Det nordlige Weidynasti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En Maitreya Buddha fra det nordlige Wei-dynastis tid

Det nordlige Wei-dynasti (kinesisk: 北魏, pinyin: Běi Wèi) var et fremmedstyre nord i Kina mellom år 385 og 534 e.Kr. Det ble i det vesentlige ledet av tabgatsjfolket.

Historie[rediger | rediger kilde]

Dynastiet måtte verge seg mot de protomongolske rouranere, som man klarte å slå tilbake inn i slettelandet fra år 402 og fremover. I sør hadde man å gjøre med et nasjonalkinesisk rike, det tidlige Song-dynasti (南宋, 420-478) og med de avløsende etterfølgerrikene det sørlige Qi-dynasti (齊, 479-501) og Liang-dynastiet (梁, 502-556). I 423 erobret To-pa Ssu (409-423) byen Luoyang fra Song-riket.

Den mest betydelige tobaherskeren var T'o-pa Tao (423-452). Hans ryttere slåss med fremgang mot rouranerne i 424/425, 429, 443, 449 og 458, og anrettet et større blodbad. Dessuten erobret han flere deler av Kina, denne gangen fra Xiongnu-klanen Ho-lien (Tung-wan/Shensi, i 426/427), Pei Yen (også kalt Sien-pi, i Jehol i 436), og Pei-Liang (Kan-chou/Kansu, i 439). Dermed var hele Nordkina erobret.

Staten kom snart i et destruktivt spenningsforhold mellom kinesisk kultur og forvaltning på den ene side, og de tilsvarende blant de tyrkiske, mongolske og tibetanske nomader.

T'o-pa Tao innledet i 446 en forfølgelse av buddhismen, fordi han fryktet at den ville gjøre hans nomadefolk til sveklinger. Han nektet også å flytte til noen av de gamle kinesiske keiserhovedstedene Chang'an eller Luoyang. Men likevel ble kineserne over tid mer og mer toneangivende, ettersom det var deres administrative erfaring som holdt hele riket sammen.

Toba-herskerne var fra begynnelsen av opptatt av å ta stadig mer land i bruk til jordbruk. De holdt bønder og håndverkere under streng militær kontroll slik at de ikke skulle fraflytte nybrottsområdene. Etter hvert myknet kontrollregimet, og man ble mer fleksibel. Et gjennombrudd for kinesisk administrasjon og strafferett kom med rådgiveren Cui Hao (381-450).

Til slutt ble storparten av tabgatsj-aristokratiet likevel preget av en hang til luksus og av den sterke buddhistiske innflytelsen i landet. Forfølgelsene av buddhismen var blitt innstilt under T'o-pa Hsün (452-465), og kanskje ni av ti familier kunne da betraktes som buddhister.

T'o-pa Hongyan (Xiaowendi, 471-499) la sitt hovedsete til Luoyang i 494, forbød nomadenes språk og tradisjonelle klesdrakt, og fremmet inngifte med kinesere.

I 523 brøt det ut opprør blant den antikinesiske leir av tabgatsjene, og det munnet ut i en regelrett borgerkrig som varte fra 524 til 534. Dette ble begynnelsen til slutten for det nordlige Wei-dynasti. I 534/535 ble riket delt mellom to generaler (i delene Dong-Wei og Xi-Wei) og tilslutt avløst av to kortlivede deldynastier som så i sin tur ble avløst av Sui-dynastiet.

