Hopp til innhold

Ammrika

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Svidd neger»)
Ammrika
Generell informasjon
GenreKomedie
Utgivelsesår2003
NasjonalitetNorge
Lengde87 min.[1]
SpråkNorsk
Bak kamera
RegiErik Smith-Meyer
ManusStein Elvestad
Produsent(er)Erling Falch
MusikkTrond Nedberg,
Ulver
FotoHoyte Van Hoytema
KlippHoyte van Hoytema Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeKingsford Siayor,
Eirik Junge Eliassen,
Kjersti Lid Gullvåg,
Thor-Inge Gullvåg
Annen informasjon
FilmselskapFilmfalken
Premiere(r)2003
Eksterne lenker
IMDb · Norsk Filmografi

Ammrika (tidligere Svidd neger) fra 2003, er en norsk film fra Nordland, regissert av Erik Smith-Meyer og produsert av Erling Falch fra Filmfalken a.s. Stein Elvestad, som blant annet er kjent fra Heismann Hå har skrevet manuset og musikken er laget av Trond Nedberg og Ulver og senere utgitt som albumet Svidd Neger.

Filmen er ikke kronologisk bygget opp. Den handler om en mengde personer med identitetsproblemer som er satt på spissen: Ante har afrikanske røtter, men vil være same. Samen Normann Hætta bongo Utsi Saus vil helst være nordmann. Peder vil være attraktiv machomann. Karl vil ha en sønn. Ante vil ha en far. Alle vil ha Anna.

Rolleliste

[rediger | rediger kilde]

Handling

[rediger | rediger kilde]

Anna bor på en liten avsidesliggende gård i Nordland sammen med sin alkoholiserte far Karl. Når faren er full, må hun til stadighet høre fortellinger om hennes døde mor, hennes døde stemor, og hennes døde stebror, misfosteret. Karl kastet sønnen på havet og druknet Annas stemor, Magda. Gutten var mørkhudet så da fikk Karl vite at kona hans hadde vært utro. Nå maser han på Anna om at hun må finne seg en skikkelig sterk kar og få en sønn som kan arve gården etter ham. Men Anna ønsker seg ikke noen sterk kar, hun vil ha en prins.

På andre siden av fjellet bor Ellen Margrethe sammen med sine to sønner Ante og Peder. Mannen hennes ble skutt under jakten for mange år siden. At det var Karl som gjorde det vet hun ingenting om. Ante tror han er same og han er den som alle liker å herse med, særlig Peder. Ante møter Anna i skogen en dag, men han stikker av og Anna blir nysgjerrig. Peder er en desperat, ekkel person, som ikke har sett en annen kvinne enn moren på mange år. Når Karl stikker av fra Anna i sinne, på grunn av at hun sier at hun har sett en svart same, og han setter seg fast i ei myr, er Peder parat. Han redder Karl og inviterer de to på besøk. Det er da han bestemmer seg; han skal ha Anna.

Etter Karl og Anna har forlatt de andre drar Anna hjem, mens Karl drar for å tenne å på huset til Ellen Margrethe, Peder og Ante, men ingen av dem omkommer. I stedet flytter de inn på gården til Karl og Anna. De to familiene blir etter hvert gode venner i det daglige arbeidet. Både Ante og Peder trakter etter Anna. Etter ett mislykket forsøk på å forføre Anna, imponerer Peder Karl med hvor sterk han er. Sammen bestemmer han og Karl, at han skal få gifte seg med Anna så fort han får tak i en prest. Peder drar i trebåten for å finne en god prest, og den fornorskede samen Normann dukker opp. Karl har blitt syk, men Normann greier å redde han med god gammel samemagi. Anna blir betatt av samen, han lover at de skal dra til "Ammrika" sammen, og de har samleie med hverandre flere ganger i det skjulte.

Når Peder kommer tilbake med presten og Anna får vite at hun skal gifte seg med Peder, blir hun helt fra seg, det er jo Normann hun vil ha. Hun prøver å protestere, men det er ikke så mye hun kan gjøre. I bryllupet sørger Normann for å sette Peder ute av spill med ækte polvara, slik at han ikke får gjort Anna noe. Normann og Anna fortsetter å ha elskov med hverandre i det skjulte, men Ante oppdager dem og tar noen fotografier.

Når Anna blir gravid senere i filmen blir Peder jublende glad for at han skal få en sønn. Men når hun føder en svart og en hvit unge, gjemmer hun dem i skogen og sier at det bare var et innbilt svangerskap. Peder blir skuffet og lei seg, noe som ender med at han kapper av seg en finger. I panikken som oppstår kommer plutselig Antes fotografier av Normann og Anna, og Peder forstår hvordan det hele henger sammen. Scenene som følger er en eneste stor voldsorgie fra ende til annen. Alle dør unntatt Anna, Ante og generalen, som viser seg å være Antes far.

