Trond Johansen (1924)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Trond Ivar Johansen (født 13. mai 1924), tidligere assisterende direktør i Forsvarets etterretningsstab, har vært en sentral skikkelse i diskusjonen om og granskningene av de hemmelige tjenestene i Norge1970-, 80-tallet og 90-tallet.

Han var gift med Grethe Johansen, tidligere leder for Akershus Ap og medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre. Selv meldte han seg inn i AP i 1960 og var i en del år fra 1973 medlem av Sikkerhetspolitisk utvalg.

Starten[rediger | rediger kilde]

Trond Johansen vokste opp i fattige kår i Drammen og har ingen formell utdannelse.

Han begynte sitt etterretningsarbeid for XU i Drammen under 2. verdenskrig. Han er blitt karakterisert som «XUs beste agent i Drammen». Da han i 1945 kom i faresonen pga arrestasjoner i Drammensområdet, ble det spesielt nevnt i et brev fra Stockholm: «Dere må sette alt inn på at han går klar, han er nemlig den beste kilde i hele landet...vi må for enhver pris ikke miste ham.»

Etter krigen ble han hentet rett inn i oppbyggingen av Forsvarets etterretningstjeneste. Han blir karakterisert som faglig «meget dyktig, kunnskapsrik med et bredt utsyn og en sikker politisk dømmekraft – ulik den holdningen som ellers ofte preger menneskene i de hemmelige tjenester...».[1] Han har blitt omtalt som «sjarmerende og med en egen evne til å styre samtalene dit han selv ønsker»[1], et bilde som utfylles gjennom beskrivelsen av en «iskald, om nødvendig hard og kynisk etterretningsmann som kan bruke rå makt for å nå sine mål»[1].

En ledende skikkelse i E-tjenesten[rediger | rediger kilde]

Han var leder for den seksjon i etterretningsstaben som var ansvarlig for innsamling av såkalt «menneskelig» etterretninger (humint). I hans tjenesteperiode var han underlagt følgende sjefer: Vilhelm Evang, som gikk av i 1966, Johan Berg, Reidar Torp, Sven Hauge, Fredrik Bull-Hansen, Jan Ingebrigtsen, Egil Eikanger og til sist Olav Bjerke.

Det har blitt fremsatt en rekke påstander om Trond Johansen. De er alle blitt behandlet i Lund-kommisjonen, som har konkludert på følgende måte: «Kommisjonen har ikke funnet grunnlag for påstandene». Kommisjonens leder, høyesterettsdommer Ketil Lund, karakteriserte under et møte i forbindelse med 10-års markeringen for EOS-utalget i 2006 disse påstandene som «noe tøv» og undertreket at «Trond Johansen helt siden 18-års alder, da han gikk inn i motstandsbevegelsen under krigen, hadde tjent sin nasjon som en utmerket tjenestemann». (Aftenposten 13. juni 2006)

Listesaken[rediger | rediger kilde]

Det var i Listesaken mot blant andre Ivar Johansen i 1977 at Trond Johansens rolle i norsk etterretningshistorie første gang ble kjent for et videre publikum. Han skulle da ha forsøkt å forhindre at Ivar Johansen gikk til pressen med stoff om de hemmelige tjenestene – inkludert spionasjen i Finland. Dette initiativet mislyktes, og Trond Johansen endte isteden opp som vitne i Listesaken[1].

I Arbeiderpartiet[rediger | rediger kilde]

Trond Johansen var nær venn av tidligere utenriksminister Knut Frydenlund i 30 år. De ble kjent da de begge var stasjonert i Vest-Tyskland1950-tallet. Da Trond Johansen i 1973 kom inn i Arbeiderpartiets utenrikspolitiske utvalg, ble Frydenlund samtidig den førende person i partiet når det gjaldt sikkerhetspolitikken. Johansens engasjement i AP har også avfødt kritikk innad i E-tjenesten. Lundkommisjonen sier imidlertid at ingen av de gjenlevende sjefer i E-staben «har hevdet at han har misbrukt sitt engasjement innad i tjenesten.(...)Heller ingen andre personer som har tjenestegjort i E-staben (...).»

Også tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg er en god venn av Johansen. Trond Johansen var dessuten en av de 70 gjestene i Jens Stoltenbergs bryllup i 1987[1]. Han har vært regnet som en «midtbanespiller» i sikkerhetspolitikken – med god avstand til fløyene, og han var heller ikke særlig aktiv i det utenrikspolitiske utvalget som han like fullt satt i i en årrekke[1].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Alf Ole Ask og Ingolf Håkon Teigene (24. oktober 1987): «Hysjtjenestens sterke mann» – Dagbladetartikkelforfatterne oppgir å ha benyttet et tosifret antall personer som bakgrunn for artikkelen

Se også[rediger | rediger kilde]