Tracy Chapman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tracy Chapman

Tracy Chapman (født 30. mars 1964 i Cleveland i Ohio) er en amerikansk sanger og låtskriver, best kjent for singlene «Fast Car», «Talkin' Bout a Revolution», «Baby Can I Hold You» og «Give Me One Reason». Hun har vunnet flere Grammypriser.

Liv og verk[rediger | rediger kilde]

Allerede som barn lærte hun å spille gitar og skrev sine første sanger. Etter å ha fått et stipend studerte hun sosialantropologi og afrikanistikk, og spilte på samme tid inn sine første demoer. En av hennes medstudenter hadde kontakter i plateindustrien, og i 1987 fikk hun platekontrakt med Elektra Records.

Chapman skriver låter med sparsom instrumentbruk og tekster med sosialkritisk innhold. Hun fikk sitt gjennombrudd da hun opptrådte på Nelson Mandela 70th Birthday Tribute Concert i 1988 på Wembley Stadion i London. Da Stevie Wonder måtte avlyse sin opptreden gikk hun spontant på scenen for annen gang og spilte flere sanger fra sitt debutalbum med tittelen Tracy Chapman. Samme år deltok hun på en veldedighetsturné for Amnesty International sammen med Peter Gabriel, Bruce Springsteen, Sting og Youssou N’Dour.

Tracy Chapman har bragt sterkere feministiske impulser til rockmusikken og bidratt til å styrke kvinners stilling innenfor musikkgenren.

Tematisk behandler hennes sanger ofte hverdagens trøstesløshet, sosiale problemer og skyggesidene ved «den amerikanske drømmen».

Album[rediger | rediger kilde]

  • 1988: Tracy Chapman
  • 1989: Crossroads
  • 1992: Matters Of The Heart
  • 1995: New Beginning
  • 2000: Telling Stories
  • 2001: The Collection
  • 2002: Let It Rain
  • 2005: Where You Live
  • 2008: Our Bright Future

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]