Bitrate

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Bitrate er et begrep innen digitale multimedia, og betyr hvor mye informasjon som behandles per tidsenhet. Uttrykkes ofte i kilobit per sekund, kbps. Dette er viktig i blant annet behandling av digital musikk og video; desto høyere bitrate det er på f.eks. en musikkfil, desto høyere kvalitet er det på lyden fordi det overføres mer informasjon per sekund. Hvis man må klare seg men mindre informasjon (lav bitrate) vil det gå ut over kvaliteten på lyden. Det samme gjelder for video; en videosnutt med lav bitrate vil bli kornete og grumsete og få store firkantede blokker i bildet.

Forskjellige kodeker stiller ulike krav til bitrate. Med det populære mp3-formatet kan man velge mellom bitrater mellom 16-320 kbps (kilobit per sekund). De mest vanlige bitratene er 128 kbps (grei kvalitet), 192 kbps (god kvalitet) og 320 kbps (meget høy kvalitet). For mp3-formatet går det en grense ved en bitrate på ca. 200 kbps; over dette er det vanskelig å høre forskjell på forskjellige kvalitetsnivåer.

DVD-filmer har en bitrate på ca. 8000 kbps for video.

Det har med tiden kommet flere moderne kodeker som kan klare seg med lavere bitrate enn gamle formater, og gi samme kvalitet. Et eksempel er H.264/AVC som er cirka dobbelt så effektiv som MPEG-2, som er den vanligste kodeken for video og brukes bla. av DVD-video og digitale TV-signaler. Det har blitt bestemt at det digitale bakkenettet som kommer i Norge i løpet av året skal benytte H.264/AVC-koding av videosignalene[trenger referanse].

Et annet eksempel er lydformatet AAC, som særlig Apple har vært aktive med å fremheve som et bedre alternativ enn mp3 for å ha digital musikk i. Dette er riktig; aac gir bedre kvalitet enn mp3 ved lik bitrate[trenger referanse], og det høres spesielt tydelig ved lave bitrater.

Les mer[rediger | rediger kilde]