Stanley Cup-sluttspillet 2014

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Stanley Cup-sluttspillet 2014 begynte 16. april 2014, og ble avsluttet 14. juni.

Tittelforsvarer var Chicago Blackhawks som vant finaleserien 4-2 etter å ha vunnet den avgjørende kampen mot Boston Bruins 2-3 i en bortekamp i TD Garden 24. juni 2013.

Kvalifisering[rediger | rediger kilde]

NHL etablerte en ny divisjonsinndeling fra 2013–2014-sesongen, hvor Eastern Conference består av 16 lag, fordelt med åtte lag i hver av de to divisjonene Atlantic Division og Metropolitan Division, mens den 14 lag store Western Conference er fordelt på de to divisjonene Pacific Division og Central Division med syv lag hver.

Som en følge av denne endringen, ble også kvalifiseringen til Stanley Cup-sluttspillet endret fra det tidligere conference-baserte kvalifiseringen til en divisjonsbasert kvalifisering. De tre beste lagene fra hver divisjon er kvalifiserte til sluttspillet i innen gjeldende conference. De resterende to sluttspillplassene i hver conference blir tildelt såkalte wildcard-vinnere, som er de to beste lagene i hver conference som ikke lyktes å få en sluttspillplass gjennom sin divisjon.

Kvalifiserte lag[rediger | rediger kilde]

For første gang siden 1973 var det bare et canadisk lag som ble kvalifisert til sluttspillet, nemlig Montreal Canadiens.[1]

Detroit Red Wings kvalifiserte seg til sluttspillet for 23. gang på rad, og er det laget av de deltakende som har vært med flest ganger på rad.[2] Bare Boston Bruins (29, 1968–1996), Chicago Blackhawks (28, 1970–1997), Montreal Canadiens (25, 1980–2004) og St. Louis Blues (24, 1971–1994) har flere etterfølgende deltakelser i sluttspillet.

Dallas Stars avsluttet NHLs tredje lengste fravær fra sluttspillet, da laget kvalifiserte seg for første gang på seks år.[3]

Columbus Blue Jackets kvalifiserte seg for andre gang i sin historie, etter å også ha deltatt i Stanley Cup-sluttspillet 2009[4] etter at laget ble tatt opp i NHL i 2000.[5]

Kvalifiserte lag:[6]

Eastern Conference[rediger | rediger kilde]

Atlantic Division
Metropolitan Division
Wild Cards

Western Conference[rediger | rediger kilde]

Central Division
Pacific Division
Wild Cards

Sluttspill[rediger | rediger kilde]

Sluttspillet ble spilt i et cupformat, hvor de to første rundene er innen hver divisjon, hvor wildcard-laget spiller mot divisjonsvinneren, og lag to og tre spiller mot hverandre. Vinnerne avanserte til neste runde som var en divisjonsfinale, og vinnerne av divisjonsfinalene gikk videre til conferencefinale. De to conferencevinnerne møtte hverandre i Stanley Cup-finalen.[7]

I de to første rundene hadde det høyest seedede laget hadde hjemmebanefordel, mens i conferencefinalene og i Stanley Cup-finalen var det laget med flest poeng fra grunnserien som hadde hjemmebanefordel.

Det ble spilt best av syv kamper, i følgende serie (for det høyst seedede laget): H-H-B-B-H-B-H, slik at det høyest seedede laget startet med to hjemmekamper.

  Divisjonsrunder Divisjonsfinaler Conferencefinaler Stanley Cup
                                     
   Boston Bruins 4  
   Detroit Red Wings 1  
  A1  Boston Bruins 3  
Atlantic Division
  A3  Montreal Canadiens 4  
   Tampa Bay Lightening 0
   Montreal Canadiens 4  
  A3  Montreal Canadiens 2  
Eastern Conference
  M2  New York Rangers 4  
   Pittsburgh Penguins 4  
   Columbus Blue Jackets 2  
  M1  Pittsburgh Penguins 3
Metropolitan Division
  M2  New York Rangers 4  
   New York Rangers 4
   Philadelphia Flyers 3  
  M2  New York Rangers 1
  P3  Los Angeles Kings 4
   Colorado Avalanche 3  
   Minnesota Wild 4  
  WC  Minnesota Wild 2
Central Division
  C3  Chicago Blackhawks 4  
   St. Louis Blues 2
   Chicago Blackhawks 4  
  C3  Chicago Blackhawks 3
Western Conference
  P3  Los Angeles Kings 4  
   Anaheim Ducks 4  
   Dallas Stars 2  
  P1  Anaheim Ducks 3
Pacific Division
  P3  Los Angeles Kings 4  
   San Jose Sharks 3
   Los Angeles Kings 4  
Ferdigspilt[8]
Kodene til venstre er seeding, plassering i divisjon, ev. wildcard (WC). Wildcard-lagene kan ha spilt i den andre divisjonen i grunnspillet.
Tallene til høyre står for antall seire i best av syv serien.

Stanley Cup-finalene[rediger | rediger kilde]

Finalen ble spilt best av 7 kamper. Los Angeles Kings hadde flest poeng i grunnserien og er det høyest rangerte lag, og hadde hjemmekamp i kamp 1, 2, 5, mens New York Rangers hadde hjemmekamp i kamp 3, 4 og 6. Første kamp ble spilt 4. juni og den siste kampen 14. juni (norsk tid) da Los Angeles avgjorde finaleserien i femte kamp.

