Merle Oberon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Merle Oberon
Merle Oberon
Fra filmen Affectionately Yours (1941)
Født Estelle Merle O'Brien Thompson
19. februar, 1911
Britisk India Bombay, Britisk India
Død 23. november 1979 (68 år)
USA Malibu, California, USA
Ektefelle Alexander Korda (1939-1945)
Lucien Ballard (1945-1949)
Bruno Pagliai (1957-1973)
Robert Wolders (1975-1979)
Yrke Skuespiller
IMDb IMDb

Merle Oberon (født 19. februar 1911, død 23. november 1979), født Estelle Merle O'Brien Thompson, var en indisk-britisk skuespiller.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Oberon ble født i Bombay (i dag Mumbai) i India. Hennes mor, Charlotte, var en anglo-singalesisk sykepleier og hennes far en britisk jernbaneingeniør. Merle Oberon var sin mors andre barn og moren hadde forlatt sin første datter Constance og nektet å ta vare på en annen datter som var født utenfor ekteskap. Hun insisterte at Arthur giftet seg med henne, men det er ingen bevis på at han noen gang gjorde det.

I 1914, da hun var tre år gammel, døde hennes far av lungebetennelse på Vestfronten i de første månedene av Den første verdenskrigen. Mor og datter led vondt under en fattig eksistens i en dårlig leilighet i Bombay for noen år, men i 1917 flyttet de til bedre levevilkår i Calcutta (i dag Kolkata). Merle mottok et stipendium for å gå på en velkjent pikeskole, La Martiniere College for Girls, men hun ble hele tiden mobbet for hennes uvanlige bakgrunn og sluttet til slutt skolen og ble undervist hjemme.

Hennes første erfaring som skuespiller var sammen med et amatørteaterlag i Calcutta. Hun var tiltrukket av kinosalene og likte å gå ut på nattklubber. Da hun var i tenårene var ofte ute sammen betydelige eldre menn.

I 1929 møtte hun en tidligere skuespiller som hevdet at han kunne introdusere henne for Rex Ingram fra Victorine Studios. Merle hoppet på tilbudet og besluttet å følge mannen til filmselskapet i Frankrike. Da han oppdaget Merles mor og så hvor mørk i huden hun var og forsto at Merle kom fra blandet opprinnelse avsluttet han forholdet. Etter å reist til Frankrike oppdaget Merle og hennes mor at deres såkalte velgjører hadde snodd seg unna. Han hadde derimot allerede lagt inn et godt ord for Merle hos Rex Ingram i Nice. Ingram likte Merles eksotiske fremtoning og hun ble ansatt som en ekstra i en selskapsscene.

Filmkarriere[rediger | rediger kilde]

Merle Oberon, stillbilde fra filmen Stage Door Canteen, 1943.

Merle Oberon kom til England for første gang i 1928. I begynnelsen jobbet hun som en vertinne på nattklubber under navnet «Queenie O'Brien» samtidig som hun hadde små, ukreditterte roller i ulike filmer. Hennes filmkarriere fikk en stor oppmuntring da regissøren Alexander Korda fant henne interessant og ga henne en liten, men samtidig en betydningsfull rolle, da under navnet Merle Oberon, som dronning Anne Boleyn i filmen The Private Life of Henry VIII (1933). Hennes motskuespiller var Charles Laughton. Filmen ble en stor suksess og hun fikk deretter hovedroller slik som i The Scarlet Pimpernel (1934) med Leslie Howard som også ble hennes elsker for en tid.

Oberons karriere gikk til nye høyder, delvis som et resultat av hennes personlige forhold og senere ekteskap med Alexander Korda. Han solgte «andeler» av hennes kontrakt til filmprodusenten Samuel Goldwyn som ga henne gode roller. Hun fikk en oscarnominasjon for The Dark Angel (1935) produsert av Goldwyn. På denne tiden hadde hun også en seriøs romanse med skuespilleren David Niven. Hun ble valgt til spille i Kordas film I, Claudius (1937)[1] som Messalina, men en alvorlig bilulykke resulterte at filmingen ble avsluttet. Ulykken førte til at hun ble arret for livet, men dyktige lysteknikere greide å skjule hennes skader for kinopublikumet.

Hun fortsatte og spilte Cathy i sin mest berømte film Wuthering Heights (1939), som George Sand i A Song to Remember (1945) og som keiserinne Joséphine i Désirée (1954). I løpet av hennes tid som filmstjerne strakte Oberon seg veldig langt for å skjule at hennes opprinnelse var av blandet bakgrunn og da hennes mørkhudede mor flyttet inn hos henne i Hollywood ble hun utkledd som Oberons hushjelp.

I henhold til Princess Merle, en biografi skrevet av Charles Higham sammen med Roy Moseley, led Oberon ytterligere skader på hennes ansiktsfarge i 1940 på grunn av en kombinasjon av kosmetisk forgiftning og en allergisk reaksjon på en medisin bestående av sulfat. Alexander Korda sendte henne til en hudspesialist i New York hvor hun fikk flere hudslipingsoperasjoner, men resultatet var bare delvis vellykket. Uten sminke kunne man se tydelige gropdannelser, arr og snitt i huden.

