Lords Appellant
Lords Appellant var en gruppe mektige engelske adelsmenn som samlet seg i 1380-årene for å ta den politisk kontrollen over landet fra Rikard II. De søkte i 1388 å stille for riksrett fem av kongens favoritter for å hindre det som de oppfattet som et tyrannisk og lunefylt styre.[1] Gruppen fikk sitt navn fordi de appellerte til kongen for godt styre. Deres største ankepunkt var kongens avgjørelse om å slutte fred med Frankrike.[2]
Lordene ble ledet av Thomas av Woodstock, 1. hertug av Gloucester (Edvard IIIs yngste sønn og dermed kongens onkel), Richard FitzAlan, 11. jarl av Arundel, Thomas de Beauchamp, 12. jarl av Warwick, Thomas de Mowbray, 1. hertug av Norfolk og Henry Bolingbroke, jarl av Derby og Northampton.
I 1387 startet de et væpnet opprør mot Rikard II, og slo hans styrker ved Radcot Bridge utenfor Oxford. De beholdt Rikard som gallionsfigur, men de fleste ved hans hoff ble tiltalt, fengslet, sendt i eksil eller henrettet. Blant de som ble rammet var Michael de la Pole, 1. jarl av Suffolk som ble tiltalt i 1386 og Robert de Vere, hertug av Irland, som ble fratatt sine titler og sendt i eksil.
I 1389 kom Rikards onkel og støttespiller John av Gaunt tilbake fra Spania, og Rikard kunne gradvis gjenoppbygge sin maktbase inntil han i 1397 knuste Lords Appellant. Etter at en av lordene, Henry Bolingbroke som var John av Gaunts sønn, ble kronet som Henrik IV i 1399 fikk flere av dem tilbake sine titler.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «The Lords Appellant and the forfeitures of 1397», Richard II's Treasure, The Institute of Historical Research and Royal Holloway, University of London, 2007
- ^ «Lords Appellant and The Merciless Parliament, 1388», Luminarium.org
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- The appeal of the Lords Appellant, February 1388, The National Archives