Svart mamba

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Svart mamba
Svart mamba
Vitenskapelig(e)
navn
:
Dendroaspis polylepis
Günther, 1864
Norsk(e) navn: svart mamba
Hører til: mambaer,
giftsnoker,
slanger
Habitat: savanner, gressletter
Utbredelse: Afrika sør for Sahara
For andre betydninger av svart mamba, klikk her.

Svart mamba (vitenskapelig navn Dendroaspis polylepis) er verdens raskeste slange med en toppfart på ca 19 km/t. Den er også en av de giftigste slangene i verden, og den nest lengste giftslangen etter kongekobraen. Den lever i Afrika sør for Sahara, og liker seg best i åpent landskap som på savannen. Svarte mambaer som lever i fangenskap kan bli opp til 12 år, men viltlevende dyr blir trolig ikke så gamle. Det finnes også to arter av grønn mamba.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Den svarte mambaen er Afrikas største giftslange med en gjennomsnittslengde på ca 2,4 meter. Enkelte eksemplarer kan bli opptil 4,5 meter lange. Av giftslangene er det bare kongekobraen som blir lengre. Selv om den heter «svart mamba» er den slett ikke svart. Fargen varierer litt fra gråbrun til stålgrå på oversiden, på undersiden er den lys grå. Navnet kommer av at slangen er svart på innsiden av munnen.

Føde[rediger | rediger kilde]

Den svarte mambaen spiser for det meste fugler og mindre pattedyr som f.eks. smågnagere. Den kan også spise andre slanger. Det har blitt funnet eksemplarer av svart mamba som har hatt papegøyer eller andre slanger i magesekken. Når den angriper små dyr holder den byttet fast til det er lammet av giften før den svelger det. Når den tar større dyr angriper den først, trekker seg deretter litt tilbake for å vente på at giften skal virke, før den kommer tilbake til byttet og spiser det. På grunn av at slangen har en svært fleksibel kjeve kan den svelge relativt store byttedyr hele.

Adferd[rediger | rediger kilde]

Den svarte mambaen trives best i åpne landskap. Slangen er aktiv om dagen, om natten sover den helst i et jordhull eller i et hult tre, og den foretrekker å komme tilbake til den samme plassen hver natt. Slangen befinner seg ofte i trær, hvor den kan være vanskelig å få øye på, men den kan også ligge i gresset. Den liker seg best på steder med skygge, og kan ligge gjemt i skyggen bak f.eks. bildekk og postkasser.

Svarte mambaer parer seg om våren, etter noen timers eller opptil noen dagers kurtise. Noen uker etter paringen legger hunnen 12-17 egg. Eggene er avlange, 4-5 cm lange og 3-4 cm i diameter. De klekkes etter ca. 90 dager. Ungene er ca. 45-60 cm lange når de kommer ut av skallet.

Den svarte mambaen kan være aggressiv hvis den føler seg truet, men vil normalt prøve å unngå fare. Den er svært sky og nervøs. Oftest vil den trekke seg vekk, og bare unntaksvis hogge til.

Angrep og bitt[rediger | rediger kilde]

I lange tider har det ofte versert ulike myter om hvor farlig mambaen er. Dens angrepslyst er, som antydet over, avhengig av hvor truet den kjenner seg. Slangen er i de fleste tilfeller tregere og mindre angrepslysten enn først antatt. Det er antatt at dyret har en egen evne til å vurdere nødvendigheten av å hogge, særlig om det er verdt å bruke mye gift på bytter den ikke ser seg i stand til å fortære.

Når svartmambaen først hogger, kan hogget komme plutselig og i ytterliggående tilfeller kan det komme flere hogg etter hverandre. Hoggtennene, som er plassert langt fremme i munnhulen, kan avgi nærmere 100 mg gift per bitt. En dødelig dose for et voksent menneske kan være inntil 15 mg. Giften virker lammende på musklene og stanser åndedrettet, og den kan blant annet behandles med motgift. Motgiften må raskt tilføres, ellers kan bittet få dødelig utgang i løpet av et par timer.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Dendroaspis polylepis – bilder, video eller lyd