Trau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Se også: Trau (båt)
Trau fra Kvinesdal i Vest-Agder. Foto Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum. NF.1923-2038.
Gammel mann i folkedrakt arbeider med teksle. Bildet viser Arnold Vammen fra Nore i Numedal, 75 år. Akvarell av Joachim Frich, juni 1849. Foto Norsk Folkemuseum NF.02411-001

Trau er et avlangt kar av tre og er som oftest laget av en kløvd, uthulet stokk. Til uthulingen hadde man et eget redskap som kalles teksle. Men trau kan også brukes om et avlangt kar satt sammen av trefjøler. I tidligere tider er det brukt trau i mange forskjellige størrelser og til forskjellig bruk, for det meste i tilknytning til matstell.

I Osebergskipet ble det funnet fire trau. i det største som er 2,2 meter langt og 56 cm bredt, Det minste trauet i Osebergfunnet er 9 x 5 cm.[1]

Trau til forskjellig bruk[rediger | rediger kilde]

I husholdningen hadde man mange, både store og små trau til forskjellig bruk.

To kvinner med et bakstetrau satt sammen av trefjøler, fotografert i 1927 på gården Syrdalen i Austre Moland, Aust-Agder. Billedsamlingen Norsk Folkemuseum.

Bakstetrau[rediger | rediger kilde]

Det største trauet fra Osebergskipet har trolig vært brukt til baking, og i bunnen ble det funnet rester av rugmel.[2] Ved baking kunne men bruke et bakstetrau til å kna deigen i og til oppbevaring av deigen under heving.

Drøftetrau[rediger | rediger kilde]

Etter treskingen skulle kornet renses for småhalm og angner. For den siste finrensingen, drøftingen, ble kornet lagt i et drøftetrau. En tok litt av gangen og stilte seg i låvedøren eller et annet sted der det var litt vind slik at støv og agner blåste bort når kornet ble kastet i været.[3]

Grauttrau[rediger | rediger kilde]

Trau brukt til å spise graut av.

Grisetrau[rediger | rediger kilde]

Grisetrau er brukt både som betegnelse på et stort trau brukt til slakting og salting av kjøtt og om kar til mat og drikke for gris. Kar til mating av gris kalles også ofte grisetro. Den siste typen kan både være laget av uthulet av en stokk, sammenspikret bord eller laget av keramisk materiale.[4]

Kaffetrau[rediger | rediger kilde]

På 1800-tallet og en god stund utover 1900-tallet var det vanlig å kjøpe rå kaffe som man så brente og malte hjemme. Kaffen kunne brennes i en jerngryte hvis man ikke hadde egen kaffebrenner. Etter brenningen kunne de varme kaffebønnene helles over i et kaffetrau for avkjøling. På grunn av varmen fikk kaffetrauet et belegg av svart kull innvendig, og det egnet seg derfor ikke til bruk for annen mat.

Melketrau[rediger | rediger kilde]

Melketrau er brukt til å sile melk i og til å sette bort melk for at fløten skulle flyte opp og skilles fra melken eller til oppbevaring av melk eller rømme til surning. På 1800-tallet ser det ut til at vide, laggede melkeringer var det vanligste til dette bruk, men trau er nok det eldste karet til slik bruk.[5]

Ostetrau[rediger | rediger kilde]

Ostetrau er brukt til å røre ut brunost i og til gjæring av pultost.

Smørtrau[rediger | rediger kilde]

Trau til å vaske, salte og elte smør i etter kjerningen. Hvis de hadde et eget trau til dette bruk, var det gjerne litt bredere enn trau som ble brukt til melk.[6]

Soptrau[rediger | rediger kilde]

Soptrau er brukt som betegnelse på et trau som ble brukt til å bære ut sop og boss i.[7]

Spontrau[rediger | rediger kilde]

Spon er et gammelt ord brukt om treskje. Ordet henger sammen med det engelske ordet spoon, og spontrau ble brukt til oppbevaring av treskjeer mellom måltidene.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stigum (1974).
  2. ^ Stigum (1974).
  3. ^ Visted og Stigum (1951) bd.1 s. 191-192.
  4. ^ «Grisetrau» Artikkel i Norsk ordbok bd. IV (2002). Oslo. side 812-813.
  5. ^ Reinton (1969) s. 81-83.
  6. ^ Reinton (1969) s. 88.
  7. ^ Stigum (1974).
  8. ^ Stigum (1974)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Se trau i DigitaltMuseum.