Stanley Cup-sluttspillet 2013

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Stanley Cup-sluttspillet 2013 begynte 30. april 2013[1] etter at det avkortede grunnspillet i NHL ble avsluttet 27. april. Dette grunnspillet ble avkortet til 48 runder, etter en innledende arbeidskonflikt mellom partene med tilhørende lock out. Grunnspillet avgjorde hvilke lag som ble kvalifiserte og seedingen dem imellom. Siste og sjette kamp ble spilt 24. juni 2013.[1][2]

Tittelforsvarer var Los Angeles Kings som vant finaleserien 4-2 etter å ha vunnet den avgjørende kampen mot New Jersey Devils 6-1 i en hjemmekamp i Staples Center 11. juni 2012.

Kvalifiserte lag[rediger | rediger kilde]

Etter gjennomført grunnspill var 16 lag kvalifisert til sluttspillet. Ingen division-vinnere skal ha lavere seeding enn nr 3 i sin conference, og dersom flere lag ender på samme poengsum, skal de rangeres som følger: 1. gjennomsnittlig poengsum pr kamp, 2. flest vunnet kamper ved full tid, 3. flest poeng mot de andre lagene de ligger likt med, 4. beste målforskjell.

Kvalifiserte lag er:[3]

Eastern Conference[rediger | rediger kilde]

  1. Pittsburgh Penguins, vinner av Eastern Conference og Atlantic Division - 72 poeng
  2. Montreal Canadiens, vinner av Northeast Division - 63 poeng
  3. Washington Capitals, vinner av Southeast Division - 57 poeng
  4. Boston Bruins - 62 poeng
  5. Toronto Maple Leafs - 57 poeng
  6. New York Rangers - 56 poeng, 22 seiere
  7. Ottawa Senators - 56 poeng, 21 seiere
  8. New York Islanders - 55 poeng

Western Conference[rediger | rediger kilde]

  1. Chicago Blackhawks, vinner av Central Divison, Western Conference og Presidents' Trophy - 77 poeng
  2. Anaheim Ducks, vinner av Pacific Division - 66 poeng
  3. Vancouver Canucks, vinner av Northwest Division - 59 poeng
  4. St. Louis Blues - 60 poeng
  5. Los Angeles Kings - 59 poeng
  6. San Jose Sharks - 57 poeng
  7. Detroit Red Wings - 56 poeng
  8. Minnesota Wild - 55 poeng

Dette sluttspiller var det første siden 1996 hvor alle lagene i Original Six avanserte til sluttspillet samme år. Det var også første gang siden 2004 at to canadiske lag møtte hverandre i sluttspillet, og at det samlet var fire canadiske lag (Montreal, Ottawa, Toronto og Vancouver) som ble kvalifisert til sluttspillet, det meste siden 2006.

Sluttspill[rediger | rediger kilde]

Patrick Kane, vinneren Conn Smythe Trophy som mest verdifulle spiller i sluttspillet

I hver runde spilte det laget med høyest seeding i hver conference mot det lavest seedede, gjenværende laget. Det høyest seedede laget hadde hjemmebanefordel, mens i Stanley Cup-finalen var det laget med flest poeng fra grunnserien som hadde hjemmebanefordel.

Det spilles best av syv kamper, i følgende serie (for det høyst seedede laget): H-H-B-B-H-B-H, slik at det høyest seedede laget startet med to hjemmekamper.

  Conference kvartfinaler Conference semifinaler Conference finaler Stanley Cup finale
                                     
1  Pittsburgh Penguins 4     1  Pittsburgh Penguins 4  
8  New York Islanders 2     7  Ottawa Senators 1  


2  Montreal Canadiens 1 Eastern Conference
7  Ottawa Senators 4  
    1  Pittsburgh Penguins 0  
  4  Boston Bruins 4  
3  Washington Capitals 3  
6  New York Rangers 4  
4  Boston Bruins 4   4  Boston Bruins 4
5  Toronto Maple Leafs 3     6  New York Rangers 1  


  E4  Boston Bruins 2
(Lagene blir seedet på nytt etter første runde)
  W1  Chicago Blackhawks 4
1  Chicago Blackhawks 4     1  Chicago Blackhawks 4
8  Minnesota Wild 1     7  Detroit Rings 3  
2  Anaheim Ducks 3
7  Detroit Rings 4  
  1  Chicago Blackhawks 4
  5  Los Angeles Kings 1  
3  Vancouver Canucks 0  
6  San Jose Sharks 4   Western Conference
4  St. Louis Blues 2   5  Los Angeles Kings 4
5  Los Angels Kings 4     6  San Jose Sharks 3  
Ferdigspilt[4]
Tallene til venstre er seeding. Tallene til høyre står for antall seire i best av syv serien.