New York Rangers hadde ikke vunnet Stanley cup siden 1994.

Dette var den tredje gangen disse to lagene møtte hverandre i sluttspillet, hvor Rangers hadde vunnet de første sluttspillmøtene. Sist gang lagene møttes var i 1981, da Rangers slo ut Kings i kvartfinalen. Kings vant Stanley Cup for første gang i 2012, mens Rangers har ikke vunnet siden 1994. I årets grunnserie van begge lagene to ganger.

Los Angeles Kings ble kvalifisert fra Western Conference, mens New York Rangers fra Eastern Conference.

Dette var første gang en nordmann vil delta i finalespillet, da Mats Zuccarello Aasen ble kvalifisert gjennom New York Rangers. Han scoret også mål i den andre finalekampen.

Alle klokkeslett er i Eastern Time (UTC-04:00)

4. juni 2014
20:00
Los Angeles Kings 3 - 2 (esd)
1-2, 1-0, 0-0, 1-0
New York Rangers Staples Center
7. juni 2014
19:00
Los Angeles Kings 5 - 4 (esd)
0-2, 2-2, 2-0, 0-0, 1-0
New York Rangers Staples Center
9. juni 2014
20:00
New York Rangers 0 - 3
0-1, 0-2, 0-0
Los Angeles Kings Madison Square Garden
11. juni 2014
20:00
New York Rangers 2 - 1
1-0, 1-1, 0-0
Los Angeles Kings Madison Square Garden
13. juni 2014
20:00
Los Angeles Kings 3 - 2 (esd)
1-0, 0-2, 1-0, 0-0, 1-0
New York Rangers Staples Center

Statistikk[rediger | rediger kilde]

Poengtoppen[rediger | rediger kilde]

De ti beste poengplukkerne rangert etter antall poeng. Ved samme antall poeng, rangeres de med flest scoringer først. ved samme antall poeng og scoringer, rangeres de med færrest kamper først. Ved fortsatt lik plassering, rangeres spillerne etter +/-, og tilslutt alfabetisk.[9]

Spiller Lag K M P P +/– PIM
Kopitar, AnzeAnze Kopitar Los Angeles Kings 26 5 21 26 +9 14
Carter, JeffJeff Carter Los Angeles Kings 26 10 15 25 +5 4
Williams, JustinJustin Williams Los Angeles Kings 26 9 16 25 +13 35
Gaborik, MarianMarian Gaborik Los Angeles Kings 26 14 8 22 +6 6
Kane, PatrickPatrick Kane Chicago Blackhawks 19 8 12 20 +5 8
Doughty, DrewDrew Doughty Los Angeles Kings 26 5 13 18 +2 30
Toews, JonathanJonathan Toews Chicago Blackhawks 19 9 8 17 +3 8
McDonagh, RyanRyan McDonagh New York Rangers 25 4 13 17 -1 8
Saad, BrandonBrandon Saad Chicago Blackhawks 19 6 10 16 +10 6
St. Louis, MartinMartin St. Louis New York Rangers 25 8 7 15 -5 2

Målvakter[rediger | rediger kilde]

De beste fem målvaktene, basert på gjennomsnittlig mål mot (GAA) og redningsprosent, sortert på GAA og med minst 420 minutter spilt. Kriteriene for å ble inkludert er i fet skrift. [10]

Spiller Lag K V T S M GAA R% SO Min
Rask, TuukkaTuukka Rask Boston Bruins 12 7 5 348 25 1.99 92,8 2 752:43
Lundqvist, HenrikHenrik Lundqvist New York Rangers 25 13 11 737 54 2.14 92,7 1 1 515:35
Price, CareyCarey Price Montreal Canadiens 12 8 4 358 29 2.36 91,9 1 738:46
Fleury, Marc-AndreMarc-Andre Fleury Pittsburgh Penguins 13 7 6 378 32 2.40 91,5 2 799:40
Crawford, CoreyCorey Crawford Chicago Blackhawks 19 11 8 590 52 2.55 91,2 1 1 223:50
Varlamov, SemjonSemjon Varlamov Colorado Avalanche 7 3 4 231 20 2.77 91,3 0 432:28

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Wanted: Playoff teams in Canada». ESPN. 11. april 2014. Besøkt 16. april 2014. 
  2. ^ «Detroit Makes Playoffs for 23rd Straight Season». Radio 570 WNAX. 10. april 2014. Besøkt 16. april 2014. 
  3. ^ Dixon, Schuyler (12. april 2014). «Daley, Stars Beat Blues 3-0, End Playoff Drought». ABC News. Besøkt 16. april 2014. 
  4. ^ «Johansen lifts Blue Jackets past Panthers, 3–2». Sports Illustrated. 12. april 2014. Besøkt 16. april 2014. 
  5. ^ «Blue Jackets History». Columbus Blue Jackets. Besøkt 16. april 2014. 
  6. ^ NHL tabeller
  7. ^ «Stanley Cup Playoffs format, qualification system». NHL.com. Besøkt 16. april 2014. 
  8. ^ NHL resultater
  9. ^ Playerstats nhl.com, besøkt 14. juni 2014
  10. ^ Goalies nhl.com, besøkt 14. juni 2014

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige:
 Stanley Cup-sluttspillet 2013 
Stanley Cup-
sluttspill

Neste:
 Stanley Cup-sluttspillet 2015