Wildman Whitehouse
| Wildman Whitehouse | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. okt. 1816[1] Liverpool | ||
| Død | 26. jan. 1890[1] (73 år) | ||
| Beskjeftigelse | Lege, ingeniør, kirurg | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
Edward Orange Wildman Whitehouse (født 1. oktober 1816, død 26. januar 1890) var en britisk kirurg av yrke og en eksperimentator på elektrisitet. Han ble rekruttert av entreprenøren Cyrus West-Field som sjefelektriker til å arbeide på det banebrytende forsøke å legge den første transatlantiske telegrafikabel, Atlanterhavskabelen for Atlantic Telegaph Company mellom vest-Irland til østkysten av Newfoundland. Dette banebrytende prosjekt i viktoriatiden startet i 1854 og var ferdig i 1858, men kabelen fungerte bare i tre uker. Da Whitehouse sendte de første telegrammer16. august 1858 til USA ble han til slutt ansvarlig for feilen på den undersjøiske kabelen etter at han brukte for høy spenning i et forsøk på å øke styrken på de svake signalene
Liv[rediger | rediger kilde]
Whitehouse ble født i Liverpool, sønn av en kjøpmann. Han ble kvalifisert som medlem av Royal College of Surgeons i 1840 og etablerte en vellykket praksis i Brighton.[2] Han studerte først ved Trinity Grammar School i 1824.
På 1850-tallet gjennomførte han eksperimenter, da han fryktet problemer med praktiske data priser på undervannskabler kunne forby en kommersiell tjeneste. Selv om hans krav ble bestridt av William Thomson (senere kjent som Lord Kelvin) var han en dyktig propagandist for den foreslåtte transatlantiske kabel.
Den første Transatlantiske kabel - 1858[rediger | rediger kilde]
Cyrus West-Field rekrutterte Whitehouse som sjefelektriker til Atlantic Telegraph Company. Thomson ble senere vitenskapelig rådgiver. Overbevist om at Whitehouse's teorier var feil, trodde han at han ikke hadde praktiske ferdigheter til å få kabelen til å fungere.
Da kabelen til slutt ble tatt i bruk var den plaget med problemer som Thomson hadde forutsatt. Whitehouse hadde utilstrekkelig apparater og måtte bruke Thomson's mer følsomme speil-galvanometer, men Whitehouse ødela kabelen ved kjøre et massivt sjokk på 2 000 volt gjennom kabelen i et forsøk på å rette opp i problemene. Whitehouse hadde stadig hevdet at kabelen og hans utstyr var en suksess. Selv om han satte opp et desperat offentlig forsvar av sin handling og han var mer enn klar til å legge skyld på alle andre. En granskning i 1861 konkluderte med at han hadde størstedelen av ansvaret. Det er blitt argumentert for at produksjon, lagring og håndtering av 1858-kabelen ville ha ført til for en tidlig svikt i alle fall.[3]
Whitehouse var et medlem av Royal College of Surgeons. Lisensiat i Society of Apothecaries, medlem av Royal Astronomical Society, medlem av Institution of Civil Engineers..Grunnlegger av Society of Telegraphic Engineers (senere IEE, nå IET), og medlem av Royal Institution, Royal Meteorological Society, Physical Society, og British Association of the Advancement of Science.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- The Electrician, 31. januar 1890, side 319
- The Times, 29. januar 1890, side 1
- Daily Telegraph, 30. januar 1890, side 1
- The Lancet, 1. februar 1890, side 277
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Wildman Whitehouse Cronolog y
- Wildman Whitehouse's Patenter utarbeidet av Steven Roberts og Allan Green