Vincenzo Vinciguerra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Vincenzo Vinciguerra (født 1949) er et tidligere medlem av de nyfascistiske organisasjonene Avanguardia Nazionale («nasjonal avantgarde») og Ordine Nuovo («ny orden»). Vinciguerra soner for tiden en livstids-straff for drapet på tre politimenn med en bilbombe i Peteano i 1972. Etterforskningen av forbrytelsen, som ble ledet av magistraten Felice Casson, førte til opprullingen av Organizzazione Gladio og andre «Stay Behind»-grupper i Vest-Europa.[1]

Bilbomben i Peteano i 1972[rediger | rediger kilde]

Den 31. mai 1972 eksploderte en bilbombe i en skog utenfor den italienske landsbyen Peteano. Bomben drepte tre medlemmer av Arma dei Carabinieri og såret en fjerde. Politiet ble lurt til åstedet av en anonym telefonoppringing. Da en av dem åpnet panseret på en forlatt Fiat 500 gikk bomben av. En ny anonym telefon til politiet den 2. juni hevdet at de røde brigader stod bak. Omkring 200 kommunister ble arrestert i kjølvannet av hendelsen.[2]

I 1984 ble saken gjenopptatt av den unge dommeren Felice Casson, som oppdaget en rekke usannheter i saksdokumentene. Det hadde ikke vært noen politi-etterforskning. Rapporten som hevdet at eksplosivene stammet fra de røde brigader, inneholdt usannheter. Marco Morin, som var medlem av Ordine Nuovo og arbeidet for italiensk politi som ekspert på eksplosiver, hadde med overlegg skrevet i sin rapport at det ikke ble benyttet C4 i bilbomben.[2]

Ny etterforskning viste at C-4 eksplosivene i bilbomben, stammet fra et av Organizzazione Gladios våpendepoter som var gjemt bak en kirkegård i nærheten av Verona. Våpenlageret ble avslørt for dommerne Casson og Carlo Mastelloni av den tidligere statsministeren Giulio Andreotti.[2]

Den 24. februar 1972 oppdaget Carabinieri et underjordisk våpenarsenal nær Trieste, med våpen, ammunisjon og C4 eksplosiver identisk med dem som ble benyttet i bilbomben. Det som de trodde var våpenlageret til et kriminelt nettverk, var et av mer enn hundre underjordiske Gladio-depoter som tilhørte NATO.[2]

Da Casson etterforsket sakene i Peteano og Trieste, oppdaget han at fascistiske grupper og den italienske militære etterretningstjenesten SID (Servizio Informazione Difesa) var innblandet i attentatet, og at SID hadde gått svært langt i å hemmeligholde saksopplysninger. I en lang kommandokjede ble Vincenzo Vinciguerra til slutt identifisert som mannen som plantet bilbomben. Han ble arrestert og innrømmet å ha utført handlingen på vegne av innenriksministeren og militære etterretningstjenester i inn- og utland.[2]

CIA og Richard Nixon[rediger | rediger kilde]

I mars 2001 forklarte general Giandelio Maletti, tidligere leder av italiensk etterretningstjeneste, at terror-handlinger i Italia ble utført gjennom et samarbeid mellom fascister, Gladio og CIA. Den 79 år gamle Maletti utpekte Richard Nixon som «hjernen» bak handlingene, forklarte at «Italia har blitt behandlet som et slags protektorat [av USA]» og at «jeg skammer meg over tanken på at vi fortsatt er gjenstand for en særlig overvåkning».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Washington Post: CIA Organized Secret Army in Western Europe, 14. november 1990
  2. ^ a b c d e Daniele Ganser: NATO's Secret Armies. Operation Gladio and Terrorism in Western Europe, kapittel 1: «A terrorist attack in Italy», sidene 3–15, Routledge, 1. utgave 22. desember 2004, ISBN 0714685003, ISBN 978-0714685007