Wikipedia:Kandidatsider/Økosystem

Økosystem

Ren reprise fra en måned tilbake: Jeg er imponert over pågangsmotet og ambisjonsnivået til Frankemann (diskusjon · bidrag), som ønsker å skape og spre informasjon om grunnleggende økologiske og klimafaglige spørsmål. Her er en grunnleggende artikkel, omfattende og bredt lagt opp. Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. des. 2020 kl. 07:37 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 2. des. 2020 kl. 07:37 (CET)
2. For --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. des. 2020 kl. 12:09 (CET)
3. For Ranværing (diskusjon) 4. des. 2020 kl. 23:19 (CET)
4. For Helge Høifødt (diskusjon) 5. des. 2020 kl. 18:24 (CET)
5. For --Trurl (diskusjon) 8. des. 2020 kl. 09:33 (CET)
6. For--Trygve Nodeland (diskusjon) 9. des. 2020 kl. 12:05 (CET)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 2. des. 2020 kl. 07:37 (CET)
2. For Ranværing (diskusjon) 4. des. 2020 kl. 23:19 (CET)
3. For Helge Høifødt (diskusjon) 5. des. 2020 kl. 18:24 (CET)
4. For --Vennlig hilsen Erik d.y. 6. des. 2020 kl. 16:25 (CET)
5. For --Trurl (diskusjon) 8. des. 2020 kl. 09:33 (CET)
6. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. des. 2020 kl. 12:05 (CET)
7. For Ulf Larsen (diskusjon) 17. des. 2020 kl. 01:03 (CET)

Kommentarer

H@r@ld's kommentar

H@r@ld satt inn dette avsnittet i ingressen: «De siste tiår har begrepet økosystem blitt populært å bruke som metafor utenfor biologien, ofte med betydningen «(komplisert) system hvor mange har gjensidige avhengigheter». For eksempel kan teknologer og næringslivsfolk snakke om mobilplattformer som iPhone eller Android hver sine «økosystem». Med denne bruken siktes det til at mange selskaper, utviklere, brukere, kjøpere og selgere alle er gjensidig avhengig av hverandre for å samvirke. Det kompliserte nettverket av avhengigheter hvor selskaper lever av hverandre fører til at det brukes analogier til økosystem for å beskrive det.»

Interessant informasjon, men usikker på om det er så viktig at den hører med i ingressen? En annen ting er referanser til dette. Kunne du (H@r@ld) sett om se om du finner noen bøker eller nettsider som omtaler økosystem som metafor? Jeg er klar over at det skjer, og tror egentlig det er ganske mange år siden det begynte. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 5. des. 2020 kl. 14:32 (CET)

Anekdotisk, men jeg har vært på IT-konferanser hvor nesten hver eneste taler har snakket om "økosystemer". Forbruket av denne øko-metaforer var så stort at det neppe kan være bærekraftig på sikt :-) Ser ingen tegn på populasjonnedgang av slike biologi-analogier. Ser ut til at engelsk Wikipedia har egen artikkel om metaforbruken H@r@ld (diskusjon) 5. des. 2020 kl. 14:51 (CET)

Det må eventuelt nevnes i artikkelen, men det har ingen hensikt å legge dette i ingressen. Ideelt sett skal ingressen være et sammmendrag av artikkelen, og dette er altfor snevert til å nevnes der. Jeg undres også om det ikke er mer passende å legge det ut i en annen artikkel, og eventuelt legge en peker til den, over denne artikkelen. Ulf Larsen (diskusjon) 6. des. 2020 kl. 16:08 (CET)

Helge Høifødt's kommentarer

Interessant artikkel og svært bra popularisering av et ganske abstrakt emne. De fleste vil nok måtte konsentrere seg hardt for å henge med en del steder, da kommer gråspurven oss til super hjelp i første avsnitt av Oppbygning av … Det kunne vært flere slike eksemplifiseringer.

Ja, det med gråspurven var eksempel i en bok på norsk. Det fine med eksemplet er at det setter i gang mange tanker i hodet som får oss til å tenke i økologiske baner. Mener ellers at det er mange eksempler i teksten, men nå greier jeg nok ikke lengre selv å se hvor det kan passe med flere. Kommer du på et sted der mer forklarende eksempler ville vært til hjelp, så må du nevne det konkret. --Frankemann (diskusjon) 6. des. 2020 kl. 20:52 (CET)

• under De livsnødvendige … står det: … næringsstoffer (atomer, ioner og molekyler) … Er ikke dette byggestener på et lavere nivå en næringsstoffer?

Tror nok det er greit med disse byggesteinene i parentesen, bare se artikkelen Næringsstoff. Her nevnes bl.a. en rekke grunnstoffer --Frankemann (diskusjon) 6. des. 2020 kl. 20:52 (CET)

• under Nedbryting, tredje avsnitt står det … materielle ... Jeg er ikke sikker på hva det skulle stått.