Det nordlige Wei-dynastis herskere 385-534[rediger | rediger kilde]

Posthumt navn (Shi Hao, 諡號) Fødselsnavn Regjeringstid Æranavn (Nian Hao, 年號) med sine tidsperioder
De nordlige dynastier
kinesisk navnekonvensjon: «Wei» + posttumt navn + «di»
Tuoba-familien endret sitt slektsnavn til 元 (yuán) under Xiao Wen (496).
Dao Wu (道武帝 dào wu3 dì) Tuoba Gui (拓拔珪 tòu bá gui1) 386-409 Dengguo (登國, deng1 guo2) 386-396
Huangshi (皇始, huáng shi3) 396-398
Tianxing (天興, tiān xing1) 398-404
Tianci (天賜, tiān cì) 404-409
Ming Yuan (明元帝, ming2 yuán di4) Tuoba Si (拓拔嗣, tou4 bá si4) 409-423 Yongxing (永興, yong3 xìng) 409-413
Shenrui (神瑞, shen2 rùi) 414-416
Taichang (泰常, tài cháng) 416-423
Tai Wu (太武帝, tài wu3 dì) Tuoba Tao (拓拔燾, tòu bá táo) 424-452 Shiguang (始光, shi3 guāng) 424-428
Shenjia (神(鹿下加), shén jiā) 428-431
Yanhe (延和, yán hé) 432-434
Taiyan (太延, tài yán) 435-440
Taipingzhenjun (太平真君, tai4 píng zhen1 jun1) 440-451
Zhengping (正平, zhèng píng) 451-452
Nan An Wang (南安王, nán ān wáng) Tuoba Yu (拓拔余, tòu bá yu2) 452 Yongping (永平, yong3 píng) oder Chengping (承平, cheng2 píng) 452
Wen Cheng (文成帝, wén2 chéng dì) Tuoba Jun (拓拔濬, tòu bá jùn) 452-465 Xingan (興安, xìng ān) 452-454
Xingguang (興光, xìng guāng) 454-455
Taian (太安, tài ān) 455-459
Heping (和平, hé píng) 460-465
Xian Wen (獻文帝, xìan wén dì) Tuoba Hong (拓拔弘, tòu bá hóng) 466-471 Tianan (天安, tiān ān) 466-467
Huangxing (皇興, huáng xing1) 467-471
Xiao Wen (孝文帝, xiào wén dì) Yuan Hong (元宏, yuán hóng) 471-499 Yanxing (延興, yán xìng) 471-476
Chengming (承明, chéng míng) 476
Taihe (太和, tài hé) 477-499
Xuan Wu (宣武帝, xuan1 wu3 dì)]] Yuan Ke (元恪, yuán kè) 500-515 Jingming (景明, jìng míng) 500-503
Zhengshi (正始, zhèng shi3) 504-508
Yongping (永平, yong3 píng) 508-512
Yanchang (延昌, yán chāng) 512-515
Xiao Ming (孝明帝, xiào míng dì) Yuan Xu (元詡, yuán xu3) 516-528 Xiping (熙平, xi1 píng) 516-518
Shengui (神龜, shén gui1) 518-520
Zhengguang (正光, zheng4 guang1) 520-525
Xiaochang (孝昌, xiao4 chāng) 525-527
Wutai (武泰, wu3 tài) 528
Xiao Zhuang (孝莊帝, xiào zhuāng dì) Yuan Zi You (元子攸, yuán zi you1) 528-530 Jianyi (建義, jiàn yì) 528
Yongan (永安, yong3 an1) 528-530
Chang Guang Wang (長廣王, cháng guang3 wáng)
oder
Jing (敬帝, jìng dì)
Yuan Ye (元曄, yuán yè) 530-531 Jianming (建明, jiàn míng) 530-531
Jue Min (節閔帝´, jié min3 dì) Yuan Gong (元恭, yuán gong1) 531-532 Putai (普泰, pu3 tài) 531-532
An Ding Wang (安定王, ān dìng wáng)
eller
Chu Di (出帝, chu1 dì)
Yuan Lang (元朗, yuán lang3) 531-532 Zhongxing (中興, zhong1 xing1) 531-532
Xiao Wu (孝武帝, xiāo wu3 dì) Yuan Xiu (元脩, yuán xiu1) 532-535 Taichang (太昌, tài chang1) 532
Yongxing (永興, yong3 xing1) 532
Yongxi (永熙, yong3 xi1) 532-535