Stanley Cup-sluttspillet 2018
| Stanley Cup 2018 | |
|---|---|
| Varighet | 28. mai – 7. juni 2018 |
| Stanley Cup | |
| Vinner av Stanley Cup 
|
Washington Capitals (1. tittel) |
| Andreplass | Vegas Golden Knights |
| Sesonger | |
| ← 2017 | 2019 → |
Stanley Cup-sluttspillet 2018 ble spilt mellom 11. april 2018 og 8. juni 2018. Washington Capitals vant pokalen etter å ha slått Vegas Golden Knights med 4–1 i kamper.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Som vinner av Presidents' Trophy gikk Nashville Predators til sluttspillet etter å ha vunnet flest poeng i grunnserien. Pittsburgh Penguins gikk til sluttspillet for tolvte sesong på rad.[1]
Vegas Golden Knights ble det første laget som kom til sluttspillet i sin åpningssesong i NHL siden 1979-1980-sesongen, da også Hartford Whalers og Edmonton Oilers gjorde det samme.[2] For fjerde gang i NHLs historie (2000, 2001, 2007) kom bare to av Original Six-lagene, Boston Bruins og Toronto Maple Leafs, til sluttspillet. For første gang siden sluttspillet i 1966 vil det ikke bli spilt noen sluttspillkamper i delstaten New York.
For femte gang på åtte år kom alle Californialagene til sluttspillet.[3]
Både Montreal Canadiens og Detroit Red Wings lyktes ikke å gå til sluttspillet, og dette er første gang siden Red Wings ble etablert i 1926. For første gang siden sluttspillet i 1969 lyktes verken Chicago Blackhawks eller Detroit Red Wings å nå sluttspillet i samme sesong.[4]
Tittelforsvarer[rediger | rediger kilde]
Tittelforsvarer er Pittsburgh Penguins som vant finaleserien 4-2 mot Nashville Predators etter å ha vunnet den avgjørende kampen 0-2 i Bridgestone Arena 11. juni 2017.[5]
Kvalifiserte lag[rediger | rediger kilde]
Dette var femte året etter at NHL la om divisjonsinndeling fra 2013–2014-sesongen, hvor de tre beste lagene fra hver division og to wildcards fra hver deltok, med en samlet deltakelse på åtte lag fra hver conference.
Følgende lag ble kvalifiserte for deltakelse:[6]
- Eastern Conference
- Atlantic Division
- Tampa Bay Lightning, vinner av Atlantic Division og Eastern Conference - 113 poeng
- Boston Bruins - 112 poeng
- Toronto Maple Leafs - 105 poeng
- Metropolitan Division
- Washington Capitals, vinner av Metropolitan Division - 105 poeng
- Pittsburgh Penguins - 100 poeng
- Philadelphia Flyers - 98 poeng
- Wild cards
- Columbus Blue Jackets - 97 poeng (39 ROWs, 6 poeng mot New Jersey)
- New Jersey Devils - 97 poeng (39 ROWs, 2 poeng mot Columbus)
- Western Conference
- Central Division
- Nashville Predators, vinner av Central Division og Western Conference, vinner av Presidents' Trophy - 117 poeng
- Winnipeg Jets - 114 poeng
- Minnesota Wild - 101 poeng
- Pacific Division
- Vegas Golden Knights, vinner av Pacific Division - 109 poeng
- Anaheim Ducks - 101 poeng
- San Jose Sharks - 100 poeng
- Wild cards
- Los Angeles Kings – 98 poeng
- Colorado Avalanche – 95 poeng
Sluttspill[rediger | rediger kilde]
Sluttspillet ble spilt i et cupformat, hvor de to første rundene er innen hver divisjon, hvor wildcard-laget spiller mot divisjonsvinneren, og lag to og tre spiller mot hverandre. Vinnerne avanserte til neste runde som var en divisjonsfinale, og vinnerne av divisjonsfinalene gikk videre til conferencefinale. De to conferencevinnerne møtte hverandre i Stanley Cup-finalen.[7]
I de to første rundene hadde det høyest seedede laget hadde hjemmebanefordel, mens i conferencefinalene og i Stanley Cup-finalen var det laget med flest poeng fra grunnserien som hadde hjemmebanefordel.