[rediger | rediger kilde]

Filmens opprinnelige tittel Svidd neger, var en kontroversiell tittel allerede i 2003 da filmen kom ut. Da filmen etter over 20 år skulle lanseres på nytt var det ønske, av bl.a hovedrolleinnhaver Kingsford Siayor om å endre tittelen til en mer passende navn.[2] «Det er jo åpenbart at det ikke er helt innenfor å bruke det begrepet i 2024 som i 2002, da filmen fikk sitt navn.» sa regissør Erik Smith-Meyer.[3]

Produksjon

[rediger | rediger kilde]

Store deler av staben har opphav i Nordland Teater. Avisa Nordland kunne melde i 2002 at produksjon ville starte i august samme år, med Erik Smith-Meyer som regissør og manusforfatter Stein Elvestad. Ønsket var at filmen skulle få premiere under festivalen i Tromsø i påsken året etter. Norsk Filmfond bevilget 4,3 millioner i filmstøtte.[4]

Ideen til filmen ble til da Eliassen var på byen med manusforfatter Stein Elvestad i 2001. På byen traff de produsent Erling Falch, som krevde fiks ferdig manus to uker senere.[5]

Manifestet

[rediger | rediger kilde]

Da Svidd neger skulle lages, ble det skrevet et manifest som alle skuespillere og medvirkende i filmen måtte skrive under på. Manifestet har enkelte likheter med det danske filmanifestet Dogme 95 og var nok tenkt som et spark i siden til dogmefilmskaperne. Det har blitt hevdet at manifestet ble skrevet for å skape debatt og få reklame for filmen. Om skuespillerne faktisk fulgte manifestet gjennom hele filmen, vites ikke. Manifestet lød:[trenger referanse]

«Som deltager av produksjonen Svidd neger! sverger jeg å hengivent oppfylle dette manifest»:

Plattform for filmen er skuespillerne og det visuelle preg i filmen. Søken etter den ekte nerve, etter ekthet og troverdighet:

  1. Filmens motivasjon ligger i ønsket om å fortelle en troverdig historie. Dette kan bare skje hvis handling er troverdig og miljø er ekte.
  2. Vi, produksjonen, tilstreber å besette rollene slik at skuespillerne har et tilsvarende forhold seg i mellom, som rollene har i filmen.
  3. Før opptaksperioden starter skal skuespillerne i minimum én måned la skjegg og hårvekst gro.
  4. I opptaksperioden skal ikke skuespillerne vaske håret, dersom det ikke skjer i filmens handling.
  5. Skuespillerne skal avstå fra sex i minimum 14 dager før opptak starter, og i hele opptaksperioden, annet enn i de scener der sex forekommer i filmen. Herunder ligger også alle former for selvtilfredsstillelse, konsumering av erotisk litteratur og billedmateriale, samt overdreven fysisk/ rytmisk kontakt med mennesker, dyr og gjenstander.
  6. All handling i filmen skal gjøres troverdig :
    • All sex i filmen skal gjøres ekte, – dvs. ikke ageres.
    • All vold i filmen skal gjøres ekte, – dvs. ikke ageres. Særlig der vold med våpen er en del av handlingen, eller der det er fare for at skuespillerne kan bli skadet.
    • Alle stunts i filmen skal gjøres av skuespillerne selv.
    • All inntak av alkohol av rollefigurene skal gjøres av skuespillerne under opptak. Det samme gjelder all inntak av mat og annet.
    • Alle dyr som drepes, skal være ekte dyr, og om mulig spises.
    • All mat som nytes under opptakene skal skytes, fiskes, plukkes, stjeles eller stimes – på, eller i umiddelbar nærhet av location.
    • I tilfeller der veneriske sykdommer skulle forekomme, plikter smittebæreren å ikke fortelle dette til noen slik at produksjonen ikke stanser.
  7. Scenografi og location skal være i verst mulig forfatning, uten hensyn til sikkerhet til teknisk og kunstnerisk personale. Hver location skal være preget av ekte, og ikke preparert elendighet. Alt personale besørger forsikring selv.
  8. Svette, skitt og søl på skuespillere skal være ekte. Likeså på kostyme og rekvisitter, og disse skal ikke vaskes i opptaksperioden, annet enn hvis spillsituasjoner tilsier det. Det skal ikke forekomme toalettpapir eller hygieniske artikler på settet.
  9. Alle, teknisk og kunstnerisk stab, skal jobbe for filmen og produksjonen med total lojalitet. Bare med en slik lojalitet kan dette manifest oppfylles.

Undertegnes av samtlige deltagere på produksjonen.

Mottagelse

[rediger | rediger kilde]

Filmen fikk sprikende mottakelse, hvor Avisa Nordland skriver «Befriende herlig, i all sin bisarrhet» og TV2 og avisen Nordlys gir terningkast fem, mens Dagbladet gir terningskast 2.[6][7] Skuespilleren Erik Junge Eliassen ble nominert til Amandapris som beste mannlige skuespiller for sin tolkning av Peder.[8] Våren 2010 ble filmen plukket ut til programmet for filmfestivalen i Havanna på Cuba.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ (på en) Internet Movie Database, IMDb-ID tt0365810, Wikidata Q37312, https://www.imdb.com/ 
  2. ^ «Skuespilleren ba om ny tittel på norsk kultfilm: - Det har vært veldig vondt og vanskelig». filmweb.no (på engelsk). 25. oktober 2024. Besøkt 25. november 2024. 
  3. ^ Haglund, Philip (23. oktober 2024). «Norsk Filmdistribusjon endrer navn på kultfilm: – Ikke helt innafor». Nettavisen (på norsk). Besøkt 25. november 2024. 
  4. ^ Holm, Hans Trygve (25. april 2002). «Nordland Teater til filmen». Avisa Nordland (på norsk). Besøkt 29. november 2024. 
  5. ^ Hoftun, Guro (11. april 2003). «- Kalles heller neger enn svart». VG (på norsk). Besøkt 29. november 2024. 
  6. ^ «Kritikker for Svidd Neger fra 2003». filmkikk.no. Besøkt 29. november 2024. 
  7. ^ Hesjedal, Lars Ove (11. april 2003). «Premiere det lukter svidd av». Helgelands Blad. Norge. s. 13. 
  8. ^ «Sterk konkurranse om Amanda-nominasjoner». www.aftenbladet.no. 11. august 2003. Besøkt 29. november 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ammrika&oldid=24840134»