Qin-dynastiet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Qin-dynastiet (秦朝, 221 - 207 f.Kr.) fulgte etter Zhou-dynastiet og ble etterfulgt av Han-dynastiet i Kina.
Ordet Qin er et av flere mulige utgangspunkt for det vestlige landsbetegnelsen Kina.
Kinas samling i år 221 f.Kr. under den første keiser markerer startpunktet for det keiserlige Kina, en periode som skulle vare frem til Qing-dynastiets endelige sammenbrudd i 1912. Qin-dynastiet etterlot seg en sentralisert og byråkratisk stat som skulle videreføres av de påfølgende dynastier.
Qing-dynastiets ideologiske ledetråd var det filosofiske systemet legalismen, som med innbitt glød forsøkte å utrydde de andre ledende filosofiske systemer. Under en bokbrenningsaksjon i 213 f.Kr. søkte man å brenne alle skrifter som tilhørte andre filosofiske tradisjoner, deriblant alle bøker som var knyttet til konfucianismen.
Under det påfølgende dynasti ble imidlertid nettopp konfucianismen rekonstruert og delvis gitt en ny innretning, og det ble den som skulle dominere de neste over to tusen år av kinesisk historie. Legalismen gikk under, skjønt det ene eller annet element kunne gjøre seg sterkt gjeldende av og til også senere.

