Svensk lapphund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Svensk lapphund
Lapphund, svensk spets
Svensk lapphund
Hundetype Spisshund
Opprinnelse Sverige/Nordkalotten
Egenskaper Familiehund
Forventet livsløp 10-12
Størrelse Medium (15-20 kg)
Passer for Erfarne
Anerkjennelser
FCI Gr. 5, sek. 3
AKC Sjekk!
CKC Sjekk!
KC Sjekk!
UKC Sjekk!
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Svensk lapphund (FCI #135) kalles også svensk spets eller bare lapphund og er en mellomstor spisshund med utspring i traktene rundt Ladoga i Sverige[trenger referanse]. Mange mener at den opprinnelig var en krysning mellom vanlig gråulv og den nå mer utdødde varangerhunden, men teorien har ingen støtte i forskningen[trenger referanse]. Derimot har den flere likhetstrekk med varangerhunden og andre nordiske spisshunder.

Opprinnelse og alder[rediger | rediger kilde]

Hvor gammel lapphunden er i sin opprinnelse vet man ikke, men den har trolig aner som går svært langt tilbake i tid[trenger referanse]. Som type viser den da også en rekke fellestrekk med funnet av den 7 000 år gamle varangerhunden man fant i Sør-Varanger, bl.a. mangler den 2. premolar på begge sider i overkjeven[trenger referanse]. Å si at svensk lapphund er en direkte etterkommer av varangerhunden er imidlertid å trekke konklusjonene for langt[trenger referanse]. Rasens nærmeste slektninger i dag er finsk lapphund og lapsk vallhund.

Rasen har fått sitt navn etter svenskenes tradisjonelle beskrivelser av samer og de samiske nordområdene, nemlig Lappland. Tradisjonelt var denne hunden samenes brukshund til reingjeting, men aggressiv kryssavl på begynnelsen av 1900-tallet førte til at den opprinnelige lapphunden mistet sine naturlige egenskaper som gjeterhund og jakthund[trenger referanse]. Som hunderase må den derfor regnes som relativt ny, og den ble først anerkjent av FCI i 1944[trenger referanse].

Utseende, anatomi og fysikk[rediger | rediger kilde]

Svensk lapphund er en typisk spisshund på alle måter. Kroppen er rektangulær og noe under middels stor, med god reisning. Halen skal bæres ringlet. Hannhundene blir ca- 45–50 cm i skulderhøyde og veier gjerne litt mer enn tispene, som på sin side gjerne blir ca. 40–45 cm i skulderhøyde.[trenger referanse]

Pelsen skal være ensfarget; bjørnebrun, svart, brun eller kombinasjon av disse. Hvitt i bryst, på haletippen og labbene tillatt. Pelsen består av dekkhår med tett underull som isolasjon. Den skal danne krave rundt nakke og hals. Kroppen er tett, noe lengre enn mankehøyden. Rett, sterk muskuløs rygg, dypt bryst og lang hals.

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

I dag er lapphunden først og fremst en populær familiehund, men den har også egenskaper som brukshund, bl.a. som gårdshund, vakthund, trekkhund og kløvhund m.v.[trenger referanse] Pelsen gjør den godt skikket til å ferdes i vårt nordlige klima. Som brukshund er den utholdende og seig.[trenger referanse]

Lynne og væremåte[rediger | rediger kilde]

Lapphunden er livlig, våken, utholdende, vennlig og hengiven, men den er gjerne litt mistenksom overfor fremmede.[trenger referanse] Som familiehund regnes den som stødig og trofast, og den er svært lojal overfor sin eier, men den trenger en tydelig leder. For å trives trenger rasen regelmessig mosjon og nok av psykiske utfordringer og andre oppgaver.[trenger referanse]

Annet[rediger | rediger kilde]

Rasen oppnådde tidlig popularitet i Sveits, der den fortsatt er meget populær[trenger referanse]. Pelsen trenger regelmessig stell.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]