Tidligere Qin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
前秦
Qiánqín
Tidligere Qin

Kart over 前秦Qiánqín

Status Tidligere land/nasjon
Hovedstad Chang'an (351-385)

Jinyang (385-386)
Nan'an (386-394)

Huangzhong (394)
Styreform Monarki
Statsoverhode Keiser
Offisielle språk Di-språk, samtidige varianter av gammelkinesisk
Statskirke Kinesisk religion og daoisme blant den kinesiske befolkningen.
Eksisterte 4. mars 351394
Kart over sekstenkongerikene, Tidligere Qín i grønt

.

Tidligere Qín (hanzi: 前秦; hanyu pinyin: Qiánqín), også kalt Fúqín (苻秦) etter keiserfamilien, var et av sekstenkongerikene i Kinas historie. Riket av grunnlagt av den etnisk di'iske Fú-familien, og i 376 hadde det forent Nord-Kina under sitt styre. Selv om tegnene er like var dynastiet ikke relatert med det tidligere og mye mektigere Qin-dynastiet. I navnet blir "tidligere" brukt for å skille dette riket fra den qiangiske, urelaterte og delvis samtidige staten Senere Qin (384-417).

Tidligere Qíns nederlag i slaget ved Feishui og de følgende opprørene i rikets territorier delte Tidligere Qin i to ikke sammenhengende deler etter keiser Fú Jiāns død i 385; delen i dagens Taiyuan i Shanxi, som fort ble erobret av xianbeiene fra Senere Yan og av dinglingene. Delen som besto av klart forminskede områder rundt grensen til dagens Shǎnxī og Gansu motstod presset til den ble disintegrert etter flere år med invasjoner fra Vestlige Qin og Senere Qin.

I 327 ble Gaochang-kommanderiet opprettet av Tidligere Liang under den hankinesiske Zhang-familien. Dette førte til en omfattende hankinesisk innvandring til området, hvor flertallsbefolkningen etter hvert var kinesere. I 383 overtok Tidligere Qín-generalen Lu Guang kontrollen over området.

Alle herskerne av Tidligere Qín kalte seg selv "keisere" med unntak av Fú Jiān, som brukte tittelen Tiānwáng, "Himmelsk konge," men som posthumt ble regnet som en keiser.

Qiánqíns herskere[rediger | rediger kilde]

Tempelnavn Posthumt navn Familienavn og egennavn Regjeringstid Eranavn
Kinesisk standard: Bruk familienavn & egennavn.
Gaozu (高祖 Gāozǔ) Jingming (景明 Jǐngmíng) Fú Jiàn (苻健) 351-355 Huangshi (皇始 Huángshǐ) 351-355
Eksisterte ikke King Li (厲王 Lìwáng)[1] Fu Sheng (苻生 Fú Shēng) 355-357 Shouguang (壽光 Shòuguāng) 355-357
Shizu (世祖 Shìzǔ) Xuanzhao (宣昭 Xuānzhāo) Fú Jiān (苻堅) 357-385 Yongxing (永興 Yǒngxīng) 357-359
Ganlu (甘露 Gānlù) 359-364
Jianyuan (建元 Jiànyuán) 365-385
Eksisterte ikke Aiping (哀平 āipíng) Fu Pi (苻丕 Fú Pī) 385-386 Taian (太安 Tàiān) 385-386
Taizong (太宗 Tàizōng) Gao (高 Gāo) Fu Deng (苻登 Fú Dēng) 386-394 Taichu (太初 Tàichū) 386-394
Eksisterte ikke Houzhu (後主 Hòuzhǔ) Fu Chong (苻崇 Fú Chóng) Flere måneder i 394 Yanchu (延初 Yán Chū) 394

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fú Shēng ble posthumt gitt tittelen wáng (omtrent "konge") selv om han hadde hersket som keiser ().