Det ble spilt best av syv kamper, i følgende serie (for det høyst seedede laget): H-H-B-B-H-B-H, slik at det høyest seedede laget startet med to hjemmekamper.
| Divisjonsrunder | Divisjonsfinaler | Conferencefinaler | Stanley Cup | ||||||||||||||||
| A1 | Tampa Bay | 4 | |||||||||||||||||
| WC | New Jersey | 1 | |||||||||||||||||
| A1 | Tampa Bay | 4 | |||||||||||||||||
| Atlantic Division | |||||||||||||||||||
| A2 | Boston | 1 | |||||||||||||||||
| A2 | Boston | 4 | |||||||||||||||||
| A3 | Toronto | 3 | |||||||||||||||||
| A1 | Tampa Bay | 3 | |||||||||||||||||
| Eastern Conference | |||||||||||||||||||
| M1 | Washington | 4 | |||||||||||||||||
| M1 | Washington | 4 | |||||||||||||||||
| WC | Columbus | 2 | |||||||||||||||||
| M1 | Washington | 4 | |||||||||||||||||
| Metropolitan Division | |||||||||||||||||||
| M2 | Pittsburgh | 2 | |||||||||||||||||
| M2 | Pittsburgh | 4 | |||||||||||||||||
| M3 | Philadelphia | 2 | |||||||||||||||||
| M1 | Washington | 4 | |||||||||||||||||
| P1 | Vegas | 1 | |||||||||||||||||
| C1 | Nashville | 4 | |||||||||||||||||
| WC | Colorado | 2 | |||||||||||||||||
| C1 | Nashville | 3 | |||||||||||||||||
| Central Division | |||||||||||||||||||
| C2 | Winnipeg | 4 | |||||||||||||||||
| C2 | Winnipeg | 4 | |||||||||||||||||
| C3 | Minnesota | 1 | |||||||||||||||||
| C2 | Winnipeg | 1 | |||||||||||||||||
| Western Conference | |||||||||||||||||||
| P1 | Vegas | 4 | |||||||||||||||||
| P1 | Vegas | 4 | |||||||||||||||||
| WC | Los Angeles | 0 | |||||||||||||||||
| P1 | Vegas | 4 | |||||||||||||||||
| Pacific Division | |||||||||||||||||||
| P3 | San Jose | 2 | |||||||||||||||||
| P2 | Anaheim | 0 | |||||||||||||||||
| P3 | San Jose | 4 | |||||||||||||||||
- Ajour pr. 5. juni 2018[8][9]
- Kodene til venstre er seeding, plassering i divisjon, ev. wildcard (WC). Wildcard-lagene kan ha spilt i den andre divisjonen innen samme conference i grunnspillet.
- Tallene til høyre står for antall seire i best av syv serien.
Stanley Cup-finalene[rediger | rediger kilde]
Finalen blir spilt best av 7 kamper, og er den første gangen disse to lagene møter hverandre i et sluttspill. Vegas er det første laget som kommer til Stanley Cup-finalen i sin første NHL-sesong siden St. Louis Blues ble tatt opp i 1967, men den gangen var de som nytt lag garantert finalespill. Dette er andre gangen Washington spiller finale, første gangen var da de tapte i fire kamper for Detroit Red Wings i 1998. Dette er første gang siden finalene i 2007 at denne går mellom to lag som ikke tidligere har vunnet Stanley Cup.
Vegas vant begge kampene da lagene møtte hverandre i grunnserien.
Vegas Golden Knights hadde flest poeng i grunnserien og var det høyest rangerte lag, og har hjemmekamp i kamp 1, 2, 5, mens Washington har hjemmekamp i kamp 3, 4 og 6.
Vegas er kvalifisert fra Western Conference, mens Washington fra Eastern Conference.
