Valg i Tsjekkia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Valg i Tsjekkia
Valgordning i Tsjekkia
Valg i Tsjekkia
Det tsjekkiske deputertkammeret.
Lovverk Tsjekkias Grunnlov
Valgsystem Proporsjonal representasjon i flermannskretser (Deputertkammeret)
Flertallsvalg i enmannskretser (Senatet)
Sperregrense 5 %
Utregningsmetode Ren d'Hondts metode
Valgkretser (nasjonale) 14
Stemmerett Allmenn, 18 år (1992)
Kvinnelig stemmerett 1920[1]

Tsjekkia er en parlamentarisk, representativ og demokratisk republikk og befolkningen velger tjenestemenn og kvinner på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå samt verv i Europaparlamentet. På nasjonalt nivå velges representanter for parlamentet i både deputertkammeret og i senatet. Medlemmene av deputertkammeret velget gjennom proporsjonal representasjon i 14 valgkretser hvert fjerde år, mens en tredjedel av senatet velges gjennom flertallsvalg hvert sjette år.

Som republikk er Tsjekkias statsoverhode en president, dog velges han kun gjennom indirekte (representative) valg av parlamentet. Regjeringssjefen, kalt statsminister («předseda vláda») er som oftest lederen av det politiske partiet med størst oppslutning. Statsministeren er den utøvende makts høyeste autoritet og innehar i Tsjekkia størst myndighet og bestemmelsesrett. Regionale og kommunale valg skjer parallelt hvert fjerde år med en avstand på to år til det nasjonale valget hvilket gjør at Tsjekkia har valg hvert andre år.

Overblikk[rediger | rediger kilde]

Nivå Forsamling Representanter Valg (siste) System
Nasjonalt Deputertkammeret Deputertkammeret 200 Parlamentsvalg (2010) Proporsjonal representasjon, forholdstallsvalg, d'Hondts metode
Senatet Senatet 81 Senatsvalg (2010) Flertallsvalg i enmannskretser
Regionalt Regioner Varierende Regionalvalg (2008) Proporsjonal representasjon, forholdstallsvalg
Lokalt Kommunestyre Varierende Kommunalvalg (2010)

Selv om Tsjekkoslovakia først ble demokratisk i 1989 etter 41 år med kommuniststyre og at Tsjekkia først ble selvstendig i 1993, har demokratiet og parlamentarismen hatt sterke tradisjoner i Tsjekkia. Fra 1918 til 1938 var Tsjekkoslovakia det eneste fungerende demokratiet med flerpartisystem i Sentral-Europa i en tid hvor demokratiene i nabolandene var svakt og i løpet av 1920-tallet og 1930-tallet ble erstattet av autoritære regimer.

Det avholdes parlamentsvalg, regionalvalg og kommunevalg hvert fjerde år samt senatsvalg hvert sjette år. Valgene arrangeres annenhver gang, slik at det arrangeres et valg annethvert år. Deputertkammeret velges på landsbasis, slik at de 200 setene fordeles blant de 14 regionene.

Valgordningen er proporsjonal representasjon i flermannskretser. Det betyr at partiene vinner mandater basert på stemmetallet i det enkelte valgdistriktet. Ikke noe parti vinner alle mandat i et gitt distrikt, med mindre det oppnår en så høy prosentandel av stemmene at ikke noe annet parti slipper til i mandatfordelingen. Dette foregår etter en bestemt metode som kalles d'Hondts metode.

Det brukes i dag samme valgordning for parlamentsvalg og lokalvalg. Prinsippet er at antall mandater skal være så nær som mulig det stemmetallet partiet oppnår i det aktuelle valget. Partiet må få 5 % oppslutning på landsbasis (sperregrensen) for å bli valgt inn i Deputertkammeret.

Flerpartisystemet gjør at partiene ofte må samarbeide og danne koalisjonsregjering for å regjere. Det er allmenn stemmerett etter man har fylt atten år. Kvinner fikk stemmerett i 1920 (da en del av Tsjekkoslovakia).

Tsjekkia er en republikk, hvor presidenten er statsoverhode. Presidenten har liten formell makt, men personene som har fylt embetet har likevel vært aktive i den politiske prosessen. Presidenten foreslår høyesterettsdommere, kan utskrive nyvalg under gitte betingelser, og har utsettende veto.

System[rediger | rediger kilde]

Valgordning[rediger | rediger kilde]

Ved nasjonale valg er Tsjekkia delt inn i 14 valgkretser, som trekkes ved de samme grensene som regionene går. Valgordningen er basert få forholdstallsvalg hvor fordelingsformellen er basert på en ren d'Hondts metode.