Hennes mor døde i 1937 og i 1949 fikk Oberon bestilt malerier av sin mor som ble malt etter gamle fotografier. Kunstneren fikk klare instruksjoner om lysne på morens hudfarge. Maleriene hang på veggene i alle de hjem hun bodde i fram til sin død i 1979. Oberon hadde også en form for tvangstanke etter de skadene hun fikk i ansiktet og hun hadde en affære med jagerflygeren Richard Hillary som ble kraftig brent etter at hans Supermarine Spitfire ble skutt ned i 1940.

Merle Oberon ble Lady Korda da hennes ektemann ble adlet, men hun skilte seg fra ham i 1945 for å gifte seg med filmfotografen Lucien Ballard konstruerte et spesielt kameralys for å fjerne hennes ansiktsskader ved filming. Lyset ble kjent som «Obie» etter henne.

Hun giftet seg to ganger til, først med den italienskfødte industrimannen Bruno Pagliai (og adopterte hans to barn) og deretter til den hollandske skuespilleren Robert Wolders (som senere ble Audrey Hepburns følge) før hun trakk seg tilbake til Malibu i California hvor hun døde etter et slag i en alder av 68 år gammel.

Hun ble gravlagt ved gravlunden Forest Lawn Memorial Park i Glendale i California.

Hun har en stjerne ved Hollywood Walk of Fame for hennes bidrag til filmen (ved 6250 Hollywood Boulevard).

Den tasmanske forbindelsen[rediger | rediger kilde]

Gjennom hele Merle Oberons profesjonelle liv opprettholdt hun en dekkhistorie for å skjule sin bakgrunn som blandet engelsk-indisk opprinnelse. Hun konstruerte fiksjonen om at hun var blitt født og vokst opp på Tasmania i Australia. Det finnes ingen fødsels- eller skoleopptegnelser som støtter dette, men det forklarte hun med en ny fiksjon som påstå at alle dokumenter var gått tapt i en brann.

Det er bare kjent at hun har vært en gang i Australia da hun sa seg enig i å besøke Tasmania på slutten av sitt liv. Hun ble ikke sett i offentligheten og ble syk kort tid før en mottagelse for hennes ære i Hobart. De som kunne ha vært i en posisjon til å bekrefte eller avkrefte hennes tasmanske forbindelse ble forhindret til å møte henne og utspørre henne. Fortellingen om hennes påstått tasmanske forbindelse ble ettertrykkelig avslørt etter hennes død, men det er fortsatt mange mennesker på Tasmania som hevder å ha kjent henne som barn og som tilsynelatende ikke vil bli overbevist om det motsatte. Ikke overbevist var filmstjernen Errol Flynn som virkelig kom fra Tasmania og som offentlig irettesatte Oberon.

Etter hennes død har Michael Korda, en nevø av Alexander Korda, skrevet en nøkkelroman om henne kalt Queenie. Denne ble i sin tid omgjort til en fjernsynsserie med Mia Sara i hovedrollen.

Filmer[rediger | rediger kilde]

  • The Three Passions (1928)
  • A Warm Corner (1930)
  • Alf's Button (1930)
  • Never Trouble Trouble (1931)
  • The W Plan (1931)
  • Fascination (1931)
  • For the Love of Mike (1932)
  • Reserved for Ladies (1932)
  • Ebb Tide (1932)
  • Aren't We All? (1932)
  • Wedding Rehearsal (1932)
  • Men of Tomorrow (1932)
  • Strange Evidence (1933)
  • The Private Life of Henry VIII (1933)
  • The Battle (1934)
  • The Private Life of Don Juan (1934)
  • The Broken Melody (1934)
  • The Scarlet Pimpernel (1934)
  • Folies Bergère (1935)
  • The Dark Angel (1935)
  • These Three (1936)
  • Beloved Enemy (1936)
  • I, Claudius (1937) (ikke gjort ferdig)
  • The Divorce of Lady X (1938)
  • The Cowboy and the Lady (1938)
  • Wuthering Heights (1939)
  • Over the Moon (1939)
  • The Lion Has Wings (1939)
  • Til We Meet Again (1940)
  • That Uncertain Feeling (1941)
  • Affectionately Yours (1941)
  • Lydia (1941)
  • Forever and a Day (1943)
  • Stage Door Canteen (1943)
  • First Comes Courage (1943)
  • The Lodger (1944)
  • Dark Waters (1944)
  • A Song to Remember (1945)
  • This Love of Ours (1945)
  • A Night in Paradise (1946)
  • Temptation (1946)
  • Night Song (1948)
  • Berlin Express (1948)
  • 24 Hours of a Woman's Life (1952)
  • Pardon My French (1952) (en fransk versjon ble også filmet)
  • All Is Possible in Granada (1954)
  • Desirée (1954)
  • Deep in My Heart (1954)
  • The Price of Fear (1956)
  • Of Love and Desire (1963)
  • The Oscar (1966)
  • Hotel (1967)
  • Interval (1973)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Må ikke forveksles med BBCs TV-serie av samme navn fra 1976

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Higham, Charles and Moseley, Roy – Princess Merle: The Romantic Life of Merle Oberon ISBN 0-698-11231-8 Pub: Coward-McCann, New York (1983)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Merle Oberon – bilder, video eller lyd