Stockholms tunnelbane

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stockholms tunnelbane
Stockholm metro symbol.svg
Basisdata
Transporttype Tunnelbane
Sted Stockholm
Åpnet 1950
Drift
Eier og operatør Storstockholms Lokaltrafik (eier)
MTR (operatør)
Sporlengde 110
Antall linjer 7
Antall stasjoner 100
Antall passasjerer 303 millioner/år (2007)

Stockholms tunnelbane (sv. tunnelbana) i Storstockholm er Sveriges eneste tunnelbane. Systemet er cirka 110 kilometer langt og betjener Stockholm og byens forsteder. Den første strekningen ble åpnet 1. oktober 1950 og den foreløpig siste ble åpnet i 1994. Beslutningen om å bygge tunnelbanesystemet ble tatt av Stockholms stadsfullmäktige 16. juni 1941, og utbyggingen startet i 1944.[1]

Måler man etter lengde befinner systemet seg på en 22. plass blant verdens tunnelbaner.[2] Systemet har en lengde på omkring 110 kilometer[2] fordelt på tre linjer (grønn, rød og blå) og 100 stasjoner. Stockhoms tunnelbane er dermed en av de største blant tunnelbanesystemene i verden i forhold til folkemengde i det området den betjener.[3]

Som skrevet over har Stockholms tunnelbane i dag nøyaktig 100 stasjoner, av disse er 47 underjordiske stasjoner. De underjordiske stasjonene deles inn i to hovedtyper:

  • Fjellstasjoner: Stasjoner som er sprengt ut i fjell
  • Betongstasjoner: Stasjoner som er støpt i betong

Antall passasjerer er omtrent 303 millioner per år (2007), som gir systemet en 34. plass i verden.[2] Antall passasjerer er omtrent like stort som all annen skinnegående trafikk i Sverige tilsammen (jernbane 179 millioner, sporvei 130 millioner).

Tunnelbanen eies av selskapet AB Storstockholms Lokaltrafik (SL), det landstingseide trafikkselskapet i Stockholms län. Trafikken er satt ut på anbud, og drives fra 2. november 2009 av MTR.[4]

Linjer[rediger | rediger kilde]

Oversikt over tunnelbanenettet.
Stockholms tunnelbane
  • Linje 17, 18 og 19 (grønn linje) har totalt 49 stasjoner (12 underjordiske – 9 betongstasjoner og 3 fjellstasjoner). Banen er totalt 41 256 meter lang, og ble innviet 1. oktober 1950. Den består av fire grener, Hässelby strand (linje 19), Åkeshov (linje 17) og Alvik (linje 18) i vest samt Hagsätra (linje 19), Farsta strand (linje 18) og Skarpnäck (linje 17) i sør.
  • Linje 13 og 14 (rød linje) har totalt 36 stasjoner (20 underjordiske – 4 betongstasjoner og 16 fjellstasjoner). Banen er totalt 41 238 meter lang (18 meter kortere enn bane 1). Den ble innviet 5. april 1964 (mellom T-Centralen og Fruängen/Örnsberg). Den består av fire grener, Fruängen (linje 14) og Norsborg (linje 13) i sør/sørvest samt Ropsten (linje 13) og Mörby centrum (linje 14) i nordøst/nord.
  • Linje 10 og 11 (blå linje) har totalt 20 stasjoner, 19 fjellstasjoner og 1 overflatestasjon. På den blå linjen finnes også Kymlinge, en halvferdig stasjon («spøkelsesstasjon») som ikke ble fullført fordi den planlagte bydelen aldri ble fullført. Banen er 25 516 meter lang, og ble innviet 31. august 1975 (mellom T-Centralen og Hjulsta) og består av tre grener: Kungsträdgården (linje 10 og 11) i sør samt Hjulsta (linje 10) og Akalla (linje 11) i nord.


Linje Strekning Innviet Lengde (km) Stasjoner
10 KungsträdgårdenHjulsta 1975 15,1 14
11 KungsträdgårdenAkalla 1977 15,6 12
13 NorsborgRopsten 1964 26,6 25
14 FruängenMörby centrum 1964 19,5 19
17 ÅkeshovSkarpnäck 1958 19,6 24
18 AlvikFarsta strand 1950 18,4 23
19 Hässelby StrandHagsätra 1951 28,6 35
Hele tunnelbanesystemet 110 km 100

Teknikk[rediger | rediger kilde]

Tunnelbanevogn av typen C20

Tunnelbanen drives elektrisk fra en strømskinne med driftspenning 650 V likestrøm. Den blå linjen og bestemte vogntyper er klargjort for overgang til 750 V, noe som imidlertid ikke ble gjennomført.

Trafikken skjer først og fremst med 271 moderne tunnelvogner, men også med ca. 250 vogner fra 1970- og 1980-tallet. Et tog i full lengde består av åtte eldre vogner eller tre nye vogner, og er da ca. 145 meter langt. Enkelte strekninger er bygd for tog med ti vogner, men slik har bare unntaksvis blitt brukt i trafikken.

Togene var opprinnelig tomannsbetjente. Dørene ble passet av en togvakt som var plassert i midten av toget. I 1965 ble det innført enmannsdrift på tog med høyst fem vogner, det innebar at føreren både passer dørene og kjører togene. Siden 1980 har det vært enmannsdrift på samtlige tog.