Det beste ordet her vil være «materiale». --Frankemann (diskusjon) 6. des. 2020 kl. 20:52 (CET)

• under Sekundærproduksjon: i figuren skal Teristisk være Terristrisk, jeg får ikke rettet det. Økosystemer i begge skal ha liten ø.

Ja, du har rett! Kjedelig altså, her må figuren fikses og lastes opp på nytt. Men nå er det utført. --Frankemann (diskusjon) 6. des. 2020 kl. 20:52 (CET)

• under Økologiske amplituder: i annet avsnitt står …Et eksempel på snevert toleranseområde er fisk i Antarktis som bare kan leve i vann med temperatur mellom -2 og +2 °C. For disse vil en temperatur på +1,9 °C føre til at livsprosessene settes ut av funksjon…. 1,9 er da innenfor spennet? Leseren reagerer, selv om det kan være riktig at noen livsprosesser vil avta ved langvarig + 1,9.

OK, har endret litt på formuleringen. --Frankemann (diskusjon) 6. des. 2020 kl. 20:52 (CET)

• under Dynamikk i økosystemer: begrepet miljøparametre er ikke introdusert, vi trenger å forstå hva det er for å forstå det som følger.

Du har rett, dette er ikke trivielt og trenger en forklaring, hvilket nå er gjort. --Frankemann (diskusjon) 6. des. 2020 kl. 20:52 (CET)

• under Naturlig regulering: i tredje avsnitt listes fem variable opp og omtales som fire?

Ser ut som om jeg forvekslet ordet «four» med «five». Nå er det rettet opp. --Frankemann (diskusjon) 6. des. 2020 kl. 20:52 (CET)

• note 55 og 62 settes på hvert punkt i en oppregning, det er mer behagelig å lese om noten kommer en gang rett foran oppregningen?

Ja, enig, det blir for mye. --Frankemann (diskusjon) 6. des. 2020 kl. 20:52 (CET)

• Haralds om bruken av økosystem i andre sammenhenger er relevant, men bør ut av intro siden det ikke handler direkte om tema og ikke utdypes i noe kapittel lenger ned i artikkelen. Kan flyttes til f.eks. Begrepsavklaringer (hvis det kommer ikke-anekdotiske kilder)?

Ja, enig. Får se på denne saken. --Frankemann (diskusjon) 6. des. 2020 kl. 20:52 (CET)

•Jeg har gjort en del småendringer i artikkelen, og kan ha misforstått hva som var ment, så se gjerne nøye gjennom. Helge Høifødt (diskusjon) 5. des. 2020 kl. 18:24 (CET)

Ok, kan se over. Uansett veldig nyttig at noen som ikke har lest seg opp på temaet har sett over og kommet med innspill! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 6. des. 2020 kl. 20:52 (CET)

Trygve Ns kommentarer

• Bruken av kursiv er uklar. Brukes den for å understreke, eller for å fremheve et fremmed uttrykk? Jeg synes ikke man skal understreke, men bruke anførselstegn dersom det er et fremmed uttrykk. Alternativt til anførselstegn kan man bruke ordet «såkalt», eller liknende. --Trygve Nodeland (diskusjon) 8. des. 2020 kl. 18:20 (CET)

Nja, er du nå så sikker på at den er uklar? I Stilmanualen står det om bruk av kursiv: Ord og uttrykk som ikke er i vanlig bruk. En tommelfingerregel er at hvis ordet eller uttrykket ikke står i en vanlig ordbok (ikke fremmedordbok), settes det i kursiv. En annen grunn til å bruke kursiv: Spesielle (ikke-trivielle) ord og uttrykk første gang de brukes. Stilmanualen ramser også opp enn rekke andre sammenhenger der kursiv kan brukes, men jeg mener at teksten her har benyttet kursiv i de sammenhenger som er sitert her. --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2020 kl. 19:29 (CET)

Det er naturligvis en vurderingssak. «Interaksjon» er i kursiv, men ikke «korrelert», og jeg ser ikke begrunnelsen for en slik forskjellsbehandling. --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. des. 2020 kl. 12:02 (CET)

• «Dyr og planter får sin energi fra solen, men de stoffene de trenger finnes på jorden i stein, jord, vann og luft.» Hvilke stoffer dreier det seg om? Hva er forskjell på stoff og energi? --Trygve Nodeland (diskusjon) 8. des. 2020 kl. 18:25 (CET)

