Di (folk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Di (hanzi: 氐; hanyu pinyin: ) var navnet på et folkeslag i 300-tallets Kina. Det ble regnet som et av wu hu-folkene, som innvandret til Nord-Kina under Jìn-dynastiet og Sekstenkongerikene. Merket av tegnet for dǐ (氐) skiller seg fra 狄 (dí), som brukes for å betegne det etnisk ubeslektede nordlige di-folket, som under det tidligere Zhou-dynastiet hadde bebodd Nord-Kina.

Diene bodde i området som i dag utgjør Gansu, Qinghai, Sichuan og Shǎnxī. I det fjerde og begynnelsen av det femte århundre opprettet de statene Tidligere Qin og Senere Liang, to av Sekstenkongerikene. De var nomader og semi-nomader som livnærte seg av hester og geiter på grensa mellom Sichuan og Tibet.

Diene endte opp med å bli assimilert inn i andre kinesiske befolkninger. Dagens tibetanske baima-folk, som bor i Sørøst-Gansu og Nordvest-Sichuan. kan ha nedstammet fra diene.