Stanley Cup-finalene[rediger | rediger kilde]

Finalen spilles best av 7 kamper. Chicago Blackhawks hadde flest poeng i grunnserien og var det høyest rangerte lag, og hadde hjemmekamp i kamp 1, 2, 5, mens Boston Bruins hadde hjemmekamp i kamp 3, 4 og 6. Første kamp ble spilt 12. juni og sjette og siste kamp 24. juni.

Dette var den syvende gangen disse to lagene møtes hverandre i sluttspillet. Bruins hadde vunnet fem av de seks tidligere møtene. Sist gang lagene møttes var i 1978, da Boston slo ut Chicago i kvartfinalen. De spilte ikke mot hverandre grunnspillet. Dette var 18. gangen Bruins spilte finale, og den første siden de vant i 2011 over Vancouver Canucks i syv kamper. Dette var 12. gangen Chicago Blackhawks spilte finale og den første siden de vant over Philadelphia Flyers i seks kamper i 2010.

Dette var første gangen siden 1979 at to lag fra Original Six møtte hverandre i finalen. Chicago Blackhawks ble kvalifisert fra Western Conference, mens Boston Bruins fra Eastern Conference.

Alle klokkeslett er i Eastern Time (UTC-04:00)

12. juni 2013
20:00
Chicago Blackhawks 4-3 (esd)
0-1, 1-1, 2-1, 0-0, 0-0, 1-0
Boston Bruins United Center
15. juni 2013
20:00
Chicago Blackhawks 1-2 (esd)
1-0, 0-1, 0-0, 0-1
Boston Bruins United Center
17. juni 2013
20:00
Boston Bruins 2-0
0-0, 2-0, 0-0
Chicago Blackhawks TD Garden
19. juni 2013
20:00
Boston Bruins 5-6 (esd)
1-1, 2-3, 2-1, 0-1
Chicago Blackhawks TD Garden
22. juni 2013
20:00
Chicago Blackhawks 3-1
1-0, 1-0, 1-1
Boston Bruins United Center
24. juni 2013
20:00
Boston Bruins 2-3
1-0, 0-1, 1-2
Chicago Blackhawks TD Garden

Statistikk[rediger | rediger kilde]

Poengtoppen[rediger | rediger kilde]

Spiller Lag K M P P +/– PIM
Krejci, DavidDavid Krejci Boston Bruins 22 9 17 26 +13 14
Kane, PatrickPatrick Kane Chicago Blackhawks 23 9 10 19 +7 8
Horton, NathanNathan Horton Boston Bruins 22 7 12 19 +20 14
Lucic, MilanMilan Lucic Boston Bruins 22 7 12 19 +12 14
Bickell, BryanBryan Bickell Chicago Blackhawks 23 9 8 17 +11 14
Sharp, PatrickPatrick Sharp Chicago Blackhawks 23 10 6 16 +1 8
Hossa, MarianMarian Hossa Chicago Blackhawks 22 7 9 16 +8 2
Malkin, JevgenijJevgenij Malkin Pittsburgh Penguins 15 4 12 16 -2 26
Letang, KrisKris Letang Pittsburgh Penguins 15 3 13 16 +2 8
Bergeron, PatricePatrice Bergeron Boston Bruins 22 9 6 15 +2 13

Målvakter[rediger | rediger kilde]

De beste fem målvaktene, basert på gjennomsnittlig mål mot (GAA) og redningsprosent, sortert på GAA.

Spiller Lag K V T S M GAA R% SO Min
Crawford, CoreyCorey Crawford Chicago Blackhawks 23 16 7 674 46 1.84 .932 1 1 503:54
Quick, JonathanJonathan Quick Los Angeles Kings 18 9 9 518 34 1.86 .934 3 1 099:00
Niemi, AnttiAntti Niemi San Jose Sharks 11 7 4 298 21 1.87 .930 0 673:07
Rask, TuukkaTuukka Rask Boston Bruins 22 14 8 761 46 1.88 .940 3 1 465:55
Vokoun, TomasTomas Vokoun Pittsburgh Penguins 11 6 5 345 23 2.01 .933 1 673:13
Lundqvist, HenrikHenrik Lundqvist New York Rangers 12 5 7 411 27 2.14 .934 2 756:15

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «NHL's 99-day schedule starts with 13 games Jan. 19». NHL.com. 12. januar 2013. Besøkt 11. april 2013. «Stanley Cup Playoffs begin: Tuesday, Apr. 30; Latest possible date for Stanley Cup Final: Friday, June 28» 
  2. ^ Kampreferat
  3. ^ NHL tabeller
  4. ^ NHL resultater

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige:
 Stanley Cup-sluttspillet 2012 
Stanley Cup-
sluttspill

Neste:
 Stanley Cup-sluttspillet 2014