Vanås slott
| Vanås slott | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Sverige[1] | ||
| Sted | Östra Göinge kommune[1] | ||
| Kart | |||
 Vanås slott 56°11′12″N 14°02′47″Ø | |||
| Nettsted | |||
| Nettsted | Offisielt nettsted | ||
Vanås slott (Watnaas, Wanås, fra åsen ved vannet) er et slott i det nordlige Skåne. Slottet ligger ca. 20 kilometer nord for Kristianstad.
Den første kjente eieren av Vanås var væpneren Eskidl Aagesen i 1440.[2] I slutningen av samme århundre overgikk gården til slekten Brahe. Godset hadde på dette tidspunkt et fast stenhus omringet av vann.
1500-tallet[rediger | rediger kilde]
I 1511 skrev Niels Nielsen Brahe seg til Vanås. Under Søren Norbys bondeopprør i 1525 sluttet han seg til Christian II, og fortsatte sin troskap til han ble henrettet i 1529. Godset ble heretter inndratt av kronen og solgt til Claus Bille, en av Frederik Is menn. Billes sønn Steen Clausen Bille ble født på Vanås i 1527, og overtok selv godset i 1553. I hans tid inntraff Den nordiske syvårskrig hvor Vanås ble ødelagt og brent av svenske tropper. Sten Bille gjenoppførte slottet omkring 1566 og det fikk dermed i store trekk det utseende som kjennes i dag.[3] Da han døde gikk det over til enken Kirsten Lindenov.
1600-tallet[rediger | rediger kilde]
Under svenskekrigene på 1600-tallet var Vanås sentrum for de patriotiske snapphanene i deres motstandskamp mot svenskene. I slottsparken står fremdeles den gamle Snapphaneeika, som flere snapphaner skal ha blitt hengt i.[4]
Etter freden i Roskilde ble mange av de danske slottene konfiskert av den svenske staten, men denne skjebnen unngikk Vanås. Meget av det gamle interiøret på Vanås er derfor bevart. Det finnes store samlinger med kostbare møbler og malerisamlinger med kunstnere som Rembrandt, Rubens, Anton van Dyck m.fl. I 1649 ble slottet kjøpt av Anna Ramel, enke etter Malte Juel till Maltesholm.
1700-tallet[rediger | rediger kilde]
I 1691 arvet Lena Sofia von Putbus (fra den gamle slekten Podebusk) godset hvor hun levet ugift i omkring 40 år. I hennes tid ble det utført en del reparasjoner av bygningene. Slekten von Putbus eide Vanås til 1756, hvoretter det ble solgt til den senere landshøvdingen i Christianstads len, Carl Axel Hugo Hamilton. Carls kone Betty Jennings eide gården frem til 1801, hvoretter det ble omgjort til fideikommis til hennes dattersønn greve Carl Axel Wachtmeister av Johannishus. Hans slekt eier fortsatt Vanås.
Stiftelsen Wanås Utställningar[rediger | rediger kilde]
I 1987 ble deler av Vanås innviet som museum for svensk og internasjonal samtidskunst, med fokus på stedspesifikke installasjoner.[5] Kunst fremvises både i parken og i utstillingshallene i de renoverte stall- og ladebygningene fra 1700- og 1800-tallet. Parken har mere en 40 permanente installasjoner av blant andre Per Kirkeby og Yoko Ono.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b https://tools.wmflabs.org/heritage/api/api.php?action=search&format=json&srcountry=se-bbr&srlanguage=sv&srid=21300000014422; Wiki Loves Monuments' database; utgivelsesdato: 6. mai 2017.
- ^ Wanås, slottsguiden.info
- ^ Sylve Åkesson: Om Wanås
- ^ Wanås, slottsguiden.info
- ^ Marika Wachtmeister mottager Illis quorum meruere labores, sweden.gov.se