Ja, ikke opplagt kanskje, men har satt til mer tekst for å forklare sammenhengen. Forskjellen mellom energi og stoff er noe en viss Albert Einstein forsøkte å beskrive. For meg er det opplagt helt adskilte størrelser, men Einstein sa at formelen E = mc² forklarer at det både er en sammenheng og en likhet. Heldigvis trenger ikke denne artikkelen å gå inn på dette! Hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2020 kl. 19:29 (CET)

Det er bra med alt man slipper!--Trygve Nodeland (diskusjon) 9. des. 2020 kl. 12:02 (CET)

• Ingresser er vanskelige å skrive, det synes i hvert fall jeg. SNL har en fin veiledning i hvordan skrive ingress: «Alle artikler i Store norske leksikon skal ha en ingress. Den skal gi en oppsummerende kortversjon av artikkelen, og begynne med den viktige første setningen. Ingressen skal være lettlest og fri for vanskelige faguttrykk. Målet er at ingressen på et hvert fagområde skal kunne leses og forstås av alle, selv om resten av artikkelen kan være mer komplisert.»

I det aktuelle temaet er ingressen i SNL på fire linjer to avsnitt og inneholder 113 ord, i artikkelen på tysk har ingressen 91 ord, artikkelen på russisk (stjerne) 169 ord, artikkelen på engelsk 316 ord, mens den norske artikkelen har en ingress på 506 ord, hvorav det første avsnittet har 183 ord. I vår artikkel møter vi fremmedordet abiotisk allerede i andre setning.

Etter min oppfatning burde ingressen gjennomtenkes på nytt. Jeg mener at det første avsnittet, til nød også det andre, bør ses på som den «egentlige» leksikonartikkelen, slik den ville blitt satt inn i et papirleksikon. Når ingressen skrives kan det kanskje være en hjelp, i tillegg til veiledningen i SNL, å tenke seg ut et «publikum». Hvem er det jeg skriver for? Er det vitenskapelig ansatte, ungdomsskoleelever eller elever på videregående? Når ingressen er lett å forstå, tror jeg at interessen for resten av artikkelen vil øke, og det er et viktig formål. --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. des. 2020 kl. 12:02 (CET)

Ja, nei, ikke mange har sett på ingressen så langt. Kan se på saken i morgen, men tror ikke ingressen her er så mye lengre en den typisk er i andre artikler på norsk WP. Dog uansett greit å ta vekk noe som er for sekundært. Hva med Ulf Larsen, du bruker å være opptatt av den saken, har du kommentarer til ingressen her? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 9. des. 2020 kl. 20:23 (CET)

Til Frankemann: Jeg har tatt en første titt på ingressen, men skal se mer på den. Noterer meg innlegget til Trygve Nodeland, mulig at det kan skjæres en del. Ulf Larsen (diskusjon) 10. des. 2020 kl. 12:56 (CET)

Hei Ulf Larsen, har du tid til å ta en titt på ingressen nå? Jeg ser ikke helt hvordan den skal endres, kanskje fordi jeg har arbeidet så mye med stoffet at jeg ikke helt skjønner hva som er vanskelig for leserne. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 14. des. 2020 kl. 22:58 (CET)

Til Frankemann: Det var 669 tegn spart... :-) Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 14. des. 2020 kl. 23:52 (CET)

Jeg ville omskrevet det første avsnittet til to, på denne måten:

«Et økosystem består av levende organismer, men også livløse deler av miljøet. Økosystemene kan være alt fra en vanndråpe til et hav, en grotte, et fjell, eller for den del, hele biosfæren. Et økosystem inneholder alltid arter som omdanner energi og materie til næringsstoffer. Disse artene kalles produsenter, som er de grønne vekstene på jorda, altså planter og alger.

På sitt enkleste kan et økosystem bestå av kun produsenter og nedbrytere. Nedbrytere får energi ved å frigjøre næringsstoffer fra døde planter eller dyr. Denne næringen føres deretter tilbake til jord, vann og luft, slik at produsentene igjen kan bruke den. En annen stor gruppe i økosystemene er konsumenter. Dette er organismer som må konsumere andre planter eller dyr for å overleve.»

Uansett: teksten slik den står i dag, har en liten selvmotsigelse ved at økosystemet består av organismer som lever sammen, men i neste setning står det at det også kan omfatte livløse organismer. --Trygve Nodeland (diskusjon) 15. des. 2020 kl. 14:24 (CET)

Takk til både Trygve Nodeland og Ulf Larsen, for råd til omformuleringer og innkorting! Jeg har endret i stor grad slik som dere har foreslått. Imidlertid ble ordet samfunn i første setning fjernet, men det ordet vil jeg ha med siden økologer er veldig glade i det ordet i sine definisjoner og beskrivelser. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 15. des. 2020 kl. 18:22 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 19. des. 2020 kl. 09:23 (CET)

---