Trøys
Trøys er et kar som først og fremst er brukt til servering av øl,[2] men det forekommer også opplysninger om at trøyser er brukt til melk. De fleste bevarte trøyser er fra 1700- og 1800-tallet, Trøyser har form som boller, skåler eller trau med tut eller nebb til å helle av på en side og ofte et øre eller håndtak på den andre.
Ordet trøys er beslektet med det gammelnorske ordet "trog" og det engelske "through". Dette kan tyde på at trøys opprinnelig er utviklet fra et traulignende kar.[3] Andre betegnelser som er brukt for denne gjenstandtypen er koks, nebb, skåltrøys, trøs, tuteskål, ølbekar (om oval trøys med værhode) og øltrøys. Det forekommer også drikkekar i fugleform med nebb eller tut, men om dem brukes helst betegnelsen ølfugl.
De fleste trøyser er dreiet eller skåret i tre, og et tilsvarende lagget kar kalles trøysask. Det er også bevart en gruppe trøyser laget av kobber. Kobbertrøysene er runde i formen, og de har gjerne et fast deksel over halve åpningen. Denne typen var lite brukt i Norge, og en del kobbertrøysene kan ha kommet hit i nyere tid gjennom antikvitetshandel fra Sverige, der denne typen var mer brukt.
Ølet ble gjerne oppbevart i tønner i kjelleren. Trøyser ble brukt i bygdemiljøer til å hente øl fra tønna, og fra trøysen ble ølet helt over i ølboller eller andre drikkekar. Ifølge tradisjonen har det også blitt drukket fra tuten på mindre trøyser.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ gjestebud
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. desember 2013. Besøkt 26. november 2013. Definisjon fra Norsk Ordbok. Hentet 26. november 2013
- ^ Gjærder (1975) s. 311
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Gjærder, Per (1975): Norsk drikkekar av tre. Bergen – Oslo – Tromsø
- Østby, Jon Birger (1998): Gammelt kobber. Oslo. ISBN 82-7003-186-0
- Østby, Jon Birger (1983): Nomenklatur for drikkestell, med tegninger av Torill Sand. Oslo