Veien til det oppvåknede liv
|
La alle vesener så prektig pryde |
||
| – Vers 1-3 i kapittel 10; fra Lie/Bøttingers oversettelse | ||
Veien til det oppvåknede liv (sanskrit: Bodhisattvacharyāvatāra eller Bodhicaryavatāra) er en kjent og meget utbredt tekst fra mahayanaretningen innenfor buddhismen. Den er skrevet på 600-tallet av buddhistmunken Shantideva (Śāntideva), som var knyttet til lærestedet i Nālandā, i nåværende Bihar.
Teksten inneholder veiledning for det liv som en bodhisattva, en som søker å oppfylle troens vei og mål, må leve for å oppnå bodhicitta, et opplyst sinn gjennom de seks prinsippene for paramita. Kapittel seks regnes som en særlig innsiktsfull tekst i spørsmålet om kṣanti paramita, tålmodighet, og er kilde for mange sitater. Teksten er særlig utbredt i Tibet, hvor mange anser det niende kapitlet for det beste fremstillingen av innholdet i madhyamaka-retningen. Det tiende kapitlet er en populær bønn.
Teksten er skrevet på klassiske indiske versemål.
Tekstens ti kapitler [rediger]
- Lovprisning av viljen til oppvåkning
- Bekjennelse av ondskap
- Å gripe fatt i viljen til oppvåkning
- Utrettelig flid i viljen til oppvåkning
- Om å ta vare på klar forståelse
- Fullkommen tålmodighet
- Fullkommen styrke
- Fullkommen meditasjon
- Fullkommen visdom
- Dedikasjon
Norsk utgave [rediger]
Den norske tittelen, og kapitteltitlene, er gitt i forbindelse med at teksten i sin helhet ble oversatt til norsk i antologien Lotussutraen, og andre skrifter fra mahayanabuddhismen. Utvalg og innledende essay av Jens Braarvig; oversatt av Kåre A. Lie og Tone Lie Bøttinger. XXXII, 348 sider. Bokklubben, 2003. (Verdens Hellige Skrifter; 18) ISBN 82-525-5330-3