Valgkretser[rediger | rediger kilde]

Ved nasjonale valg benyttes landets 13 regioner (kraj) samt hovedstaden Praha (hlavní město, som har status som kraj) som valgkretser. Likeledes er regionene og kommunene valgkretsene ved henholdsvis regionale og kommunale valg.

Sperregrense[rediger | rediger kilde]

I Tsjekkia er sperregrensen det prosentnivået politiske partier trenger for å bli valgt inn i Deputertkammeret (det tsjekkiske parlamentets underhus). Sperregrensen i Tsjekkia er på 5 %. Det er ingen sperregrense i senatet (parlamentets overhus) da deres medlemmer velges gjennom flertallsvalg.

Typer[rediger | rediger kilde]

Statsoverhode[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over Tsjekkias presidenter

Presidenten er Tsjekkias statsoverhode. Han velges gjennom indirekte (representative) valg av parlamentet for periode på fem år. Presidenten kan kun gjenvelges en gang.

Parlament[rediger | rediger kilde]

Deputertkammeret[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Tsjekkias deputertkammer

Deputertkammeret (Poslanecká sněmovna) er underhuset i det det tsjekkiske parlamenter og har har 200 medlemmer. Valgperioden er på fire år, men presidenten kan oppløse kammeret tidligere.

Deputertkammerets medlemmer blir valgt med forholdstallsvalg, hvor de ulike valglistene (som representerer politiske partier) får inn representanter i forhold til hvor stor oppslutning de har blant de stemmeberettigede. For å bli valgt inn i deputertkammeret skal kandidaten være skrevet på et av partienes valgliste.

Senatet[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Tsjekkias senat

Senatet (Senát Parlamentu České republiky) er overhuset i parlamentet. Det har 81 medlemmer og velges for seks år. En tredjedel av senatorene er på valg hvert andre år.

Senatets medlemmer blir valgt ved flertallsvalg i enmannskretser i to valgomganger. Hvis ingen av kandidatene får over 50 prosent av stemmene i første valgomgang skal de to ledende kandidatene gjennomgå en avgjørende andre valgomgang. Kandidater til senatet behøver ikke å være medlemmer av et politisk partis valgliste.

Forhold[rediger | rediger kilde]

Stemmerett[rediger | rediger kilde]

Stemmerett i Tsjekkia er gitt alle myndige personer som oppfyller kravene i den tsjekkiske grunnlovens artikkel 18 § 3 som blant annet sier at «enhver tsjekkisk borger som har nådd en alder av atten år skal ha rett til å stemme».[2]

Partisystem[rediger | rediger kilde]

Politisk er Tsjekkia et flerpartisystem, og var det landet i det postkommunistiske Europa som tidligst utviklet et partisystem som hadde klare fellestrekk med partisystemene i Vest-Europa. Alle de politisk relevante partiene kan plasseres inn i europeiske partifamilier og partiene plasserer seg langs en høyre-venstre-akse som er tydelig forankra i sosioøkonomiske konflikter. Tsjekkia er, ved siden av Ungarn, det postkommunistiske landet som hadde det mest stabile partisystemet.

Tre av partiene som er representert i deputertkammeret etter valget i 2010 var stiftet innen våren 1991 og har vært representert i alle parlamentene siden 1992.

Siden 1991 har det til enhver tid vært tre stabile partier med politisk betydning. De to største er Det borgerligdemokratiske partiet (ODS) og Det tsjekkiske sosialdemokratiske partiet (ČSSD). Til venstre for sosialdemokratene finner vi Kommunistpartiet i Böhmen og Mähren (KSČM). Ut over disse har fem andre partier vært representert i deputertkammeret ved ett eller to valg.

Tidligere var også det Kristeligdemokratisk union - det tsjekkoslovakiske folkepartiet (KDU–ČSL) et av de stabile partiene, men partiet falt under sperregrensen ved parlamentsvalget i 2010 og erstattet av det konservative partiet TOP 09 og det liberale sentrumspartiet Allmenhetens anliggender.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Både menn og kvinner fikk allmenn stemmerett i 1920 (den tsjekkoslovakiske grunnloven av 1920), hvor alle over 21 år kunne stemme ved valg til deputertkammeret og alle over 26 år kunne stemme ved valg til senatet.
  2. ^ «Ústava ČR - Hlava druhá - Čl. 18 §3» (tsjekkisk). 16. desember 1993. Besøkt 22. juni 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]