Stormfulle høyder
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Stormfulle høyder | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Wuthering Hights | |||||
 |
|||||
|
|
|||||
| Forfatter | Emily Brontë | ||||
| Sjanger | Roman | ||||
| Utgitt | 1847 | ||||
| Forlag | Thomas Cautley Newby | ||||
| ISBN 978-0-14-062012-2 | |||||
|
Boken er en del av Verdensbiblioteket
|
|||||
Stormfulle høyder (engelsk originaltittel: Wuthering Heights) er en roman av den britiske forfatteren Emily Brontë (1818-1848). Romanen ble utgitt i 1847 under pseudonymet «Ellis Bell». Samme år romandebuterte også søstrene Charlotte Brontë og Anne Brontë. Boken er Brontës eneste roman, men regnes likevel som en klassiker blant engelske romaner.
Fortellingen er ikke-lineær, og det er to fortellere; Mr Lockwood rammer inn historien, og lar Nelly Dean overta fra kapittel fire. Deans historie gjengis imidlertid fortsatt gjennom mr Lockwood og er dermed filtrert (minst) to ganger.
Hele eller deler av bokens handling avsløres i det følgende.
Mr Lockwood reiser fra byen og ut på landet som den nye leietakeren på gården Thrushcross Grange. Boken åpner med at han avlegger et besøk hos jordeieren, Mr Heathcliff, som bor på gården Wuthering Heights. Lockwood oppfatter Heathcliff som svært uhøflig og spør derfor senere hushjelpen Nelly Dean om historien bak Heathcliff og Wuthering Heights.
Handlingen hopper nå 30 år tilbake i tid, da gatebarnet Heathcliff fra Liverpool ble adoptert av godseieren Mr Earnshaw. Heathcliff og stesøsteren Catherine blir forelsket i hverandre. Når Earnshaw dør arver sønnen Hindley godset, noe som slår uheldig ut for Heathcliff. Hindley behandler ham svært dårlig. Heathcliff faller i sosial status og samtidig begynner Edgar Lintron å gjøre kur til Cathrine. Catherine bestemmer seg til slutt for å gifte seg med Edgar, ettersom et ekteskap nedover i klassene vil være uakseptabelt. Heathcliff overhører dette, og forsvinner fra godset.
Etter noen år kommer Heathcliff tilbake med en betydelig formue. Heathcliff er fast bestemt på hevn mot de som «stjal» Catherine fra ham, og overtar etterhvert godset og begynner å sabotere for Edgar. Samtidig gifter han seg med Edgars søster Isabella, noe som gjør at han vil være i posisjon til å arve godset hans. Catherine død i barselseng, noe som bare gjør Heathcliff mer bitter og forbannet. Like etterpå flykter Isabella, hun føder senere Heathcliffs barn Linton. Samtidig vokser Catherine (dy), datteren til Catherine (de)som døde i barselseng, opp sammen med Edgar.
Etter mange år dør Isabella, og Linton vender tilbake til Heathcliff. Senere tvinger Heathcliff Linton til å gifte seg med Catherine (dy). Deretter dør både Linton og Edgar, noe som gjør at Heathcliff får full kontroll over Catherine (dy). På grunn av arvelovene i England på den tiden, faller eiendomsretten til Thrushcross Grange over i Heathcliffs hender.
Lockwood blir sjokkert når han får høre denne historien, og drar tilbake til London. Mens Lockwood er borte blir Catherine forelsket i Heathcliffs stesønn Hareton (som også er Hindleys sønn), noe Heathcliff aksepterer. Deretter dør Heathcliff. Han blir begravet ved siden av Catherine (den eldre), og boken slutter med at Lockwood kommer tilbake og besøker graven, uten helt å bestemme seg for hva han synes.
Innhold |
[rediger] Analyse
Romanen ble ikke godt mottatt blant kritikere i sin viktorianske samtid. De synes den var utydelig og ambivalent i sitt moralske budskap. Boken ble imidlertid tatt fort inn i den kanoniske varmen da mer formmessige tilnærmingsmåter ble vanlig i England fra århundreskiftet.
De siste hundre årene har romanen vært gjenstand for mangfoldige tilnærmingsmåter blant kritikere. Den har fulgt den litteraturhistoriske tradisjonen gjennom psykoanalytiske, formalistiske, hermeneutiske, marxistiske, feministiske, strukturalistiske og poststrukturalistiske eller dekonstruktive tolkningsmodeller.
Kanskje kan man lese det viktigste temaet i romanen som konflikten mellom menneskenes natur og kultur. Denne konflikten var et gjennomgangstema i romantikken og nyromantikken på 1800-tallet. Konflikten sees i overflaten gjennom Brontës problematisering av de sosiale rollemønstrene i romanen, men lodder også dypere gjennom tematiseringen av underbevisste tanker, drømmer og begjær (i freudianske termer konflikten mellom ego og id). Wuthering Heights og dens beboere representerer naturen og det naturlige, mens Thrushcross Grange representerer kulturen og det kunstige.
[rediger] Tema
- Kjærlighet og lidenskap
- Natur og kultur
- Moral
- Utdannelse
[rediger] Bilder og symboler
- Grenser
- Tekstualitet
- Drømmer og det overnaturlige
- Landskapssymbolisme
[rediger] Litteratur
- Claire Jones: Wuthering Heights, York Notes Advanced. York Notes 2004
[rediger] Eksterne lenker
 |
Wikisource: en:Wuthering Heights – originaltekst |
