirling Castle ble erobret fra engelskmennene i 1299 fikk William Oliphant selv ansvaret for dets forsvar av guvernøren Sir John Foulis. Etter det som har blitt kalt for ‘ynkelig’ innsats av John Comyn den yngre i å stå opp mot de engelske styrkene i 1304 og deretter overga seg, forble Stirling Castle som den eneste festning i Skottland som ikke hadde overgitt seg til den engelske kongen.

Da John Foulis ba Oliphant å gi opp svarte han at han ikke kunne oppgi festningen uten å bryte sin ed og ære som ridder, men om han fikk tillatelse til det ville han dra til Frankrike med sine menn uten å tape ansikt. Kong Edvard I nektet å akseptere slike betingelser og beleiret festningen i fire måneder under konstant beskytning fra 12 katapulter.

I fengsel[rediger | rediger kilde]

Den 24. juli 1304 måtte Walter Oliphant og hans 30 menn likevel gi seg. Han ble sendt til fengsel i England og opptegnelser viser at han satt i Tower i London den 21. mai 1305. Det opplyses at det ble betalt seks pund og tyve pence for hans forpleining i tiden 1306 til 1307. Den 24. mai 1308 ga kong Edvard II av England tillatelse til å løslate ham grunnet «god oppførsel».

PÅ veg tilbake til Skottland hjalp han ut fire skotter fra fengselet i Lincoln som hadde tjenestegjort under ham i Stirling Castle. Det er opptegnelser som viser at han mottok lønn fra den engelske kongen fra januar 1310 til året etter og ble gitt stillingen som guvernør av Perth av Edvard II av England. Perth holdt ut mot angrep fra Robert Bruce i seks uker før strategen Bruce lot hæren hvile i åtte dager. Han kom brått tilbake om natten og stormet over bymurene. Byen falt den 8. januar 1311.

Robert Bruce sendte Walter Oliphant i fengsel til de vestlige øyene hvor han ble sittende inntil 21. oktober 1313 hvor han kunne forlate Skottland for England.

26. desember 1317 hadde han øyensynlig fått et bedre forhold til den skotske kongen da han mottok landområdene Newtyle og Nynprony, foruten baroniet Forfarshire med landområdene Muirhouse ved Edinburgh. 20. mars 1326 fikk han i tillegg også landområdene Ochtertyre i Perthshire.

Walter Oliphant var tilstede ved parlamentet i Aberbrothwick i april 1320 og hans segl og signatur var på Arbroath-deklarasjonen av 1320 som ble sendt til paven for å kreve skotsk uavhengighet. Han var også tilstede ved parlamentet i Holyrood den 8. mars 1326.

Død[rediger | rediger kilde]

Walter Oliphant døde i 1329 og ble begravd i Aberdalgie hvor monumentet over ham fortsatt står. Han etterlot seg en sønn, Sir Walter Oliphant av Aberdalgie, som ble gift med prinsesse Elizabeth Bruce, yngste datter til Robert I av Skottland.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]