Titanic (band)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Titanic var et norsk rockeband som ble dannet i Frankfurt, Vest-Tyskland i 1969 av congaspilleren Kjaperud, gitaristen Janne Løseth, trommeslageren Truls Lorck, keyboardisten Kenny Aas og den engelske vokalisten Roy Robinson.

De fire nordmennene hadde først spilt i The Beatniks før de flyttet til Vest-Tyskland, hvor de rekrutterte den engelske vokalisten Roy Robinson etter å hørt ham på en klubb. Deretter gikk turen til Paris, hvor gruppen tok navnet Titanic og fikk platekontrakt med fransk CBS.

Debutalbumet Titanic (1970) viste innflytelse fra grupper som Spooky Tooth, Vanilla Fudge og Procol Harum, og hadde blant annet sangen «I See No Reason» som ble liten hit i Frankrike. «Sultana», b-siden til oppfølgersingelen, er hovedsakelig instrumental jam fra studio og som tittelen indikerer er en hyllest til gruppa Santana. Denne ble lansert på nytt i 1971 og gikk da helt opp til 5. plass i Storbritannia og Norge, hvor albumet Seawolf (1971) nådde 7. plass. «Sultana» var den første internasjonale hiten for et norsk rockeband, men Titanic greide aldri å følge opp suksessen utenfor Frankrike og Vest-Tyskland var det noen som mente. Dette er imidlertid veldig feil. Titanic var enormt store i bl.a. Syd Amerika, der de som aller første ikke-latisnke band mottok en stor hederspris. I forbindelse med at de mottok denne prisen i 1984, spilte de samtidig live for 80.000 mennesker, og konserten ble TV-overført til over 400 millioner mennesker. De var også nummer 1 på legendariske Radio Luxembourg med "Sultana", og kom også på 5. plass på de engelske hitlistene med denne låta foran artister som bl.a. Rod Stewart. De holdt en rekke konserter på fornemme sted i bl.a. Frankrike der de spilte for et rimelig sofistikert publikum. Blant Titanic's fans fant man Mick Jagger, Keith Richards, Ringo Starr, Jim Morrison og flere andre storheter fra musikkens verden. De var også store yndlinger blant folk i filmindustrien, og hadde også folk som Brigitte Bardot, Steve Mc Queen og Jean paul Belmondo i salen på sine konserter. Også Caroline av Monaco var en hyppig gjest når Titanic spilte. Aas spilte på orgelets basspedaler fram til han sluttet i 1973, hvorpå Helge Grøslie (tidligere Junipher Greene) ble keyboardist og Eric «Arica» Siggs ble bassist. Flere utskiftninger fulgte etter Eagle Rock (1973) og Ballad of a Rock'n Roll Loser (1975).

Titanic ble oppløst i 1976, men kom likevel tilbake med nye album i 1977 og 1979. På 1980-tallet ble de atter oppløst, men Lorck og Løseth ble boende i Frankrike. Løseth og Robinson var tilbake med nye besetninger i Titanic 1991-1994 og fra 2005, og disse ga ut album i 1993 og 2008.

I 2011 spilte Titanic for første gang i gitarist Janne Løseths hjemby, Ålesund, der bandet var booket til Jugendfest. Bandet spilte også i Oslo den 19.august.

Personell gjennom tidene[rediger | rediger kilde]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Studio- og samlealbum[rediger | rediger kilde]

Singler/EP[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Tom Hermann Kristensen: Titanic. Historien – fortalt av dem selv. Rockarkivet. 171 pp. ill. Oslo 2008. ISBN 978-82-997310-2-7