Steven Pinker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Steven Pinker

Steven Arthur Pinker (født 18. september 1954 i Montreal) er en kanadisk-amerikansk[1] evolusjonær psykolog. Pinker er professor i psykologi ved Harvard University, og forfatter av flere bestselgende populærvitenskaplige bøker, især om språkutvikling. Han omtales ofte som en «av verdens mest prominente intellektuelle i dag»[2]

Steven Pinker vokste opp i et engelsktalende, jødisk miljø i Montreal i Canada. Han tok i 1976 sin bachelorgrad i psykologi ved McGill University i Montreal og doktorgrad ved Harvard University i 1979. Frem til 2003 var han ansatt ved han ved Massachusetts Institute of Technology (MIT), før han returnerte til Harvard der han jobber i dag.

Pinker har tatt til orde for at menneskers evne til språk er et instinkt som er skapt av evolusjonen, dette til forskjell fra teoriene til lingvisten Noam Chomsky som hevder at språket bare er biprodukt av evolusjonen. Pinker vektlegger i en rekke bøker mennesket som biologisk vesen, og språk og menneskelig bevissthet som utslag av biologisk tilpasning.[3]

I 2002 utga Pinker boka The Blank Slate: The Modern Denial of Human Nature hvor han tar et oppgjør med det han oppfatter er ledende moderne forskningsteoriers tendens til å nedtone eller avvise betydningen av den medfødte menneskelige natur på mennesklige handlinger. Han mener biologi tillegges for liten vekt både når det gjelder å forklare allminnelige menneskelige fenomener og når det gjelder å forklare forskjeller mellom mennesker på individnivå og i noen tilfeller på gruppenivå, slik som f.eks. kjønnsforskjeller. Han trekker fram forskning som viser at eneggede tvillinger som vokser opp i forskjellige hjem og miljøer er atskillig mer like hverandre enn ikke-biologiske søsken som vokser opp i samme familie.[4][5]

I 2011 utga Pinker en bok om voldens historie (The better Angels of our Nature), hvor Pinker argumenterer for at det relative voldsnivået har gått stadig nedover, og utøves det i nåtiden utøves mindre vold i alle kategorier, og det i nesten alle samfunn[6] Han mener mennesker ofte overvurderer voldsnivået i det 20.århundre, sammenliknet med tidligere tider, og snakker om en «humanitær revolusjon» drevet fram av demokrati, handel og opplysning. Pinker karakteriserer seg selv som utviklingsoptimist og mener «verden har aldri vært et bedre sted.»[7] Han karakteriserer tiden etter 1950 som «den lange freden», med et visst unntak i en midlertidig oppblomstring av vold i Vesten på 1960-tallet.

Pinkers forskning var inspirasjonskilde til den populærvitenskaplige TV-serien Hjernevask som ble sendt på NRK i 2010. I Norge har særlig forskerne Nils Christian Stenseth og Vibeke Ottesen vært inspirert av hans teorier.[8]

Bøker[rediger | rediger kilde]

Ingen av Pinkers bøker er oversatt til norsk.

  • Language Learnability and Language Development (1984)
  • Visual Cognition (1985)
  • Connections and Symbols (1988)
  • Learnability and Cognition: The Acquisition of Argument Structure (1989)
  • Lexical and Conceptual Semantics (1992)
  • The Language Instinct (1994)
  • How the Mind Works (1997)
  • Words and Rules|Words and Rules: The Ingredients of Language (1999)
  • The Blank Slate|The Blank Slate: The Modern Denial of Human Nature (2002)
  • The Best American Science and Nature Writing (editor and introduction author, 2004)
  • The Stuff of Thought: Language as a Window into Human Nature (2007)
  • The Better Angels of Our Nature: Why Violence Has Declined (2011)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Pinker har dobbelt statsborgerskap til USA og Canada Pinkers CV
  2. ^ Universitetet i Tromsø Professor Steven Pinker ble utnevnt til æresdoktor ved UiT 28. mars 2008
  3. ^ «Verden har aldri vært et bedre sted», Aftenposten, 15. mars 1012, side 8.
  4. ^ Colin McGinn: All in Our Heads Washington Post, 13.oktober20002
  5. ^ The Blank Slate, hjemmeside
  6. ^ Alt var verre førMorgenbladet 15. mars 2012.
  7. ^ «Verden har aldri vært et bedre sted», Aftenposten, 15. mars 1012, side 8.
  8. ^ «Verden har aldri vært et bedre sted», Aftenposten, 15. mars 1012, side 8.