Alle klokkeslett er i Eastern Time (UTC-04:00).[9]
Kamper på datoer i kursiv ved behov
| 28. mai 2018 20:00 |
Vegas Golden Knights | 6 – 4 2 – 2, 1 – 1, 3 – 1 |
Washington Capitals | T-Mobile Arena |
| Referanse | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Marc-André Fleury | Målvakter | Braden Holtby | |||
| Colin Miller (07:15) PPG William Karlsson (18:19) Reilly Smith (23:21) Ryan Reaves (42:41) Tomáš Nosek (49:44) Tomáš Nosek (59:57) EN |
1 – 0 1 – 1 1 – 2 2 – 2 3 – 2 3 – 3 3 – 4 4 – 4 5 – 4 6 – 4 |
(14:41) Brett Connolly (15:23) Nicklas Bäckström (28:29) John Carlson (41:10) Tom Wilson | |||
| 4 min | Utvisninger | 4 min | |||
| 33 | Skudd på mål | 28 | |||
| 30. mai 2018 20:00 |
Vegas Golden Knights | 2 – 3 1 – 1, 1 – 2, 0 – 0 |
Washington Capitals | T-Mobile Arena |
| Referanse | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Marc-André Fleury | Målvakter | Braden Holtby | |||
| James Neal (07:58) Shea Theodore PPG (37:47) |
1 – 0 1 – 1 1 – 2 1 – 3 2 – 3 |
(17:27) Lars Eller (25:38) PPG Aleksandr Ovetsjkin (29:41) Brooks Orpik | |||
| 23 min | Utvisninger | 14 min | |||
| 39 | Skudd på mål | 26 | |||
| 2. juni 2018 20:00 |
Washington Capitals | 3 – 1 0 – 0, 2 – 1, 1 – 1 |
Vegas Golden Knights | Capital One Arena |
| Referanse | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Braden Holtby | Målvakter | Marc-André Fleury | |||
| Aleksandr Ovetsjkin (21:10) Jevgenij Kuznetsov (32:50) Devante Smith-Pelly (53:53) |
1 – 0 2 – 0 2 – 1 3 – 1 |
(43:29) Tomáš Nosek | |||
| 4 min | Utvisninger | 8 min | |||
| 26 | Skudd på mål | 22 | |||
| 4. juni 2018 20:00 |
Washington Capitals | 6 – 2 3 – 0, 1 – 0, 2 – 2 |
Vegas Golden Knights | Capital One Arena |
| Referanse | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Braden Holtby | Målvakter | Marc-André Fleury | |||
| T.J. Oshie PPG (09:54) Tom Wilson (16:26) Devante Smith-Pelly (19:39) John Carlson PPG (35:23) Michal Kempný (43:39) Brett Connolly PPG (58:51) |
1 – 0 2 – 0 3 – 0 4 – 0 4 – 1 4 – 2 5 – 2 6 – 2 |
(45:43) James Neal (52:26) Reilly Smith | |||
| 20 min | Utvisninger | 32 min | |||
| 23 | Skudd på mål | 30 | |||
| 7. juni 2018 20:00 |
Vegas Golden Knights | 3 – 4 0 – 0, 3 – 2, 0 – 2 |
Washington Capitals | T-Mobile Arena |
| Referanse | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Marc-André Fleury | Målvakter | Braden Holtby | |||
Nate Schmidt (29:40) David Perron (32:56) Relly Smith PPG (39:31) |
0 – 1 1 – 1 1 – 2 2 – 2 3 – 2 3 – 3 3 – 4 |
(26:24) Jakub Vrána (30:14) PPG Aleksandr Ovetsjkin (49:52) Devante Smith-Pelly (52:23) Lars Eller | |||
| 12 min | Utvisninger | 8 min | |||
| 31 | Skudd på mål | 33 | |||
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Graves, Will (31. mars 2018). «Penguins beat Canadiens 5-2 to clinch playoff berth». The News Tribune. Arkivert fra originalen 8. april 2018. Besøkt 13. april 2018.
- ^ Kaplan, Emily (27. mars 2018). «Vegas first to clinch playoff berth in inaugural season since '79-80». ESPN. ABC News. Besøkt 27. mars 2018.
- ^ Van Horn, Haley (5. april 2018). «Pacific Division Round-Up: California takes over the ‘yoffs». SB Nation. Vox Media, Inc. Arkivert fra originalen 6. april 2018. Besøkt 13. april 2018.
- ^ Boyd, Brendan (23. mars 2018). «DRW Game Recap, Game 74: Bye Bye Bye (Wsh 1, Det 0)». www.michigansportszone.com. Michigan Sports Zone. Arkivert fra originalen . Besøkt 13. april 2018. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. april 2018. Besøkt 13. april 2018.
- ^ Penguins repeat Stanley Cup with Game 6 win against Predators, nhl.com 12. juni 2017
- ^ «Standings 2017-2018». NHL.com. Besøkt 13. april 2018.
- ^ «Stanley Cup Playoffs format, qualification system». NHL.com. Besøkt 16. april 2014.
- ^ NHL resultater
- ^ a b Stanley Cup Playoffs, nhl.com
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
| Forrige: Stanley Cup-sluttspillet 2017 |
Stanley Cup- sluttspill |
Neste: Stanley Cup-sluttspillet 2019 |
 |
|   | |