Pram

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Pram i Trøndelag

Pram er en tilnærmet flatbunnet robåt (fraktefartøy) uten kjøl og med tverr akterspeile. Typen er gruntgående og egner seg godt til ferdsel på grunt vann, både i sjøen og i innsjøer og på elver. Typen må ikke forveksles med den firkantede lørja.

Som tradisjonelle trebåter flest var prammene opprinnelig en alt-mulig-båt, brukt til all slags frakt, ferdsel og fiske. Mens de fleste andre tradisjonelle, åpne trebåter nå for tiden nesten utelukkende brukes i fritidssammenheng og i kulturvernarbeid, blir prammene fortsatt brukt som alt-mulig-båter.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Pram (Norr. prámr) antakelig er et gammelt lånord som stammer fra det gammelslaviske uttrykket pramu, som ganske enkelt betyr båt. Det menes avledet av et indogermansk pormo til indogermansk per, som betyr å sette over. På Vestlandet og i Agderfylkene er ordet synonymt med ferje.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Det er mulig prammen er en videreutvikling fra stokkebåten, som var en uthula trestokk. På en del av de stokkebåtene som er funnet og undersøkt, er det en rekke små hull langs øvre delen av hver side. Det betyr antakelig at det har vært festet en bordgang oppå hver av sidene slik at disse ble høyere. Dessuten har en del av de stokkebåtrestene som er funnet, tverrplater foran og bak, som speil.

Prammer i Norge[rediger | rediger kilde]

Prammene i Norge er båter som vanligvis er mellom 7 og 15 fot lange og har ett eller to par årer, men store prammer med både dekk og dyp seilkjøl er kjent, også fra andre land. Skagerrak-området oppfattes som kjerneområdet for prammene, og her er normalstørrelse gjerne 12-15 fot, men det har vært eksempler på 20 fot. De har imidlertid spredt seg til hele landet, og er også brukt i store deler av verden ellers, mange steder under betegnelsen 'norsk pram' (men dette betyr ikke at alle pramformede båter i verden opprinnelig er innført fra Norge!)

Prammen er som alle andre norske robåter klinkbygd (se klinkbygde båter) av bord. Typisk for prammene er at de mangler kjøl; bunnen er derfor like rund som speilene, og der kjølen sitter på andre båter, har prammen et flatt bunnbord. Men det er gjerne spikret på en liten kjølfinne bakerst på bunnbordet, og prammen blir en god seiler dersom den får en dypere kjøl satt på. De er breiest og dypest litt bak midten.

Prammen er lett å ro og svært lett å snu, og den er derfor fin å sno seg frem med i kronglete farvann. Men selv om den har en viss sjødyktighet, klarer seg ikke så godt i motsjø med den "bollete" formen og speilet på tvers foran. Når man står i den, særlig fremme i "snuten", kan den være svært ustabil og vanskelig å holde balansen i.

Ved siden av å være alt-mulig-båt, ble prammer også tidligere gjerne brukt som skipsbåt på større skuter og skip. I dag er de også brukt som motorbåt med påhengsmotor satt på akterspeilet, som gjerne har fått påmontert en ekstra festeplate.

  • I Østfold brukes ordet eike eller eke om pram. Dette har forbindelse bakover til stokkebåten som kunne være en uthula eikestokk.
  • Holmsbuprammen fra Buskerud er den mest avanserte, mer langstrakt og har et vakkert spring. Den er også den meste populære typen også kjent som «norske pram».
  • I Nordhordland brukes betegnelsen 'ferge' på en pram med nokså stort speil foran
  • Rundt Trondheimsfjorden kalles prammen for skjeis.
  • På Hitra brukes også navnet kjoks om pram.
  • På Sørlandet er prammen til fiskeren Markus i romanen Kilden i følge forfatteren Gabriel Scott helt flatbunnet og med loddrette sider, og altså i virkeligheten en flatbåt, med kapasitet til to mål ved og en roer.

De ulike typene[rediger | rediger kilde]

Som nevnt er ikke alle båter som er betegnet som "pram", egentlige prammer med rund bunn, stort akterspeil og et lite speil foran. Dette gjelder enkelte av båtene som er nevnt nedenfor.

Norske prammer[rediger | rediger kilde]

Danske prammer[rediger | rediger kilde]

Svenske prammer[rediger | rediger kilde]

Nederlandske prammer[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]