St. Paul kirkeruin i Macao

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ruinene etter den gamle jesuittkirken São Paulo i Macao

St. Paul kirkeruin i Macao, portugisisk: Ruinas de Igreja de São Paulo, kinesisk: 大三巴牌坊; pinyin: Dàsānbā Páifāng), er restene av en praktfull katolsk kirke oppe på en høyde i det sentrale Macao i Kina. Ruinene består av kirkens granittfasade, og regnes av mange som det ypperste monument over kristendommen i Asia. De falleferdige ruinene ble reddet fra nedrivning og restaurert mellom 1990 og 1995.

Fasaden kneiser på en liten høyde, med 66 trinn som leder opp til seg.

Kirken ble bygd av jesuittene, og stod ferdig i 1602. Den var tegnet av en italiensk jesuitt og mye av arbeidet ble utført av kinesiske håndverkere og av katolske flyktninger fra Japan.

Kirken var del av jesuittkollegiet i Macao, som ble Det fjerne Østens første universitet etter vestlig forbilde. Den hadde tre skip og var rikt kunstnerisk utsmykket.

Tegning av George Chinnery1800-tallet.

Da jesuittene ble utvist i 1762 ble den overlatt til byrådet og etterhvert overtatt av det militære og benyttet som forlegning. I 1835 brøt det ut brann i barakkenes kjøkken, og den raserte hele kirken slik at det nå bare er fasaden som står igjen.

Fasaden er rikt utsmykket, og kan leses som en de fattiges Bibel i stein, dvs. en fremstilling av sentrale kristne temaer for ikke lesekyndige. Fasaden har en inndeling i fem horisontale og ni vertikale felter. Feltene er videre inndelt i to avsnitt slik at de kan illustrere to teologiske nivåer av virkeliggjøringen av det guddommelige virke. De tre øverste avsnittene viser den triumferende kirke i Himmelen, som står over jordens historie. De to nedre nivåer anskueliggjør den stridende kirke i denne verden, med hellige og salige jesuitter, med kirker og troens festninger.

Kirkens gavlfront er kronet med en due som symboliserer Den hellige ånd og symbolene for sol og måne. Øvre nisje har Jesusbarnet omgitt av pasjonsverktøyene. Nedre nisje har Guds Mor Maria som sentralfigur, ledsaget av engler som priser hennes opptakelse til hummelen. Det er først på dette nivået, altså i Maria-etasjen, at fasaden når sin fulle bredde. På hver sin side er det bibelske motiver. Nest nærmest Maria og englene på hennes høyre hånd (venstre side for betrakteren) er et felt med Maria som Stella Maris (Havsstjernen). Feltet har en liten mariafigur som ledsager et skip: Det skal være kirkeskipet (guds folk på sin ferd) som loses av Maria gjennom syndens farefulle hav. På motsatt side av Maria er et felt der en kvinne trår på en syvhodet hydra, beskrevet på en innrisset kinesisk tekst ved dragens hale som Den hellige mor trår dragens hoder under fot. (Jamfør Åpenbaringsboken kapittel 12.) Fremstillingen av denne dragen er klart orientalsk inspirert.

Dessuten er det i bakkant av kirkeplanet, det vil si under kirkens innerste del, bevart en krypt, der det er oppbevart relikvier etter jesuitter og andre som døde martyrdøden i Japan eller Vietnam.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • César Guillén Nuñez: Macao's Church of Saint Paul: A Glimmer of the Baroque in China, Hong Kong, Hong Kong University Press, 2009