Veien til det oppvåknede liv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sitat

La alle vesener så prektig pryde
vår vei til oppvåkning på grunn av meg
og det jeg oppnådde av ekte godhet
ved tanken på å nå det våkne liv.

La alle overalt som går og plages
med lidelser og ondt i kropp og sinn
få oppnå oseaner av tilfredshet
på grunn av min fortjeneste og dyd!

La aldri dem som lever mangle lykken -
nei, aldri mer i fødselshjulets løp!
Og måtte hele verden alltid glede
seg over boddhisattva-lykkens fred

Sitat
– Vers 1-3 i kapittel 10; fra Lie/Bøttingers oversettelse

Veien til det oppvåknede liv (sanskrit: Bodhisattvacharyāvatāra eller Bodhicaryavatāra) er en kjent og meget utbredt tekst fra mahayanaretningen innenfor buddhismen. Den er skrevet på 600-tallet av buddhistmunken Shantideva (Śāntideva), som var knyttet til lærestedet i Nālandā, i nåværende Bihar.

Teksten inneholder veiledning for det liv som en bodhisattva, en som søker å oppfylle troens vei og mål, må leve for å oppnå bodhicitta, et opplyst sinn gjennom de seks prinsippene for paramita. Kapittel seks regnes som en særlig innsiktsfull tekst i spørsmålet om kṣanti paramita, tålmodighet, og er kilde for mange sitater. Teksten er særlig utbredt i Tibet, hvor mange anser det niende kapitlet for det beste fremstillingen av innholdet i madhyamaka-retningen. Det tiende kapitlet er en populær bønn.

Teksten er skrevet på klassiske indiske versemål.

Tekstens ti kapitler[rediger | rediger kilde]

  1. Lovprisning av viljen til oppvåkning
  2. Bekjennelse av ondskap
  3. Å gripe fatt i viljen til oppvåkning
  4. Utrettelig flid i viljen til oppvåkning
  5. Om å ta vare på klar forståelse
  6. Fullkommen tålmodighet
  7. Fullkommen styrke
  8. Fullkommen meditasjon
  9. Fullkommen visdom
  10. Dedikasjon

Norsk utgave[rediger | rediger kilde]

Den norske tittelen, og kapitteltitlene, er gitt i forbindelse med at teksten i sin helhet ble oversatt til norsk i antologien Lotussutraen, og andre skrifter fra mahayanabuddhismen. Utvalg og innledende essay av Jens Braarvig; oversatt av Kåre A. Lie og Tone Lie Bøttinger. XXXII, 348 sider. Bokklubben, 2003. (Verdens Hellige Skrifter; 18) ISBN 82-525-5330-3