Thomas Arundel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Thomas Arundel (født 1353, død 1414) var erkebiskop av Canterbury og rikskansler i England. Han var også en av lollardenes sterkeste motstandere.

Han var en yngre sønn av Richard Fitzalan, 10. jarl av Arundel, og hadde dermed ikke arverett til tittelen. Han ble på et tidspunkt før 1386 utnevnt til biskop av Ely. I 1388 ble han så erkebiskop av York, og i 1396 av Canterbury. Han var rikskansler fem ganger.

Kort tid etter utnevnelsen som erkebiskop av Canterbury falt han i unåde hos kong Richard II, og ble sendt i eksil. Roger Walden ble utnevnt til ny erkebiskop. Men i 1399 ble han tatt i nåde av Henrik IV og kalt tilbake. Ettersom Waldens utnevnelse aldri ble bekreftet av paven, regnes Arundel for å ha vært erkebiskop kontinuerlig fra 1397 til sin død.



Forgjenger:
 Simon Langham 
Biskop av Ely
Etterfølger:
 John Fordham 
Forgjenger:
 Alexander Neville 
Erkebiskop av York
Etterfølger:
 Henry Beaufort 
Forgjenger:
 William Courtenay 
Erkebiskop av Canterbury
Etterfølger:
 Henry Chicheley 


Forgjenger:
 Michael de la Pole 
Rikskansler i England
Etterfølger:
 William av Wykeham 
Forgjenger:
 William av Wykeham 
Rikskansler i England
Etterfølger:
 Edmund Stafford 
Forgjenger:
 Edmund Stafford 
Rikskansler i England
Etterfølger:
 John Scarle 
Forgjenger:
 Thomas Langley 
Rikskansler i England
Etterfølger:
 Thomas Beaufort 
Forgjenger:
 Thomas Beaufort 
Rikskansler i England
Etterfølger:
 Henry Beaufort