De eldre vognene, vogntype C6-C15, er 17,62 m lange, 2,80 m brede og 3,80 m høye. De veier ca. 25 tonn (tomvekt) og rommer 48 sittende passasjerer (384 passasjerer/8-vognstog).Togene går normalt sammenkoblet i seks- eller åtte-vognstog. De eldre togene kan ses i rushtiden på den røde og den blå linjen. Bare vogntypene C6, C9, C14 og C15 er fremdeles i trafikk .Disse vogntypene omtales i dag ofte med fellesbetegnelsen Cx. De ulike vogntypene kan kjøres sammen, men de har store innbyrdes forskjeller.

De nyere vognene, C20, er leddede vogner à 46,5 meter (tilsvarende 2 2/3 Cx-vogner) som rommer 126 sittende passasjerer. Disse kjøres vanligvis i to- eller trevognstog, men også enkeltvogner kan forekomme i trafikken, først og fremst om natten. Et fullsatt trevognstog med C20 kan frakte 1000–1200 trafikanter, hvorav 378 sittende.

Maksimalhastigheten er i praksis 70 km/t på den grønne linjen og 80 km/t på den røde og blå linjen (50 km/t ved plattformene). Maksimal akselerasjon og retardasjon er om lag 1,0 m/s2, med mindre forskjeller avhengig av vogntype.

Tunneler[rediger | rediger kilde]

Noen av Sveriges lengste tunneler finnes i tunnelbanen, for eksempel:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Larsson 1977
  2. ^ a b c Mike Rohde. World Metro List. Metrobits.org. Besøkt 7. februar 2009.
  3. ^ UrbanRail.net > STOCKHOLM T-Bana. urbanrail.net.
  4. ^ MTR tar över Stockholms tunnelbana. Dagens Nyheter (20. januar 2009). Besøkt 20. januar 2009.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Stockholm Tunnelbana – bilder, video eller lyd


Grønn linje
Linje 17: Åkeshov – Skarpnäck
Åkeshov | Brommaplan | Abrahamsberg | Stora Mossen | Alvik | Kristineberg | Thorildsplan | Fridhemsplan | St. Eriksplan | Odenplan | Rådmansgatan | Hötorget | T‑Centralen | Gamla stan | Slussen | Medborgarplatsen | Skanstull | Gullmarsplan | Skärmarbrink | Hammarbyhöjden | Björkhagen | Kärrtorp | Bagarmossen | Skarpnäck
Linje 18: Alvik – Farsta strand
Alvik | Kristineberg | Thorildsplan | Fridhemsplan | St. Eriksplan | Odenplan | Rådmansgatan | Hötorget | T‑Centralen | Gamla stan | Slussen | Medborgarplatsen | Skanstull | Gullmarsplan | Skärmarbrink | Blåsut | Sandsborg | Skogskyrkogården | Tallkrogen | Gubbängen | Hökarängen | Farsta | Farsta strand
Linje 19: Hässelby Strand – Hagsätra
Hässelby Strand | Hässelby Gård | Johannelund | Vällingby | Råcksta | Blackeberg | Islandstorget | Ängbyplan | Åkeshov | Brommaplan | Abrahamsberg | Stora Mossen | Alvik | Kristineberg | Thorildsplan | Fridhemsplan | St. Eriksplan | Odenplan | Rådmansgatan | Hötorget | T‑Centralen | Gamla stan | Slussen | Medborgarplatsen | Skanstull | Gullmarsplan | Globen | Enskede gård | Sockenplan | Svedmyra | Stureby | Bandhagen | Högdalen | Rågsved | Hagsätra


Rød linje

Linje 13: Norsborg – Ropsten
Norsborg | Hallunda | Alby | Fittja | Masmo | Vårby gård | Vårberg | Skärholmen | Sätra | Bredäng | Mälarhöjden | Axelsberg | Örnsberg | Aspudden | Liljeholmen | Hornstull | Zinkensdamm | Mariatorget | Slussen | Gamla stan | T‑Centralen | Östermalmstorg | Karlaplan | Gärdet | Ropsten

Linje 14: Fruängen – Mörby centrum
Fruängen | Västertorp | Hägerstensåsen | Telefonplan | Midsommarkransen | Liljeholmen | Hornstull | Zinkensdamm | Mariatorget | Slussen | Gamla stan | T‑Centralen | Östermalmstorg | Stadion | Tekniska högskolan | Universitetet | Bergshamra | Danderyds sjukhus | Mörby centrum


Blå linje

Linje 10: Kungsträdgården – Hjulsta
Kungsträdgården | T‑Centralen | Rådhuset | Fridhemsplan | Stadshagen | Västra skogen | Huvudsta | Vreten | Sundbybergs centrum | Duvbo | Rissne | Rinkeby | Tensta | Hjulsta

Linje 11: Kungsträdgården – Akalla
Kungsträdgården | T‑Centralen | Rådhuset | Fridhemsplan | Stadshagen | Västra skogen | Solna centrum | Näckrosen | Hallonbergen | (Kymlinge) | Kista | Husby | Akalla