Wanyan Agūda

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jīn-dynastiet (i blått), som Wanyan Agūda grunnla, i 1141.

Wanyan Agūda (tradisjonell kinesisk: 完顏阿骨打; forenklet kinesisk: 完颜阿骨打; hanyu pinyin: Wányán Āgǔdǎ; 1. oktober 1068-19. september 1123), også stavet Akutta, kinesisk navn Wányán Mín (完顏旻), også kjent ved sitt tempelnavn keiser Tàizǔ av Jīn (金太祖; Jīn Tàizǔ) var en høvding for den jursjenske Wanyan-klanen som ble den første keiseren av Jīn-dynastiet fra 28. januar 1115 til sin død 19. september 1123. Han var den yngre broren til Wanyan Wuyashu, som ledet Wanyan klanen fram til sin død i 1113, da Agūda overtok denne stillingen.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Wanyan Agūda ble født i 1068 og var sønnen til jursjenlederen (og posthumt keiser Shizu) Wanyan Helibo og hans kone (posthumt keiserinne Yijian) med etternavnet Nalan. Han ble kjent for sitt mot i stammen, og han deltok i en rekke felttog mot rivaliserende jursjenske stammer etter ordre fra Liao-dynastiet. Under en omfattende hungersnød i 1109 hjalp Agūda faren å ta inn utsultede krigere fra andre stammer for å styrke deres egen klan. Senere utkjempet han kriger mot andre jursjenske stammer for å for å forene alle jursjenene under wanyanenes ledelse. I 1113 overtok han stillingen som leder for Dubojilie-klanen. Som andre jursjener motsatte han seg det han regnet for å være utnyttelsen av hans felles jursjener av korrupte Liáo-embedsmenn. Han ble berømt for en hendelse i 1112; da keiser Tianzuo av Liao, som da ledet en fiskeekspedisjon i de jursjenske områdene, beordret at alle høvdingene skulle danse for ham var Agūda den eneste som nektet å følge keiserens ordre.

I 1114 sendte Agūda spioner til Liáo og gjorde seg klar til å gjøre opprør mot khitanenes styre, som han var lite begeistret for. Hans fremste rådgivere var Wanyan Nianhan, Wanyan Xiyin og Wanyan Gushe, som enten var hans fetter eller hans nevø.

I september 1115 samlet Agūda sine stammekrigere, 2500 mann, ved Liushui (i dag ved Lalin-elva i Fuyu Weizitun i Jilin) og startet et åpent opprør mot Liáo-dynastiet. Hans kavalerisoldater angrep Ningjiangzhou (i dag Fuyu i Jilin), og i november beseiret han 7000 Liáo-soldater i slaget ved Chuhedian. I januar 1115, etter en serie militære seire, erklærte Agūda seg som keiser av det nye Jīn-dynastiet. I august samme år inntok hæren hans den store byen Huanglongfu (i dag Nongan, Jilin) og han skal ha beseiret 700.000 fiendtlige soldater med bare 20.000 jursjenske kavalerister i slaget ved Hubudagang. I 1116 fullførte han sin erobring av Liaodonghalvøya, og mellom 1119 og 1122 beseiret Agūdas hær Liáo-styrkene flere ganger og inntok alle deres fem hovedsteder.

Siden jursjenene var Liáos fiender ble de av Song-dynastiet regnet for å være naturlige allierte. I 1117 sendte Sòng utsendinger til jursjenene med det oppdrag å kjøpe hester, men i virkeligheten skulle de framforhandle en allianse mot Liáo. Mellom 1117 og 1123 besøkte flere Sòng-utsendinger jursjenene, og seks ganger sendte disse utsendinger til Sòng-hovedstaden Bianjing. I 1119 inngikk de sjøalliansen etter at Agūdas utsendinger hadde besøkt Sòng, og i følge allianseavtalen skulle Sòng-styrkene angripe Liáo fra sør mot at Jīn skulle gi dem tilbake de seksten prefekturene, et område som ble regnet for å være en del av det kinesiske kjerneområdet men som Sòng-dynastiet aldri hadde kontrollert.

Under krigen mot Liáo opprettet Agūda også et føydalt regjeringssystem basert på den jursjenske stammekulturen. Han organiserte det nasjonale jordbruket i et kollektivistisk system kalt Meng'an-Mouke. I tillegg overtok han også trekk fra kinesisk kultur, og han beordret sin statsminister Wanyan Xiyin å utvikle et unikt skriftsystem for det jursjenske språket, basert på det khitanske, som igjen var basert på kinesiske skrifttegn.

Wanyan Agūda døde i august 1123, femtiseks år gammel, et par måneder etter at Jīn- og Sòng-dynastiene hadde inngått en avtale hvor de anerkjente hverandre som likeverdige og hvor Sòng gikk med på å hvert år betale Jīn 200.000 taeler og 300.000 silkeruller. Hans yngre bror Wanyan Wuqimai, Jīn Tàizōng, etterfulgte ham som keiser, og fanget keiser Tianzuo av Liao i 1125, noe som ble slutten på Liáo-dynastiet (et rike kjent som Vestlige Liao, grunnlagt av et medlem fra Liáo-herskerfamilien og andre flyktninger fra Liáo-dynastiet, overlevde i Sentral-Asia til 1218).

Agūda ble gravlagt i Ruiling i Dafang-fjellene utenfor Zhongdu. I dag finnes det en statue av Agūda og hans kommandant og fetter Nianhan ved den gamle Jīn-hovedstaden Shangjing, nær dagens Acheng i Heilongjiang.

Dynastiet Agūda grunnla vokste seg sterkere etter at det erobret hele Nord-Kina fra Sòng etter Jingkang-hendelsen i 1127. Det ble til slutt ødelagt av Mongolrikets invasjoner i 1234. Senere opprettet jursjenenes påståtte etterkommere mandsjuene Det senere Jin-dynastiet (fra 1636 kjent som Qīng), som kom til å erobre hele Kina og store områder i vest før riket endelig gikk i oppløsning i 1911.


Forgjenger:
 Ingen
(Wanyan Wuyashu som leder for Wanyan-klanen) 
金朝皇帝
Keiser av Jīn

Etterfølger:
 Wanyan Wuqimai